FORVIRRA UNGDOM: hva skal jeg gjøre til neste år?

[AnonymBruker]

Det er ikke lenge til vi i tredje klasse på studiespesialisering må ta et valg i forhold til hva vi vil videre.

For min del står det mellom:

- Ett år på folkehøgskole med friluftsliv og trening

- Medisin

- Et sivilingeniørstudie

(Hvis jeg velger folkehøgskole, vil jeg selvsagt studere etterpå.)

Lege:

+ Jeg får jobbe med folk ( og det passer meg!)

+ Følelsen av å bidra til noe positivt som gjør en forskjell i menneskers liv

+ Etter hvert bra lønn

+ Jeg er litt helsefreak, så sånn sett passer studiet meg interessemessing

+ Jeg kan få meg jobb på bygda

- Har hørt at det er et svært hardt studie, og at man har minimalt med fritid?

- Lang utdannelse

- Stort ansvar, kommer jeg til å få sove om natten? Hva om jeg gjør noe feil? Kommer triste skjebner til å prege hverdagen min?

- Ugunstige arbeidstider (natt, høytider, osv.)

- Synes å ha hørt at det utdannes flere leger enn det er bruk for i dag?

- Mindre tid til trening og andre interesser

Sivilingeniør:

+ Ett år kortere utdannelse i forhold til legeutdannelse

+ Høyere startlønn+ høyere lønn i forhold til ansvar og arbeidsmengde?

+ Sikret jobb

+ Får bruke evnene mine i matte og fysikk i større grad enn som lege

+ Litt mer 8 til 16-jobb, som gjør at jeg får mer tid til eventuell familie og interesser?

+ For min del kanskje en litt mindre tidkrevende utdanning, da du slipper å lese like mye som på medisin. Regner med det er mer jobbing med og læring av mattematikk? (Dette er noe jeg egentlig ikke kan si så mye om.)

- Litt mindre interessant for en helsefreak (jeg trives forsåvidt med å regne matte, men det er jo ikke interessen min...)

- Får ikke være i kontakt med folk på samme måte

- Føler kanskje ikke at det du gjør er så viktig

- Kanskje jeg kommer til å støve ned på et kontor alene? Jeg er veldig sosial av meg, så det ville vært krise!

Oppå alt dette kommer det et tredje spørsmål:

Skal jeg gå et år på videregående først?

+ Får slappe av et helt år uten noen form for press

+ Drive kun med det som interesserer meg

+ Lade opp til videre utdanning

+ Treffe nye folk med samme interesse (Det gjør jeg vel forsåvidt når jeg begynner å studere også.)

+ Får reise til et helt nytt sted i landet

- Det tar lengre tid før jeg er ferdig med utdannelse og kommer ut i jobb

- Det vil koste meg i overkant av 50 000

Hvis jeg skal bli lege, så vil det kanskje lønne seg å begynne rett etter videregående, da utdanningen er så lang? Hva mener dere om dette? Hvis jeg skal begynne på medisin etter et år på folkehøgskole, er jeg ikke ferdig utdannet før jeg er 27 og et halvt år. Da synes jeg egentlig det er på høy tid å komme seg ut i lønnet arbeid...

Kjenner dere noen leger som tok et år på folkehøgskole før de begynte på studiene? Egentlig frister det å begynne å studere med en gang, dere vet: OPP OG FRAM! Sånn er det bare. Men så frister det også veldig med et "friår"!

Har dere erfaringer med noen av studiene? Har f.eks. hørt om mange leger som angrer veldig på at de ble lege, og om medisinstudenter som har hoppet av studiet.

Tusen takk for innspill, jeg har tenkt meg helt fast!

Anonymous poster hash: 9f292...e81

Anonymous poster hash: 9f292...e81

[Gjest Arbeider]

Hvor lett studiene er er vel forskjellig fra person til person, men jeg tror ikke siving er minre tidkrevende. Har noen venner som hoppet fra siving. De følte at de fikk mer tid. Men igjen det varierer sikkert.

[AnonymBruker]

Siv.ing. er definitivt ikke mindre tidkrevende og hardt enn medisin. Annerledes, ja, men like tungt (ut fra mine og venners erfaringer). Eller altså, det er jo mulig å komme seg gjennom siv.ing. med å jobbe relativt lite, men for de fleste vil det gjenspeiles i karakterene.

Jeg hadde også problemer med å velge mellom medisin og siv.ing., og jeg endte opp med å velge siv.ing. i biofysikk og medisinsk teknologi på NTNU - altså i grenseland mellom medisin og fysikk. Andre fagfelt i samme område er bioteknologi, nanoteknologi, medisinsk billeddannelse, osv.

