Gjest vaklemo Skrevet 14. september 2013 #1 Skrevet 14. september 2013 Hei. Så, jo, jeg har bodd for "meg selv" mye av mine eldre år, men har ALLTID bodd med noen. Første gang jeg flyttet ut var med min eks, deretter flyttet jeg hjem til mor i mens jeg ventet på skoleplass og ny leilighet. Endte så opp med helt ny by, og ny kjæreste etterhvert, så ikke alene da heller. Det ble slutt etter ei god stund, og flyttet da inne med ei venninne. Nå bor jeg hjemme hos mor igjen i påvente av ny leilighet, jobb og annet. Saken er, jeg blir alenemor med hund og baby, ALENE, og det skremmer meg kjempe mye. Er deprimert av tanken. Jeg "MÅ" ha folk rundt meg føler jeg, selv om jeg ELSKER å være alene med mitt og mine ting, så "trenger" jeg liksom noen der. I tillegg så er hunden min knyttet til mor sitt hjem og deres hund, og nå skal jeg venne han til å bli alene, på et nytt sted...? Føler alt går til h***vette!! Er sikker på at dette vil gå seg til etterhvert, men off, gruer meg altfor mye. Noen som har noe tips eller råd til å forenkle dette?
AnonymBruker Skrevet 14. september 2013 #2 Skrevet 14. september 2013 Noen er bare så alt for redde for å være alene! Hva som er så skummelt med det egentlig? Jeg har bodd i hybelhus med 20 andre, så ble det mindre hybelhus, egen leilighet (alene), hybelhus igjen, leilighet med samboer og nå igjen alene. Folk er vel forskjellig. Når du bor alene har du mer kontroll på ting, men når du har noen der så er det jo evt mindre stress med ting også, og du blir vel aldri ordentlig ensom.. Du må ta det med ro isåfall, alt går absolutt ikke til helvete fordi at du blir alene, trust me! Det er jo bare en vanesak! Anonymous poster hash: 7c2cc...88d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå