Jeg får ikke være i fred

[AnonymBruker]

Etter å ha blitt dumpet i våres så har livet mitt falt helt sammen. Jeg har 0 livsgnist og ingenting er morsomt lenger. Stort sett sitter jeg hjemme og drømmer meg bort i filmer.

Problemet er at det hjelper ikke å finne på ting med venner,som mange foreslår. Jeg syns egentlig det blir verre. Drikker jeg alkohol begynner jeg å grine så det er ikke noe poeng. Er jeg på cafe eller kjøpesenter ser jeg bare masse lykkelige par og føler meg mislykket.

Virker nesten som folk blir sure når jeg takker nei til fester etc. Jeg får jo ikke være i fred! Vennene mine mener jeg må komme meg ut igjen men jeg har virkelig ikke lyst. Hva kan jeg gjøre for at de forstår at jeg vil være alene? Virker ikke som de forstår at jeg gjennomgår en kjærlighetssorg fra helvete.

Anonymous poster hash: e012d...86a

[AnonymBruker]

Det er bare å si nei ofte nok, så har du ikke venner lengre og ingen som plager deg.

Anonymous poster hash: c217e...9e8

[AnonymBruker]

Det er bare å si nei ofte nok, så har du ikke venner lengre og ingen som plager deg.

Anonymous poster hash: c217e...9e8

Prøver på det men de tar ikke nei for et nei. Kanskje jeg kan være med på ting om typ 10 år når kjærlighetssorgen ikke er så sterk men nå orker jeg ikke gjøre en dritt.

Anonymous poster hash: e012d...86a

[Gjest Gjest]

Etter å ha blitt dumpet i våres så har livet mitt falt helt sammen. Jeg har 0 livsgnist og ingenting er morsomt lenger. Stort sett sitter jeg hjemme og drømmer meg bort i filmer.

Problemet er at det hjelper ikke å finne på ting med venner,som mange foreslår. Jeg syns egentlig det blir verre. Drikker jeg alkohol begynner jeg å grine så det er ikke noe poeng. Er jeg på cafe eller kjøpesenter ser jeg bare masse lykkelige par og føler meg mislykket.

Virker nesten som folk blir sure når jeg takker nei til fester etc. Jeg får jo ikke være i fred! Vennene mine mener jeg må komme meg ut igjen men jeg har virkelig ikke lyst. Hva kan jeg gjøre for at de forstår at jeg vil være alene? Virker ikke som de forstår at jeg gjennomgår en kjærlighetssorg fra helvete.

Anonymous poster hash: e012d...86a

Vennene dine forsøker å hjelpe deg. Du tror kanskje de er sure, men det er større sannsynlighet for at de er skuffet og lei seg for at du har det vondt og at du ikke vil ha den hjelpen og støtten som de ønsker å gi deg som venner.

Du vil kanskje heller sitte hjemme og dyrke sorgen, som er skadelig for deg å gjøre.

Visst gjør det vondt å se andre par, fordi det minner deg på din kjærlighetssorg, men dette å se andre par kan være en viktig del av bearbeidelsesprosessen.

Du kan risikere å sitte igjen uten venner dersom du skyver dem helt bort. Kan du invitere dem hjem til deg da?

[AnonymBruker]

Vennene dine forsøker å hjelpe deg. Du tror kanskje de er sure, men det er større sannsynlighet for at de er skuffet og lei seg for at du har det vondt og at du ikke vil ha den hjelpen og støtten som de ønsker å gi deg som venner.

Du vil kanskje heller sitte hjemme og dyrke sorgen, som er skadelig for deg å gjøre.

Visst gjør det vondt å se andre par, fordi det minner deg på din kjærlighetssorg, men dette å se andre par kan være en viktig del av bearbeidelsesprosessen.

Du kan risikere å sitte igjen uten venner dersom du skyver dem helt bort. Kan du invitere dem hjem til deg da?

Jeg vet, men sliter med å forholde meg til folk for tiden. Skal på en del aktiviteter og turer med venner utover vinteren da,så får se om det hjelper. Men akkurat nå føler jeg meg bare helt fjern..

Anonymous poster hash: e012d...86a

[Gjest Eurodice]

Få ordnet med kikkhull i døren, så du kan se hvem som ringer på. La være å svare i telefonen hvis det er fra noen av vennene dine. La være å hilse hvis du treffer noen kjente ute. Da skjønner de nok snart tegningen. Hold deg unna kaféer og kjøpesentre. Livet er nok over for deg nå, for du er selvfølgelig den eneste som har det vondt her i verden. Grav deg ned i selvmedlidenheten din og dyrk den. Da blir det bra, skal du se .

[AnonymBruker]

Få ordnet med kikkhull i døren, så du kan se hvem som ringer på. La være å svare i telefonen hvis det er fra noen av vennene dine. La være å hilse hvis du treffer noen kjente ute. Da skjønner de nok snart tegningen. Hold deg unna kaféer og kjøpesentre. Livet er nok over for deg nå, for du er selvfølgelig den eneste som har det vondt her i verden. Grav deg ned i selvmedlidenheten din og dyrk den. Da blir det bra, skal du se .

Like konstruktive svar fra deg som alltid.

Anonymous poster hash: e012d...86a

[Gjest stian86]

Og ha kjærlghets sorg er noen man føler man dør av, men er noe alle går gjennom og går styrket ut ifra. Holdt nesten på og ta mitt eget liv med min første kjærlighet så vet hva jeg snakker om. Begynte og ruse meg osv. Så istedetfor og jobbe med det rømte jeg og livet hang i en tynn tråd.med tid så går dette bra. Men og distanserer deg fra alle er ikke bra, så når du kommer til deg selv igjen har du ingen der. Der vil du ikke komme, kjærlighets sorg er en ting. Men og bli ensom er og en ting. Sett pris på at folk bryr seg om deg.. dette går bra med tiden stor klem. Og ikke grav deg ned. Livet er opp og ned, derfor man skal sette pris på oppturene i livet og ta vare på de. Prøv og gjør ditt beste, det gjør du ikke no. Om du vil komme deg forbi dette må du stå litt i stormen.

[MunaMadan]

Depresjon fører med seg tiltaksløshet og behov for å isolere seg. Du har gode venner. De har rett i at du må komme deg ut igjen. Men de skjønner nok ikke hvor tøft det er for deg å være med på cafe og fest. Du skal på turer og aktiviteter til vinteren, det er akkurat det du trenger.

Men det er viktig å få igang hverdagen igjen også. La deg selv ha litt mer tid alene enn før for en periode, men press deg til å se venner samtidig. F eks annenhver dag? Gjør andre ting enn det som gjør deg deppa. Vær åpen med vennene dine, kanskje en som er lettere å snakke med enn de andre, fortell hvordan det er fatt. Da blir ikke vennepresset så negativt, kanskje de kan hjelpe deg å finne på litt alternative ting. Tren sammen med venner, se film sammen, begynn med noe nytt kanskje? Klatring kan anbefales.

Du må sprekke denne depresjonsbobla - bare du kan bestemme deg for at nok er nok, men gjør det mens du ennå har gode venner med på laget!