Vil uansett anbefale deg å ta et år på folkehøgskole evt. et reiseår først! Det er nå du har sjansen til det, det er ikke like lett å slippe alt og bare dra når du er ferdigutdannet og kanskje har hus, lån og jobb å ta hensyn til :-)

Anonymous poster hash: 5f59c...144

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle! Jeg trenger flere svar! :-)

Anonymous poster hash: 9f292...e81

[MarenogAron]

Først bare MÅ jeg kommentere det idiotiske utsagnet til nysgjerrigp: Det finnes faktisk mennesker, som f.eks meg, som får utmerkede karakterer uten å anstrenge oss så veldig. Vi tror IKKE at vi er bedre enn andre, vi bare har lett for å ta til oss det vi lærer. Nå valgte jeg å bare gå ett år på høyskole, men jeg kunne kommet inn på medisin om jeg ville. Har aldri lest mer enn en time til en prøve.

Til TS: Ta et år på folkehøyskole! Du får aldri anledning til å gjøre noe lignende senere. Når det gjelder medisin eller siv.ing, så velg med HJERTET. Begge er fornuftige utdanninger, men du skal legge ned mye tid og penger, og jobbe med det i maaange år. Da er det viktigst å gå for det du elsker. Hjelper ikke å velge en jobb med millionlønn om du ikke trives.

[Stormborn]

Må bare få si at om du er helsefreak så har ikke det så fryktelig mye med lege å gjøre... Men du har rett i det meste andre: Lange arbeidsdager, lang utdannelse, ugunstige arbeidstider osv. er nok veldig sant - Hvertfall de første årene! Du kan jo gå rett fra turnusperioden og til et legekontor og jobbe som fastlege, men jeg mener du vil lære mest av å jobbe noen år på sykehus først.

Når det er sagt så har jo leger mye fri også da Man er i en 100 % stilling og får avspasering av det man jobber ekstra på lange vakter osv. Man kan jo også få en helt psycho lønn om det er sånn at man får 100 % over når man har jobbet sine timer, akkurat det vet jeg ikke så mye om. Men siden jeg er sekretær og gjør det regner jeg med det gjelder legene også.

[AnonymBruker]

Må bare få si at om du er helsefreak så har ikke det så fryktelig mye med lege å gjøre... Men du har rett i det meste andre: Lange arbeidsdager, lang utdannelse, ugunstige arbeidstider osv. er nok veldig sant - Hvertfall de første årene! Du kan jo gå rett fra turnusperioden og til et legekontor og jobbe som fastlege, men jeg mener du vil lære mest av å jobbe noen år på sykehus først.

Når det er sagt så har jo leger mye fri også da Man er i en 100 % stilling og får avspasering av det man jobber ekstra på lange vakter osv. Man kan jo også få en helt psycho lønn om det er sånn at man får 100 % over når man har jobbet sine timer, akkurat det vet jeg ikke så mye om. Men siden jeg er sekretær og gjør det regner jeg med det gjelder legene også.

Ok, dette visste jeg ikke. Takk for svar!

Anonymous poster hash: 9f292...e81

[Stormborn]

Ok, dette visste jeg ikke. Takk for svar!

Anonymous poster hash: 9f292...e81

En annen ting er at det er ikke som på Grey's Anatomy Du må ha kroppskontakt med illeluktende mennesker, undersøke gamle mennesker på plasser du egentlig ikke har lyst til å tenke på...

Alt spørs jo på hva du velger å gå videre på selvfølgelig, men akkurat i turnus-perioden er man et halvt år på kirurgen, et halvt år på medisinsk og et halvt år hos allmennlege.

[fro]

Jeg har gått samme studie som AB #5, dog en annen retning. Vil bare nyansere listen du har satt opp for sivilingeniører litt. Slik jeg ser det er en av fordelene med dette studiet at man har så mange muligheter etter endt utdannelse, slik at du kan ende opp med å jobbe med mennesker (feks konsulentvirksomhet, på sykehus, etc) om du vil, og med totalt forskjellige arbeidstider. Når det gjelder studiet i seg selv er det mulig å komme gjennom uten å bruke veldig mye tid, men det vil for mange gjenspeiles i karakterene.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Noen flere erfaringer?

Anonymous poster hash: 9f292...e81

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod

[Wolfmoon]

Jeg har forsåvidt ingen formening om valg av studier, men jeg ville valg (og gjorde forsåvidt også det) et år på folkehøgskole etter videregående. Det er en mulighet til å fokusere fullt på én interesse i et helt år, møte nye mennesker og komme seg vekk hjemmefra ett år, før man "blir seriøst" og begynner å studere. Å reise et år er også en mulighet hvis man er interessert i det, men da vil man ofte bruke en god del av friåret sitt på å jobbe i jobber man kanskje ikke er spesielt interessert i eller har særlig utbytte av.