jeg vil så gjerne få det til å funke mellom oss! må jeg gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

hvor skal man starte uten at dette blir for langt. Jeg hopper i det selv om jeg er redd for hva svaret vil bli.

Jeg har bodd sammen med min samboer i ca 1 år og vi har det VELDIG fint når det kommer til personlighetene våres. Vi har begge samme humor (noe jeg finner ekstremt tiltrekkende) og jeg elsker vårt seksuelle liv.
MEN; mannen er lat. Lat som en kron idiot. Det har seg sånn at når vi flyttet sammen, så stod han uten jobb, skulle begynne å studere (da var han 23) og jeg var i samme båt som han. Han stod uten jobb i ca 8 mnd ( fordi han ikke gadd å gjøre noe med det, sier selv at han var lat og ikke tenkte seg om) og skylder meg nå langt over 100.000kr. Jeg har betalt alt ifra husleien, skolebøkene hans og til og med kebaben på søndagsmorgen. Han fikk seg etterhvert jobb men den dekket ikke nok av hans utgifter og jeg ble forsatt sittende igjen og betale det meste.
Problemet er: vi har aldri råd til å gjøre noe. vi kan aldri spare til noe, han kan aldri hjelpe meg med noe, han måtte ringe en venn for å sette opp en IKEA hylle, han låner mitt kort når han handler... Ja alt har sklidd ut av proposjoner og jeg vet at alt er min skyld. Jeg har latt han holde på sånn, fordi jeg er så utrolig glad i han og fordi han har hatt en ekstremt tøff oppvekst. Han har ingen bortsett fra meg og noen nære kompiser.

Jeg har blitt ulykkelig, jeg sitter hjemme en lørdagskveld og bare gråter og gråter. Jeg er så lei meg for at han bare ikke kan ta i ett tak! Han finnes heller ikke romantisk og tar meg ikke med på date (han har jo aldri penger, men dette kan da gjøres med noen stearinlys og billig salat) har fortalt han dette 1000 ganger, men det skjer aldri noe..

sant skal også sies at han var besatt av eksen din da vi ble sammen. Han løy og sa han var ferdig med henne, inntil jeg fant ut at det ikke stemte. Jeg skjønner ikke hvorfor han kaster meg vekk sånn som han gjør, han elsker meg også, det merker jeg på han. Det er bare som at han hele tiden utsetter ting, og legger alt på vent. Kan han være deprimert? hva skal jeg gjøre?? han har fått seg ny jobb nå, han begynner snart og det er en godt betalt jobb. Skal jeg gi han sjansen til å "jobbe seg litt opp" først? eller blir det kanskje aldri bedre? han sverger at han vil forbedre seg men det har han nå gjort siden dagen vi ble sammen, og jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskeligheter med å se alt det positive han gjør, selv om han gjør noe...... hjelp meg. vær så snill, ikke kjeft på meg. gi meg gode råd, og gjerne om du har vært i ett forhold der DU gir alt, og føler du får lite tilbake. jeg har aldri vært så glad i noen, og har ekstremt angst for å gjøre mine nærmeste rundt meg noe vondt. Jeg gråter bare jeg hører om mammaen til venninnen min som har har fått MS, for jeg øsnker ikke se min venninne så nedfor når mor plutselig kommer i rullestol.. jeg er en ekstremt følsom person, men i bunn og grunn snill som et lam.

Anonymous poster hash: 7a61f...f1a

Anonymous poster hash: 7a61f...f1a

[AnonymBruker]

dere burde ikke ha blitt samboer, når du visste på forhånd at han ikke har jobb og at det vil skape økonomiproblemer, hvorfor valgte dere å flytte sammen? Dere tenkte sikkert, den tiden, men ikke om hva som vil skje videre. Tenk smart!

Men men, nå er det gjort.

Jeg tenker kanskje at han er deprimert? Eller at han kanskje bruker deg? Han er vel ingen fjortis lenger og han må da vite om sine ansvar. Det å være uten jobb og lat i 8mnder høres ikke normalt ut.

Har dere snakket sammen om det? Har du aldri bedt han finne jobb? snakke om økonomien ?

Anonymous poster hash: d168d...bf8

[Gjest Gjest]

Gode spørsmål!

"Ikke gjør noe. Bare vent å se. Folk gir liksom opp for lett i dag." Er en populær tilbakemelding da.

[Midnanne]

Synes du burde vurdere om dere kan bo separat en periode. Så blir han 'tvunget' til å ta ansvar, og slutte å snylte på deg. Trenger ikke nødvendigvis slå opp, bare bo hver for seg en stund.

[AnonymBruker]

Du bør virkelig sørge for å få et gjeldsbrev på pengene han skylder deg, underskrevet av vitner og alt som må til for at det skal være gyldig.

