Veldig stressa valp alene hjemme

[AnonymBruker]

Jeg skrev en tråd her for litt siden om hvor sakte man bør øke hjemme-alene-treninga. Valpen vår er ca fire og en halv måned (kommer litt an på hvordan man regner, hvis man regner antall uker er han rundt fem). Han er en veldig eier-tilnyttet rase.

Vi har helt siden vi fikk ham og pga arbeidssituasjon ikke trengt å reise fra ham noe særlig. Dermed er det ikke så lenge siden vi begynte å være borte noe mer enn veldig kort tid. Nå er det også kun for å teste. Vi har hatt ham hjemme alene i rundt én time to ganger før, og i dag var tredje gang. Men vi vet han har vært i sofaen og revet ned litt ting fra hyller, så nå satte vi opp kamera og filma ham.

Han stressa nesten konstant hele timen.

Gikk fram og tilbake og hylte, peip og pistra. Slang seg mot den lukkede døra ut mot gangen. Hoppa opp i sofaen. Gikk OPPÅ stuebordet. Gikk mer rundt og rundt. Hoppa opp i en hylle utenfor kameravinkelen (men vi vet hvor han var siden det var avisutklipp derfra som var ødelagt utover gulvet). Hoppa i sofaen mange ganger. Han er ikke der når vi er hjemme. Sto i sofaen og tok tak i ting fra et hjørnebord og ødela det. Og HELE tiden peip og hylte han. Han la seg ned noen få sekunder, før det var opp igjen og vandre rundt. De siste fem minuttene før vi kom hjem var han stille.

Han hadde vært på lang tur med masse leking med en hel gjeng hunder før på dagen, og da dro vi hjem, ga ham mat, hvilte litt og gikk. Vi hadde på tven med radio. Vi ga ham noe å gnage på (kong pleier ikke å være nok, han pleier å slippe den med det samme vi går).

Det var så vondt å se ham sånn, så ulykkelig og så urolig. Hva kan vi gjøre for å gjøre dette bedre for ham? Har vi gått for fort fram ved å gjøre dette for sjelden? Har kanskje gått fra ham 1-2 ganger i uka. Og har vi begynt for sent? Det har vært litt tiltak å sette igang med det fordi vi ikke har egentlig trengt å dra fra ham, og det trenger vi egentlig ikke på mange måneder. Moren min passer ham hvis vi skal noe på kvelden.

Men vi vet jo at en dag må han lære seg å være alene. I mange timer. Og nå får han helt noia av en liten time. Må vi gå ned i tid? Opp i tid fordi det tok en time å roe seg? Er det normalt å hyle og stressse SÅ mye så lenge?

Stakkars lille vofsen, han er jo så flink og snill og super ellers, og roer seg overalt når vi er med. Men alene er tydeligvis veldig veldig ille. Vi trøster han ikke eller noe heller.

Var så vondt at han bare gikk rundt og hylte når vi vet hvor sliten han egentlig var.

Anonymous poster hash: e2457...b7d

[lillemeg90]

Når dere begynte med å gå fra han, hvor lenge var dere borte i begynnelsen?

[AnonymBruker]

Etter at vi fikk oss hund og fikk mer og mer erfaring, både med eget hundehold, men også gjennom kontakt med andre, litteratur osv. har vi skjønt at dette med alene hjemme er en vanskelig sak. Det første vi må ta inn over oss er at hunder er flokkdyr, og er rett og slett ikke skapt til å være alene.

Leser du om alene hjemme, så vi det rådet som går igjen være å TRENE hunden til dette. Og da starter man med sekunder, øker gradvis til 10 sekunder, 30 sekunder, 1 minutt, 2 minutt, 5 minutt etc. Og dette funker for mange. Men tro meg, for mange funker det IKKE. Jeg vet om folk som har trent på alene hjemme i månedsvis ved å bruke denne metoden. Til slutt har de gitt opp.

Man leser at man skal begynne treningen allerede når du får valpen i hus. Altså man skal begynne å trene en 8 uker gammel valp til å være alene i denne verden? Allerede her skurrer det for meg. Man har nettopp revet valpen vekk fra sin egen mor og sine kullsøsken som de var vant til å være sammen med 24 timer i døgnet gjennom lek og ikke minst når de sov sammen i en trygg klynge.

