Gamle synder...

[Fru Pigalop]

Jeg er en voksen kvinne som nylig giftet meg med min sjelevenn. Vi giftet oss etter kort tid som kjærester. Vi har fra dag en vært åpne med hverandre og selv om han syns det var utfordrende å høre om mitt tidligere liv som har vert ganske så utsvevende så var det med god tro og inderlige følelser vi giftet oss. I etterkant har han begynt med utspørringer og videre brukt det han vet til å gi meg munnkorg i diskusjoner i forhold til andre tema. Jeg har liksom ikke noe jeg skulle ha sagt slik som jeg har levd!

Stadig kommer han med spørsmål og svarer gjerne på dem selv. Samtidig som han sier han er glad i meg, elsker meg og at jeg er spesiell for ham. Jeg begynner å bli ganske så utmattet, usikker og sliter med tunge tanker.

Hva gjør jeg når drømmemannen ikke kan la fortiden ligge men heller graver og holder det varmt? Leiligheten min blir solgt nå, jeg har ikke venner jeg kan snakke med om dette og om jeg går fra ham blir jeg igjen stående som hun som ikke fikser dette med menn.

[-Jiinxs-]

Jeg håper du ikke forsatt ser på han som din sjelsvenn.

Det at du ikke har venner skal du ikke legge så mye vekt i, ville heller fokusert på om du skal forsette med å være gift. Eller pakke sakene dine og gå, før det evt kommer en unge inni bildet.

Om han har holdt på slik i lang tid, så hadde jeg ikke orket det mer. Jeg vil tro at et sunt forhold ikke skal være slik du beskriver.

[Gjest Gjest]

Jeg er en voksen kvinne som nylig giftet meg med min sjelevenn. Vi giftet oss etter kort tid som kjærester. Vi har fra dag en vært åpne med hverandre og selv om han syns det var utfordrende å høre om mitt tidligere liv som har vert ganske så utsvevende så var det med god tro og inderlige følelser vi giftet oss. I etterkant har han begynt med utspørringer og videre brukt det han vet til å gi meg munnkorg i diskusjoner i forhold til andre tema. Jeg har liksom ikke noe jeg skulle ha sagt slik som jeg har levd!

Stadig kommer han med spørsmål og svarer gjerne på dem selv. Samtidig som han sier han er glad i meg, elsker meg og at jeg er spesiell for ham. Jeg begynner å bli ganske så utmattet, usikker og sliter med tunge tanker.

Hva gjør jeg når drømmemannen ikke kan la fortiden ligge men heller graver og holder det varmt? Leiligheten min blir solgt nå, jeg har ikke venner jeg kan snakke med om dette og om jeg går fra ham blir jeg igjen stående som hun som ikke fikser dette med menn.

Hei!

Kjærlighet skal ikke gjøre vondt!

Jeg ville forlatt han!

Hvorfor har du ikke venner som du kan snakke med?

Er det han som har påvirket deg til å ha mindre kontakt med vennene dine?

Noen mennesker spiller et perfekt skuespill i den første tiden, og de får deg gjerne til å føle at du har møtt din sjelevenn. Så viser de frem hvordan de egentlig er. Les gjerne boken Sjarmør og tyrann.

[Fru Pigalop]

Vi er godt voksne og har barn fra tidligere ekteskap. Felles barn er ikke aktuelt!

Vi er veldig like men jeg er absolutt i villrede...

Følelser som skam, usikkerhet og frykt for det som kan komme til å skje...

Jeg håper du ikke forsatt ser på han som din sjelsvenn.

Det at du ikke har venner skal du ikke legge så mye vekt i, ville heller fokusert på om du skal forsette med å være gift. Eller pakke sakene dine og gå, før det evt kommer en unge inni bildet.

Om han har holdt på slik i lang tid, så hadde jeg ikke orket det mer. Jeg vil tro at et sunt forhold ikke skal være slik du beskriver.

[Gjest Gjest]

Vi er godt voksne og har barn fra tidligere ekteskap. Felles barn er ikke aktuelt!

Vi er veldig like men jeg er absolutt i villrede...

Følelser som skam, usikkerhet og frykt for det som kan komme til å skje...