100 000 + er ganske mye penger, og du risikerer å miste alt om forholdet går på dunken.

Anonymous poster hash: 663d4...25d

[Gjest Gjest]

Først å fremst. Stor avstand er aldri produktivt for å forbedre et samhold. Aldri...

For det andre, man risikerer å tape mye mer hvis forholdet IKKE går dunken.

[Gjest kinkylita]

Virker som at han er vant til at andre ordner opp for han bestandig. Det tok han 8 mnd å få seg jobb, han snylter penger på deg, og i det hele tatt så måtte han ringe kompisen sin for å sette sammen ei Ikea-hylle???

Tafatt kalles det.

Slutt å spander. Krev at han bidrar sin del. Hvis han ikke har råd, så sitter han mest sannsynlig med en drittjobb. Krev at han skaffer seg en annen jobb og blir litt mer mann!

[Inwe]

Jeg har vært i et sånt forhold der jeg betalte alt. Jeg holdt ut i 5 år og endte opp med gjeld (heldigvis for meg hadde jeg foreldre som kunne låne meg pengene sånn at jeg skylder de istedet for div inkassoselskap). Det er ikke verdt det! Han fortsatte å bruke kortet mitt etter det ble slutt, visaen min ble jo brukt til alt og derfor hadde han nr til det. Har heldigvis funnet ut av det og fått byttet kort, men skylder fortsatt foreldrene mine endel penger og eksen nekter å betale.. Dermed har jeg gjeld jeg ikke ville hatt ellers. Kan også nevne at alle økonomiske problemer som gjorde meg utrolig deppa ble borte da det ble slutt. Jeg har i dag 7 mnd etter at det ble slutt mye bedre råd.

[Gjest omg]

Hørtes ikke ut som noen bra investering nei.

Hvorfor får du ikke pengene tilbake da? Er det ikke bedre at han tar opp et lån og betaler deg tilbake?

Slik at det er han selv, som har lagt opp til dette, kan få sitte med et sånt lån ?

Hyggelig å høre at du fikk en slutt på det forøvrig. Det der høres ut som en sinnsykt dårlig virvel av tapsprojekt, som perler på en snor, hvor ikke det finnes noe uforutsigbart egentlig.

Hva sier denne personen selv da? Skylder han på noe? Og ser han på seg selv som en voksen og fornuftig person, med mange gode råd og kunnskap som er produktiv for andre mennesker ?

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon som deg.

Han har ikke samvittighet og skal aldri ha det - derfor får du aldri de 100.000 kr tilbake.

Herregud, for en snylter!

Du bør vurdere å bo for deg selv..

Anonymous poster hash: e0cb5...a73

[AnonymBruker]

TS her.. Ja, dere har noen gode poeng... Jeg var stormforelsket i han, og ville "hjelpe" han så godt som jeg kunne. (er oppvokst i en ganske så etablert familie, men aldri vært noen sløser). Vi har snakket masse om økonomien, men det er som at han bare utsetter og utsetter. han lover gull og grønne skoger, han sverger på at ting skal bli bedre og gjeldsbrev er allerede skrevet. han er liksom ingen slem person, men alle kan jo overraske..
har bedt han finne jobb en million ganger, men jeg bestemte meg for å slutte å være mammaen hans og la det være opp til han selv.. For noen uker siden gjorde jeg det slutt fordi jeg ikke orket mer. Da tok det ett par dager så var en ny og bra jobb i boks. Han kan HVIS han vil tydeligvis! I de siste 3 mnd har også betalt riktig del av husleien, betalt like mye i mat og vi har vært "like" (se bort ifra at leiligehetn vi bor er i min, så jeg betaler alt av møbler, samt nye ting)
Men det er nå mitt andree krav kommer: han må jo klare å spare noe sånn at vi kan gjøre noe? Hva med kino, de gangene jeg trenger snus, bensin osv.. jeg kan jo aldri spørre han for han er jo blakk! Kan jeg aldri "lene" meg på han??
Grunnen til at jeg rett og slett ikke gjør det slutt, er fordi jeg er dum og uviten.. Jeg er så utrolig glad i han og vi treffer hverandre så veldig godt. I det siste har det vært veldig mye krangling fordi jeg er sint og frustrert over at jobb søkingen har gått så innmari treigt. Jeg hadde ALDRI gjort som han, men fått meg en jobb fort som FY. Jeg jobber 6 av 7 dager i uken, og ser aldri vennene mine. Dette får jeg jo ikke tid til pga jobben stjeler all energi, samt en snyltende samboer jeg gjør alt for mye for.

hadde jeg bare visst at jeg ville funnet meg en annen som jeg ville blitt like glad i! alle sier at tiden leger alle sår. Vell, jeg er redd for at han ikke forsvinner fra mitt hjerte på en lang lang stund. Har aldri hatt kjærlighetssorg før, er så utrolig redd for å virkelig angre.. Hva skal jeg gjøre??