Jeg har etterhvert sett et mønster i vårt hundehold, og det har med alder å gjøre. Jo eldre hunden blir jo mer lærer den, jo mer skjønner den, og jo mer moden blir den. Personlig mener jeg å la en valp 4 måneder være hjemme alene i flere timer er feil. Man bør rett og slett vente til den er en del eldre.

Mange valper klarer nok helt fint å være alene hjemme i flere timer når den er 4-5 måneder, men å FORVENTE dette blir galt. Det blir det samme som å forvente at en hund skal være husren etter 4 måneder. Mange er det, men mange er ikke det.

Et annet punkt jeg har tenkt på er hvor mye vet vi om hunden er rolig eller ikke? At hunden piper behøver ikke å være noe annet enn at den kjeder seg og synes synd på seg selv, eller det kan være redsel eller angst. Stor forskjell. Mange hunder mistrives uten å lage lyd. At en hund bare ligger på plassen sin når den er alene hjemme, uten å lage lyd og ødelegge ting betyr ikke nødvendigvis at den er rolig og trygg....

Vår hund peip fryktelig da vi begynte med alene hjemme-treningen da den var 3-4 måneder. Vi fulgte "oppskriften" og det var nytteløst. Til slutt ga vi opp, og heldigvis har jeg en arbeidsplass hvor jeg kan ta med hunden. Og den lå på kontoret mitt på plassen sin og sov hele dagen. Vi begynte på nytt når den var 5 måneder. Fortsatt like nyttelåst. Men da den passerte 6-7 måneder skjedde det noe. Det var nesten som om den forstod at dette er noe den SKAL. Nå er den alene hjemme i ca. 3 timer før en av oss drar hjem og lufter den (igjen, heldige med kort vei til arbeidssted....) i lunsjen, ca. 10 minutter, før den er alene hjemme til barna kommer hjem fra skolen, ca. 2-3 timer senere. Fortsatt kan den finne på å pipe en del, men det skjønner den fort at er nytteløst, og sover stort sett hele tiden. Har en valpesikker gang på ca. 20 m2.

Men at hunden direkte trives med å være alene hjemme? Aldri i verden, og det vil den aldri gjøre heller, men er bare nødt til å godta det, og det er jo åpenbart at en hund på 7 måneder forstår dette bedre enn en hund på 10 uker.....

Anonymous poster hash: cb111...205

[AnonymBruker]

Når dere begynte med å gå fra han, hvor lenge var dere borte i begynnelsen?

I starten var det bare noen sekunder, og opp til fem minutter. Sånn lukke døra og åpne den igjen, lukke den, gå fem meter for å kaste søppel ned i sjakta og tilbake, gå ut, ta heisen ned, gå ut av heisen og inn igjen og opp. Så var det å ta heisen ned og sitte nede i kanskje et kvarter. Så en halvtime på nærbutikken.

Det gikk ganske lang tid mellom hver gang vi øvde, da. Nå har det vært 1 time tre ganger, og den siste fikk vi altså se hva han egentlig gjør.

Til AB:

Vi har også tenkt at å begynne supertidlig må være traumatisk for dem, så derfor har vi også drøya litt. Og dette med at det egentlig ikke er nødvendig. Jeg har dessverre veldig lang vei til jobb, men jeg jobber deltid, så er borte i ca seks timer. Han kan være med, men han har blitt veldig sliten de dagene han har vært det, så han pleier foreløpig å bli med én gang i uka. Samboeren har ikke begynt i jobb ennå, så da er det alltid noen hjemme.

Men det er fint å høre at du mener han vil lære mer jo eldre han blir. Men det er så fælt at det skal være så vanskelig før det går greit. Noen ganger skal vi jo noe som han ikke kan være med på uten at mine foreldre nødvendigvis kan stille opp hver eneste gang.

Bør man ta pause i tilvenningen? Gå tilbake til å være borte kort?

Vi vil jo at han skal være aller mest mulig sammen med oss, men at han også skal kunne klare å slappe av alene, legge seg og hvile, ikke bli hysterisk. En eller annen gang kommer vel begge til å være i full jobb, og vi kan dessverre ikke velge/søke jobb med utgangspunkt i å måtte ha med hunden de neste 10-15 årene.

