Skuffet over mannen under graviditeten

[AnonymBruker]

Jeg er 25 uker på vei og har ganske plagsom bekkenløsning. Det er veldig vanskelig å gå, og jeg sliter en del om natten. Men jeg jobber fortsatt 100 prosent.

Mannen gleder seg til babyen kommer, vi snakker mye om barnet og fremtiden og han er følelsesmessig engasjert. Men han tar ikke i noe ekstra tak hjemme, enda jeg har bedt ham om det.

Når jeg konfronterer ham blir han sur og påstår at jo da, han gjør masse og han gjør såvisst mer enn før. Og det er jo bare for meg å si fra, så skal han selvsagt gjøre alt jeg ber om. Men det er bare ord. Jeg har ramset opp mange oppgaver og prosjekter som jeg gjerne vil ha ferdig til barnet kommer, og jeg blir bare mer og mer stresset etter som tida går og han ikke starter på noen av dem. Om et par måneder er jeg neppe selv i form til å male og omorganisere skap før det nye livet kommer.

Det som er ekstra provoserende, er at jeg jobber mer enn ham. Han skiftjobber uregelmessig og har langt mer fri enn meg. I dag ble jeg regelrett forbannet da han klagde over hvor sliten han var etter å ha være på jobb én dag denne uka! Mens jeg, som jobber 100 prosent og har bekkenløsning, fortsatt må ta hovedansvaret for husarbeidet. Og du er sliten, er du morsom?

I tillegg føler jeg ikke at jeg får den helt store sympatien for hvor tungt det er å være gravid. Det blir litt sånn "klapp på hodet, dakar deg", uten reell empati. Får ofte en følelse av at han synes jeg klager og overdriver, og flere ganger har han poengtert at "sånn har han også hatt det". What? Er dette en konkurranse? Akkurat sånne smerter og plager har du også hatt ... da DU var gravid, eller?

Flere som sliter med lignende problemer?

Anonymous poster hash: 91794...6ec

Anonymous poster hash: 91794...6ec

[Gjest Solstråla88]

Vil du låne mannen min?? Han kan vaske klær, tørke støv, støvsuge, skifte på sengene, henge opp tøy, vaske gul, og det beste av alt, han er kokk, så han kan definitivt diske opp med god mat! Her i huset deler vi det 50/50. Jeg makter ikke ta alt alene, ikke han heller.. Jeg ville tatt en skikkelig alvorsprat, eller bare ikke gjøre noen verdensting

[AnonymBruker]

Vil du låne mannen min?? Han kan vaske klær, tørke støv, støvsuge, skifte på sengene, henge opp tøy, vaske gul, og det beste av alt, han er kokk, så han kan definitivt diske opp med god mat! Her i huset deler vi det 50/50. Jeg makter ikke ta alt alene, ikke han heller.. Jeg ville tatt en skikkelig alvorsprat, eller bare ikke gjøre noen verdensting

Begge deler er forsåvidt forsøkt. Alvorspraten ender som regel opp i krangling, eller i at han lover å forbedre seg, noe som aldri skjer. Å ikke gjøre noe har dessverre vært alternativet den siste tiden, rett og slett fordi jeg er for sliten til å gjøre like mye husarbeid som før. Men jeg blir jo bare deppa og frustrert av å ha det skittent og rotete rundt meg

Men først og fremst er jeg vel skuffet og lei meg fordi han er så egoistisk og viser så lite omtanke for hvordan jeg har det.

Anonymous poster hash: 91794...6ec

[Gjest oreokaka]

Håper virkelig det ordner seg! Ikke greit å ha det slik.
Forresten, lykke til videre med graviditeten!

[AnonymBruker]

Du har ikke fått symptomer på "manic nesting" da? (du kan google hva det er, hvis du ikke vet)

Anonymous poster hash: fa13b...ca4

[AnonymBruker]

Ja, hva er det med menn som skal konkurrere om hvem som har det værst?