Han er fullstendig inneforstått med økonomien. Han har bare vært lat, sier han selv... Vell, jeg hadde aldri vært så lat med en jeg elsket. Kanskje han ikke er så glad i meg som jeg og han tror?

Jeg har sagt at jeg gir han sjansen til å "bygge seg opp igjen" - få ting på plass. Han sverger på at ting vil bli bedre så lenge jeg gir han litt mere tid.(altså til han begynner i den nye jobben) Han er veldig interresert i å gjøre det bra i den nye jobben. Jeg er esktremt utålmodig og har blitt en kjeftende drittkjerring pga all utsettingen hans.

Skal jeg gi han sjansen, eller finner jeg annen som er "bedre" for meg? Jeg har blitt ektremt usikker i løpet av året som har gått, så jeg har vell egentlig svaret mitt der, men føler det er bedre å se det svart på hvitt. Jeg tror jeg trenger et kraftig spark bak. Foreldrene mine vet ingenting, de hadde nok satt ned foten for lengst..

Anonymous poster hash: 7a61f...f1a

[Invicta]

Du prøver å finne unnskyldninger og forklaringer på oppførselen hans (elsker han meg ikke nok?, han har jo ingen andre, han har hatt det så vondt, kanskje han er deprimert?). Jeg tenker at det ikke spiller så stor rolle hva som er årsaken til at han oppfører seg sånn, poenget er uansett: Du erfarer at han behandler deg dårlig og du har det ikke bra sammen med ham.

Noen råd om å avslutte eller bli i forholdet vil jeg ikke gi, men husk at "kjærlighet" kan man finne mange steder, og livet er kort.

Fyll livet ditt med positive aktiviteter, venner og ting du liker å gjøre, og se om du fortsatt synes du trenger ham.

Hvis du fortsetter i forholdet må jeg få oppfordre deg innstendig til å aldri kjøpe noe sammen med ham, aldri ta opp lån på hans vegne, ikke betale ting for ham mer, ha særeie og skjul alle pinkoder/kredittkort.

[Kosemose]

Du vet åpenbart selv hva som er best for deg. Et spark bak: kan du se for deg han som far til dine barn? Hvordan vil hverdagen med et slikt ansvar bli for dere to? Han suger ut livsgleden din og du ender opp som en utslitt, kjeftende, klagende, sur og bitter "kjerring". Så er det grusomt å dumpe noen man et glad i, men tenk over at han kommer ikke til å endre personlighet, og problemene du har i dag er minimale i fht å gjennomføre et barneprosjekt sammen med ham.

[I Grosny]

han har fått seg ny jobb nå, han begynner snart og det er en godt betalt jobb.

Anonymous poster hash: 7a61f...f1a

Anonymous poster hash: 7a61f...f1a

Problem løst!

Sørg for å få han på å sette av ett fast trekk fra banken til deg. 5000 pr mnd for å nedbetale gjeld, og kanskje 10000 til husleie, faste utgifter og matvarer.

Han er lat. Lev med det. Han er morsom. Lev med det også. Han har fått jobb med inntekt. Lev godt med det!

Endret 15. september 2013 av I Grosny

[I Grosny]

Han suger ut livsgleden din og du ender opp som en utslitt, kjeftende, klagende, sur og bitter "kjerring".

Du kan jo gjøre noe med deg selv i stedet, og akseptere latskapen. Han får god inntekt nå. Kanskje han liker å leke med barn? Dersom han koser seg på golvet med småbarn så er skikkelig oppfølging av barna tusen ganger mer verdt enn en runde med støvsugeren.

[Kosemose]

Problem løst!

Sørg for å få han på å sette av ett fast trekk fra banken til deg. 5000 pr mnd for å nedbetale gjeld, og kanskje 10000 til husleie, faste utgifter og matvarer.

Han er lat. Lev med det. Han er morsom. Lev med det også. Han har fått jobb med inntekt. Lev godt med det!

man lever ikke godt med en morsom men lat mann som ikke tar ansvar og der relasjonen får mor/sønn-preg så fort det kommer til forpliktelser og praktiske ting. Ts kommer til bå bli utslitt og ikke ha overskudd til å le av morsomhetene hans lenger og føle seg gammel før tiden. Tror jeg...