Fint å høre at vi sannsynligvis ikke har gjort det verre for oss selv ved å vente med å la han være lenge alene. Syns det høres så brutalt ut å bare etterlate ham alene hele dagen når han er liten nå, og spesielt da han var bare en liten tass på ni-ti uker.

Anonymous poster hash: e2457...b7d

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen helt konkrete råd å komme med, gjerne basert på erfaringer? Vi har kjøpt grinder fra plantasjen nå, så vi kan hindre at han går oppi sofaen og kan få tak ting fra hjørnebordet.

Men hvordan bør vi gjøre prosessen nå?

* Begynne med helt korte intervaller igjen, som ut i et par minutter og tilbake?

* Gi det en pause på noen uker før vi prøver igjen?

* Fortsette økningen fordi det uansett tok én time før han roa seg ned?

* Kjøpe noe beroligende luktgreier til stikkontakten?

Vi klarer fint å få hverdagen til å gå rundt uten å måtte forlate ham, men det kommer jo ikke til å være mulig for alltid. Vil ikke at han skal utvikle skikkelig separasjonsangst, stakkar.

Som en tilleggsbekymring har vi naboene, vi bor i blokk, og volumet hans var høyt nok til at han i andre enden av gangen som virker nesten døv kommenterte at han hadde hørt det.

Anonymous poster hash: e2457...b7d

[AnonymBruker]

Man skal egentlig begynne så tidlig som mulig, men kort tid av gangen i begynnelsen. Man skal begynne med noen få minutter, så øke gradvis (gå til postkassa, til butikken osv). Man skal ikke plutselig la den være alene hele dagen.

Den har nok separasjonsangst. Da vil det forverres av skrekkoplevelser som å være alene lenge, men noen ganger bedrer det seg med alderen. Min hund ødela en del ting (selv om hun ikke har separasjonsangst) av kjedsomhet inntil hun var 1,5 år. Etter dette har hun ødelagt svært lite. Men hun trenger aldri å være alene mer enn 4-5 timer.

Anonymous poster hash: a509c...490

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen helt konkrete råd å komme med, gjerne basert på erfaringer? Vi har kjøpt grinder fra plantasjen nå, så vi kan hindre at han går oppi sofaen og kan få tak ting fra hjørnebordet.

Men hvordan bør vi gjøre prosessen nå?

* Begynne med helt korte intervaller igjen, som ut i et par minutter og tilbake?

* Gi det en pause på noen uker før vi prøver igjen?

* Fortsette økningen fordi det uansett tok én time før han roa seg ned?

* Kjøpe noe beroligende luktgreier til stikkontakten?

Vi klarer fint å få hverdagen til å gå rundt uten å måtte forlate ham, men det kommer jo ikke til å være mulig for alltid. Vil ikke at han skal utvikle skikkelig separasjonsangst, stakkar.

Som en tilleggsbekymring har vi naboene, vi bor i blokk, og volumet hans var høyt nok til at han i andre enden av gangen som virker nesten døv kommenterte at han hadde hørt det.Anonymous poster hash: e2457...b7d

Kjøp noe beroligende. Ikke gi det opphold, det vil bare komme tilbake for full styrke nårdere prøver igjen. Begynn heller med korte opphold, og øk gradvis. Så hunden lærer at det ikke er farlig å være alene. For å øke følelsen at det er helt allroght å være alene, gi han en kong med litt godbiter, sånn at han må jobbe litt for å gå den ut. Da har han noe å konsentrere seg om, annet enn separasjonsangsten. Ta frem noe. Leker han kun får når han er alene hjemme. Jeg åleier å gi min hunn en "tannstikke" for hunder, så hun gleder seg alltid til at jeg skal gå, for da får hun den

Anonymous poster hash: a509c...490

[AnonymBruker]

Beroligende duft til stikkontakt, mente jeg

Anonymous poster hash: a509c...490

[AnonymBruker]