Jeg er riktig nok ikke gravid, men flere ganger da jeg har stått opp gry tidlig å vært på skolen, så på jobb og kommet hjem rundt 23.30-00-00. Min samboer som ikke har forelesning hver dag, har da fri denne dagen og klager støtt å stadig at han er sååå sliten den dagen, da jeg kommer hjem fra jobb å holder på å "dø". Ikke er noe husarbeid gjort, så dette starter jeg med, for å provosere! Hjelper ikke si noe heller, for han kan jo også være sliten av å ligge på sofaen hele dagen..... Menn altså.

Håper det ordner seg for deg, du klarer dette!

Anonymous poster hash: 8e8a5...0d3

[AnonymBruker]

lag en "honey do" liste. skriv det som må gjøres såå krysser han av når han har gjort det.

Anonymous poster hash: d0a9b...691

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at du i det hele tatt har gidda å ha hovedarbeidet for husarbeidet, dette er jo noe man skal dele på uansett om man har bekkenløsning eller ei.

Det er bare å stå på krava og krangle på til det går igjennom. Skriv lister og får han til å krysse av. Gi beskjed om det ikk er godt nok.

Anonymous poster hash: 1ad07...610

[AnonymBruker]

Du har ikke fått symptomer på "manic nesting" da? (du kan google hva det er, hvis du ikke vet)

Anonymous poster hash: fa13b...ca4

Har aldri hørt uttrykket, men trenger vel ikke google for å tippe Nei, jeg tror ikke det. Har knapt kjøpt inn noe til babyen ennå og har ingen vanvittige planer. Men det er jo en del ting man må gjøre av omorganisering i en liten leilighet og en del ting man må skaffe før en baby kommer.

TS

Anonymous poster hash: 91794...6ec

[AnonymBruker]

Håper virkelig det ordner seg! Ikke greit å ha det slik.

Forresten, lykke til videre med graviditeten!

Takk for støtten Fint å finne det på KG i hvert fall. TS

Anonymous poster hash: 91794...6ec

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at du i det hele tatt har gidda å ha hovedarbeidet for husarbeidet, dette er jo noe man skal dele på uansett om man har bekkenløsning eller ei.

Det er bare å stå på krava og krangle på til det går igjennom. Skriv lister og får han til å krysse av. Gi beskjed om det ikk er godt nok.

Anonymous poster hash: 1ad07...610

Dette med husarbeid har vært en issue gjennom hele forholdet. Han har forbedret seg og gjør riktig nok en del faste oppgaver uten at jeg ber om det, men det er ikke nok, hovedtyngden ligger fortsatt på meg. Èn ting er det at han ikke rydder og vasker, men dessverre er det også sånn at jeg er den som oftest drar fram skrujernet og fikser på ting i leiligheten.

Ærlig talt hadde jeg slått meg delvis til ro med at dette er livet mitt. Jeg elsker ham jo og tror dessverre aldri jeg kommer til å forandre ham, så jeg har nærmest bestemt meg for at jeg kan jeg leve med å alltid måtte gjøre mest og alltid måtte nagge ham for å få ham til å gjøre mer.

Men akkurat nå kjenner jeg at det blir for mye for meg, og at jeg rett og slett blir deprimert og utmattet av å ha det sånn.

TS

Anonymous poster hash: 91794...6ec

[Schadenfreude]

Hva med når babyen kommer? Det blir ikke bedre av seg selv og det vil garantert bli en skikkelig utfordring med baby på utsiden.

Ta med deg mannen til familievernskontoret allerede nå og få hjelp til å snakke bedre sammen. Da står dere bedre rustet når babyen kommer og dere vil få bedre forståelse for HVORDAN dere bør snakke sammen for å gjøre dere forstått uten å trampe på tær.

[AnonymBruker]

Når jeg ser et slikt innlegg så tenker jeg, gud hvor heldig jeg er som har en så flink mann som jeg har.

Hadde min mann ikke gjort like mye i huset som meg, så hadde jeg aldri engang gidda tenke på å være sammen med han eller få barn med han.