[Kosemose]

Du kan jo gjøre noe med deg selv i stedet, og akseptere latskapen. Han får god inntekt nå. Kanskje han liker å leke med barn? Dersom han koser seg på golvet med småbarn så er skikkelig oppfølging av barna tusen ganger mer verdt enn en runde med støvsugeren.

små og store barn er så uendelig mye mer enn "kos på stuegulvet". Kan jo hende at også ts har lyst til å kunne være den som ruller med barna på gulvet og ikke konstant ha rollen som den som ikke har tid/overskudd til lek og den som maser og den som formaner. Ts din kjæreste oppfører seg som en gutt og sjansen er stor for at de kommer til å fortsette i dette mønsteret, og at det vil forsterke seg etter hvert som livet blir mer alvorlig (barn). Tror det blir enda mer tyngende for ts å være den ansvarlige alene, hun et jo allerede veldig frustrert.

[I Grosny]

man lever ikke godt med en morsom men lat mann som ikke tar ansvar og der relasjonen får mor/sønn-preg så fort det kommer til forpliktelser og praktiske ting. Ts kommer til bå bli utslitt og ikke ha overskudd til å le av morsomhetene hans lenger og føle seg gammel før tiden. Tror jeg...

Problemet var jo det med jobb. Han har tatt ansvar og faktisk fått seg jobb.

Vi kan jo gjette at han ikke er kongen av husarbeid heller, men det er jo heller ikke noe problem dersom man ikke irriterer seg over det. Jeg gjetter at han kommer til å bli veldig flink med barna, ikke minst fordi jeg har observert at mange late menn blomstrer og tar ansvar i forhold til sine barn. Disse barna kan da bli supervellykkede, fordi de har en far som bryr seg mer om dem enn han bryr seg om støvsugeren.

Jeg forstår at TS er sliten. Det må ha vært tungt å bære hele økonomien så lenge, men nå er den tiden over, han har fått seg jobb og alle problemer fordamper.

[AnonymBruker]

TS her igjen.. Tusen takk for alle virkelig gode svar. Jeg er enig med dere, selv om det svir å innrømme at "mannen min" er lat. Jeg tror så innmari på han når han forteller at alt skal bli bedre! Det er det som er så dumt! Noen vaskegutt er han ikke, så husarbeid står jeg en god del for, men er jeg flink til å spørre han så hjelper han meg gjerne. Jeg tror han selv vil ha livet sitt på rett sjøl, men har brukt meg for mye.. Han har innrømmet det, og sier selv han ikke liker at han har snyltet så hardt, så lenge. Vi har nå snakket sammen og inngått en avtale.

Han skal nedbetale meg månedsvis ca 5000kr. DET passer min lommebok fint siden jeg er en "sparer". Jeg vil kunne se fremover å vite at han kan bli en god far, en god mann og hjelpe til. Jeg vet han kan, hvis jeg bare er flink til å si ifra. men er det da mitt ansvar? Det er vell kanskje jobben min som kvinne? og faktisk "mase" på han til tider? uff, jeg hadde hatet det.....

Ett stort problem til, eller ja. bedøm dere:

Vi skal begge studere neste år, altså fra høsten 2014. Hvordan skal han da klare å nedbetale meg?
Jeg tenker at hvis han er flink nå, beviser at han kan betale meg i hvertfall noe tilbake (ca. 5000kr) i måneden. Kan jeg da la han få pause fra nedbetalingen mens vi studerer? Jeg trenger jo ikke pengene, men vil bare for prinsippets skyld at alt skal gå i boks.. Eller er jeg dum igjen da? takker så vanvittig for svar.
Før han ble sammen med meg, jobbet han fulltid i butikk, og tjente veldig greit. Han var ikke lat, og stod på.. Det kan vell skje igjen? uff... jeg føler meg tragisk og tørr ikke si noe til noen venninner. Kun søsteren min som vet, fordi hun måtte være vitne til gjeldsbrevet som vi skrev..

Anonymous poster hash: 7a61f...f1a

[Gjest Blondie65]

Han kan ikke studere før han har betalt deg, det er et absolutt krav fra din side. Dette har han valgt selv og det er konsekvensen av hans latskap.

Forøvrig merker du jo raskt nå om dette er et blaff - enten kommer pengene regelmessig uten mas fra din side fra nå av eller så sklir han tilbake til gamle synder.

Og husarbeidet skal han selvsagt gjøre sin andel av. Sett opp en ukesplan med ansvar - fordel oppgavene.

Voksne mennesker deler på plikter og oppgaver akkurat som de deler på gleder. Det er det som er limer i et forhold.

Ps: for å være ferdig med gjelden innen studiet starter må han betale deg ca 8500 pr måned. Dette bør han faktisk klare helt fint på en normal inntekt. Det er godt mulig at det da blir lite igjen til andre ting, men det er prisen han må betale for sin latskap. Du må ikke finne på å gi han betalingsfritak i studietiden, og jeg håper dere lager en skriftlig avtale på det han skylder slik at du har noe som gjelder selv om forholdet skulle ta slutt.