Gå korte turer ut og inn gjennom hele dagen og tren litt hver dag. Gi han noe å tygge på eller spise slik at han er opptatt til dere kommer tilbake. Øk veldig gradvis og varier intervallene både opp og ned (feks 1min, 2 min, 1min, 3 min, 2min, 1 min). Ellers er det riktig av dere å slite han ut før dere går, det vil hjelpe. Noen hunder blir roligere om du begrenser aksjonsradusen deres feks med å lukke dører til soverom/kjøkken eller gi han et mindre rom å være på, film ham og se. Kan han være alene på et rom mens dere er et annet sted i leiligheten? Noen hunder blir helt hysterisk om de hører deg er et annet sted og da ville jeg ikke trent på det, men om han virker relativt rolig kan dere trene på å være på et rom mens dere er i et annet rom over korte perioder, så kan dere begynne å gå ut. Da er det viktig at dere går tilbake til ham før han begynner å pipe.

DAP (fermoner, finnes både som halsbånd og sånn ting man har i stikkontakten) kan virke beroligende, men jeg tror det tar litt tid før det fungerer.

Anonymous poster hash: f0b3b...208

[Gjest Badabing]

Vi har hatt en hund med separasjonsangst før, så vi var ekstremt nøye nå.

Begynte med kun veldig korte periode hvor vi gikk ut og inn. Brukte en del kong som vi fylte med frossen leverpostei. Da hadde hun det så travelt med den at hun nesten ikke registrerte at vi dro. Hun hadde også andre leker tilgjengelig. Men vi var alltid borte veldig kort tid. Brukte vel nesten en måned på å fly ut og inn før vi så økte mer og mer på. Nå bryr hun seg ikke om at vi drar.

En annen ting var at vi ikke gjorde et nummer ut av å dra. Med den forrige sa vi liksom hadet når vi skulle på jobb, og var stor stas når vi kom hjem. Nå gjorde vi ingenting ut av dette, men hadde hun dratt puter utover osv, overså vi bare, mens når hun hadde vært snill fikk hun godbit.

Det er vanskelig å si om det har noe å si. Mange sier jo at de ikke skjønner når de har gjort noe galt, men vi har kun brukt positiv hverdagslydighet på vår, og hun hang likevel med hodet og liksom skammet seg da hun hadde revet i stykker en avis.

Noe skjedde jo, men omtrent da hun fylte året, så var det også slutt på rampestrekene. Og det var ikke noe hyling, som det var med vår forrige. Vi trente mye da også, men det er mye lettere å forebygge enn å avvenne...

Endret 16. september 2013 av Badabing

[AnonymBruker]

Man skal egentlig begynne så tidlig som mulig, men kort tid av gangen i begynnelsen. Man skal begynne med noen få minutter, så øke gradvis (gå til postkassa, til butikken osv). Man skal ikke plutselig la den være alene hele dagen.

Den har nok separasjonsangst. Da vil det forverres av skrekkoplevelser som å være alene lenge, men noen ganger bedrer det seg med alderen. Min hund ødela en del ting (selv om hun ikke har separasjonsangst) av kjedsomhet inntil hun var 1,5 år. Etter dette har hun ødelagt svært lite. Men hun trenger aldri å være alene mer enn 4-5 timer.

Det første der har vi gjort. Men det er godt mulig vi brukte for lang tid. Vi brukte vel omtrent to uker på å komme opp i fem-ti minutter. Og da gjorde vi veldig mye sånt, ut på gangen, ned til postkassa, ut på gangen osv. Det jeg mistenker at vi har gjort feil er at vi har etter den fasen der med veldig korte intervaller, har gjort det for sjelden. Når det kan gå én uke eller mer mellom hver gang han er alene i det hele tatt glemmer han kanskje at det går an å være alene?

Har også hørt at det er verre for dem med veldig veldig korte pauser fordi de da ikke rekker å roe seg før man er tilbake, men samtidig tok det jo én time nå.

Ser for meg separasjonsangst som mer at de løper krakilsk rundt og river ned ting, biter på alt og er hysteriske? Han "bare" går hvileløst rundt og de tingene han reiv ned var det vi som var for dårlige til å rydde vekk. Samtidig er han aldri i sofaen ellers, så han prøvde jo å aktivisere seg selv for å dempe redselen.