Anonymous poster hash: 56321...7a1

[Sushi]

Men som du sier så var jo sånn før du ble gravid også? Hvorfor tror alle at mannen skal forandre seg og plutselig bli en supermann som gjør husarbeid av seg selv bare man får barn? Man må jo velge en mann som gidder å ta sin del av arbeidet (og tar det som en selvfølge)! Eventuelt får man bare leve med det, men da blir det jo krise når den som gjør alt plutselig er syk.

Håper virkelig han skjerper seg, for dette blir ikke enklere etter at barnet er født. Støtter forslaget om familievernkontor.

[Yesterday]

Ta han med deg til jordmora. Jeg har iallefall fått streng beskjed av min jordmor at jeg ikke skal støvsuge, vaske gulv og gjøre annet som er vondt for mitt bekken, har hatt bekkensmerter siden uke 8 og er 35 uker i morgen. Jeg måtte ikke ta samboer med til jordmora da han hører på meg og gjør det jeg ikke kan.

Hjelper det så har du iallefall hjelp ut svangerskapet. Hjelper det ikke så prat med han, sett deg ned med han i sofaen og prat uten tv eller annet som forstyrrer og avleder han. Eller gjør dette før du drar han med til jordmora.

Hjelper ikke noe så får du vurdere om det er greit å ha det sånn, el ta han med til fam.vernkontoret som andre har nevnt.

[AnonymBruker]

Jeg pleier ikke å kommentere så mye her inne, men nå måtte jeg. Du sier at mannen var sånn før du ble gravid og hadde slått deg til ro med det, HVORFOR tror du da det skal endre seg fordi du er gravid?

Og NEI, det er ikke sånn at alle deler husarbeidet 50/50, for noe tull. Flere og flere gjør det men ikke hos alle så det er slett ingen grunn til ikke å få barn med noen som en her skriver.

Jeg gjør det aller meste av husarbeidet her hjemme, jeg jobber 100 prosent og vi har 3 barn. I gjengjeld er mannen min veldig flink med barna og kjører og organiserer mye fritidsinteresser. Jeg kunne sikkert mast og krangla om at han skulle gjøre masse mer, men fra tidlig i forholdet har det vært slik og som deg TS så har jeg akseptert det. Svangerskapene har vært et h.... pga hyperemesis, forgiftning og div, men vi har kommet gjennom odet også.

Enten må du akseptere det TS eller du må sette et ultimatum.

Men det går fint ann å ha baby og barn og samtidig gjøre husarbeid, man får bare ikke så mye tid på sofan til å glane på tv..

Anonymous poster hash: 8d93f...33f

[AnonymBruker]

Mener dere seriøst at man skal dra med mannen til familivernkontoret pga husarbeid? Får man virkelig time der av den grunn??

Anonymous poster hash: 8d93f...33f

[Yesterday]

Mener dere seriøst at man skal dra med mannen til familivernkontoret pga husarbeid? Får man virkelig time der av den grunn?? Anonymous poster hash: 8d93f...33f

Når det er snakk om mulig samlivsbrudd og barn inni bildet så ja. Uten barn, nei.

[AnonymBruker]

Når det er snakk om mulig samlivsbrudd og barn inni bildet så ja. Uten barn, nei.

TS skriver jo at hun har slått seg til ro med dette og nevner vel ikke samlivsbrudd i det hele tatt?? bare skuffet over mannen under svangerskap står det.

Anonymous poster hash: 8d93f...33f

[Yesterday]

TS skriver jo at hun har slått seg til ro med dette og nevner vel ikke samlivsbrudd i det hele tatt?? bare skuffet over mannen under svangerskap står det. Anonymous poster hash: 8d93f...33f

Kanskje hun ikke tenker på brudd men hadde hun virkelig slått seg til ro med dette så hadde hun ikke skrevet hovedinnlegget. Og hun må jo ikke følge rådene hun får.