Kjøp noe beroligende. Ikke gi det opphold, det vil bare komme tilbake for full styrke nårdere prøver igjen. Begynn heller med korte opphold, og øk gradvis. Så hunden lærer at det ikke er farlig å være alene. For å øke følelsen at det er helt allroght å være alene, gi han en kong med litt godbiter, sånn at han må jobbe litt for å gå den ut. Da har han noe å konsentrere seg om, annet enn separasjonsangsten. Ta frem noe. Leker han kun får når han er alene hjemme. Jeg åleier å gi min hunn en "tannstikke" for hunder, så hun gleder seg alltid til at jeg skal gå, for da får hun den

Anonymous poster hash: a509c...490

Vi har gitt ham noe å spise på hver gang, fra detasticx til oksepenis til kong med masse godt oppi. Dessverre virker det som at ingenting er spennende nok når vi går. Ting han vanligvis kaster seg over slipper han i full fart før han kaster seg mot døra.

Gå korte turer ut og inn gjennom hele dagen og tren litt hver dag. Gi han noe å tygge på eller spise slik at han er opptatt til dere kommer tilbake. Øk veldig gradvis og varier intervallene både opp og ned (feks 1min, 2 min, 1min, 3 min, 2min, 1 min). Ellers er det riktig av dere å slite han ut før dere går, det vil hjelpe. Noen hunder blir roligere om du begrenser aksjonsradusen deres feks med å lukke dører til soverom/kjøkken eller gi han et mindre rom å være på, film ham og se. Kan han være alene på et rom mens dere er et annet sted i leiligheten? Noen hunder blir helt hysterisk om de hører deg er et annet sted og da ville jeg ikke trent på det, men om han virker relativt rolig kan dere trene på å være på et rom mens dere er i et annet rom over korte perioder, så kan dere begynne å gå ut. Da er det viktig at dere går tilbake til ham før han begynner å pipe.

DAP (fermoner, finnes både som halsbånd og sånn ting man har i stikkontakten) kan virke beroligende, men jeg tror det tar litt tid før det fungerer.

Anonymous poster hash: f0b3b...208

Han har bare stue og kjøkken å være på, døra er lukket ut til gang/bad og soverom. Og når han hylte i en time hadde han vært på lang tur og lekt masse med en gjeng andre hunder i omtrent én time. Derfor trodde vi han skulle være utslitt og sove, men det virka ikke som det hjalp i det hele tatt.

Han kan til en viss grad være et sted mens vi er et annet. Han klarer å være på balkongen, men han vil helst se oss. Hvis han ligger på kjøkkenet og vi går til stua følger han etter. Vi kan ta en dusj eller vaske soverommet uten at han er med inn. Men han piper litt.

Nå for eksempel. Jeg ga han mat og sitter i sofaen. Samboer går litt fram og tilbake mellom bad og soverom. Han roer seg ikke med maten og følger etter fra rom til rom. Når samboer setter seg ned med frokosten spiser han.

Vi har hatt en hund med separasjonsangst før, så vi var ekstremt nøye nå.

Begynte med kun veldig korte periode hvor vi gikk ut og inn. Brukte en del kong som vi fylte med frossen leverpostei. Da hadde hun det så travelt med den at hun nesten ikke registrerte at vi dro. Hun hadde også andre leker tilgjengelig. Men vi var alltid borte veldig kort tid. Brukte vel nesten en måned på å fly ut og inn før vi så økte mer og mer på. Nå bryr hun seg ikke om at vi drar.

En annen ting var at vi ikke gjorde et nummer ut av å dra. Med den forrige sa vi liksom hadet når vi skulle på jobb, og var stor stas når vi kom hjem. Nå gjorde vi ingenting ut av dette, men hadde hun dratt puter utover osv, overså vi bare, mens når hun hadde vært snill fikk hun godbit.

Det er vanskelig å si om det har noe å si. Mange sier jo at de ikke skjønner når de har gjort noe galt, men vi har kun brukt positiv hverdagslydighet på vår, og hun hang likevel med hodet og liksom skammet seg da hun hadde revet i stykker en avis.

Noe skjedde jo, men omtrent da hun fylte året, så var det også slutt på rampestrekene. Og det var ikke noe hyling, som det var med vår forrige. Vi trente mye da også, men det er mye lettere å forebygge enn å avvenne...

Ja, vi overser alltid om han har gjort noe "galt" mens vi var borte. For det første husker jo ikke han det, og for det andre er vi veldig opptatt av å trene ham positivt.

Kong har vi som nevnt prøvd, men med frossen leverpostei har vi ikke testa. Vi må vel finne den ene drømmematen som ikke kan motstås.

Kan det være at han har glemt det mellom hver gang han er alene siden vi har øvd så sjelden? Altså, vi har gått veldig sakte fram, men siden det kunne gå mange dager mellom hver gang kan han kanskje ha glemt det? Må vi øve daglig?

Kort oppsummert av hva vi har gjort:

- Et par mintutter av gangen, økt opp til en halvtime, tre kvarter, én time til slutt, men øvd veldig sjelden.

- Hatt på radio med musikk

- Gitt ham noe å spise på, som slutter å være interessant når hans skjønner vi skal gå.

- Ikke tatt avskjed, bare gått ut.

Han er veldig opptatt av oss, at vi skal være her og helst på samme sted. Når den ene går piper han en stund før han roer seg igjen.

Anonymous poster hash: e2457...b7d

[Gjest Badabing]

Dere må definitivt trene oftere enn det der, ja. Ellers høres det fint ut. Anbefaler som sagt at dere kjøper en kong som dere fyller med leverpostei eller lignende og putter i fryseren. Den slår alt av godbiter. Og i starten bør han ikke rekke å fullføre den før dere er tilbake.

[AnonymBruker]

Ok. Da har vi begynt i dag på null igjen. Ut på gangen 10 sekunder og opp med døra igjen. Han fikk en oksestrupe og kom byksende og overlykkelig med den i munnen da vi åpna igjen. Så gikk det noen timer og jeg gikk en liten tur med han. Da vi kom inn igjen slapp jeg ham inn, lukka døra til gangen og ut, telte ca tjue sekunder og opp igjen med døra og lot som ingening. Ingen piping, men virker som han er redd jeg skal forsvinne, for nå ligger han helt innti føttene mine, noe han gjorde helt i starten da han kom hit ni uker gammel.

Og vi som syns det hørtes så koselig ut med en rase som er veldig knytta til eierne sine...!

Det får ta den tiden det tar, da. Vi har i alle fall mulighet til å bruke mange mange uker på å øve. Så får vi begynne å sette opp grindene når vi skal være borte i mer enn ti minutter.

Vi har flere forskjellige konger, så da er det vel bare å fylle opp med ting som smaker godt. Håper det kan være noe som faktisk opprettholder interessen selv om vi går. Før har han bare latt kongen ligge.

Anonymous poster hash: e2457...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2013 den 13.01):

Ok. Da har vi begynt i dag på null igjen. Ut på gangen 10 sekunder og opp med døra igjen. Han fikk en oksestrupe og kom byksende og overlykkelig med den i munnen da vi åpna igjen. Så gikk det noen timer og jeg gikk en liten tur med han. Da vi kom inn igjen slapp jeg ham inn, lukka døra til gangen og ut, telte ca tjue sekunder og opp igjen med døra og lot som ingening. Ingen piping, men virker som han er redd jeg skal forsvinne, for nå ligger han helt innti føttene mine, noe han gjorde helt i starten da han kom hit ni uker gammel.

 

Og vi som syns det hørtes så koselig ut med en rase som er veldig knytta til eierne sine...!

 

Det får ta den tiden det tar, da. Vi har i alle fall mulighet til å bruke mange mange uker på å øve. Så får vi begynne å sette opp grindene når vi skal være borte i mer enn ti minutter.

 

Vi har flere forskjellige konger, så da er det vel bare å fylle opp med ting som smaker godt. Håper det kan være noe som faktisk opprettholder interessen selv om vi går. Før har han bare latt kongen ligge.

 

Anonymous poster hash: e2457...b7d

 

Hvordan gikk det med denne problemstillingen til slutt, ts? Vet tråden er gammel men skader ikke å høre.

Anonymkode: ae0b7...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvordan gikk det med denne problemstillingen til slutt, ts? Vet tråden er gammel men skader ikke å høre.

Anonymkode: ae0b7...2c5

Denne hunden må jo være 11 år nå om den fortsatt lever. 

Anonymkode: 29f6d...e95