Skam, usikkerhet og frykt er typisk når man har blitt psykisk eller fysisk mishandlet.

Hva frykter du? Er du redd for hevn dersom du går? Jeg håper at du kommer deg bort fra han snarest.

Slike mennesker bryter ned sin partner med sine metoder.

Kan du ta kontakt med krisesenter for å ha noen å snakke med og søke støtte hos?

Er du i fare, så er det mulighet for å få være på krisesenteret i en periode.

Evt kan du bo hos noen i familien din i en periode?

[Gjest Lille-pus]

Jeg liker ikke det du forteller.... Jeg liker ikke hvordan du opplever din egen situasjon nå...

Og så dras tankene mine til en løs teori om hvorvidt han føler seg veldig usikker nå...nedgradert... 'et slags sistevalg' for deg... nå som han vet om det du kaller ditt 'utsvevende tidligere liv'...

Og om dette er hans måte å på irrasjonelt vis 'komme seg på banen igjen' ved å trykke ditt tidligere liv ned i gjørmen....

Alle slike tanker vil være irrasjonelle, logisk nok... men det betyr ikke at det ikke kan romstere slike tanker rundt i hodet hans.

Bare min lille teori dette altså, - fordi at for å løse må man forsøke å forstå hvorledes saken oppleves fra begge sider, slik at man kan evaluere den bakenforliggende årsaken til oppførselen.

Edit: Presisert.

Endret 14. september 2013 av Lille-pus

[makkapakka]

Mette Marit da... thats life...

[Gjest Gjest]

Jeg ville gitt han et ultimatum, sagt at hvis dere skal redde forholdet, må han slutte å bruke fortiden mot deg, og heller behandle deg som et likeverdig menneske. Vær villig til å gå i parterapi med ham. Det kan også være lurt å flytte og bo for deg selv i denne perioden.

Dersom han ikke vil forandre deg, er det absolutt beste løsning å forlate han. Du skal ikke bry deg om hva folk synes om det, det viktigste er din egen lykke og helse. Du er sterk når du gjør det som er riktig for deg.

[-Jiinxs-]

Vi er godt voksne og har barn fra tidligere ekteskap. Felles barn er ikke aktuelt!

Vi er veldig like men jeg er absolutt i villrede...

Følelser som skam, usikkerhet og frykt for det som kan komme til å skje...

Alle tar gjør ting som i ettertid ikke var så veldig smart.

Eneste man kan gjøre er å lære av det og ikke gjenta det.

Hvor lenge har dere vært gift nå?

Fortid er fortid, om man ikke kan la det være så er det bare å finne seg en annen partner. Litt ment for mannen din.

[Fru Pigalop]

Han sier selv at jeg må forstå hvor heldig jeg har vert som har han...jeg kan ikke forvente å finne noen andre. Mulig han føler seg degradert men det stritter i hele meg med tanken på at jeg skal finne meg i hans utbrydd osv fordi jeg ikke har andre muligheter.

Jeg liker ikke det du forteller.... Jeg liker ikke hvordan du opplever din egen situasjon nå...

Og så dras tankene mine til en løs teori om hvorvidt han føler seg veldig usikker nå...nedgradert... 'et slags sistevalg' for deg... nå som han vet om det du kaller ditt 'utsvevende tidligere liv'...

Og om dette er hans måte å på irrasjonelt vis 'komme seg på banen igjen' ved å trykke ditt tidligere liv ned i gjørmen....

Alle slike tanker vil være irrasjonelle, logisk nok... men det betyr ikke at det ikke kan romstere slike tanker rundt i hodet hans.

Bare min lille teori dette altså, - fordi at for å løse må man forsøke å forstå hvorledes saken oppleves fra begge sider.

[-Jiinxs-]

Han sier selv at jeg må forstå hvor heldig jeg har vert som har han...jeg kan ikke forvente å finne noen andre. Mulig han føler seg degradert men det stritter i hele meg med tanken på at jeg skal finne meg i hans utbrydd osv fordi jeg ikke har andre muligheter.

Håper du ikke er enig med det han sa om deg! Han høres sprøyta gal ut.

[Gjest Gjest]

Jeg ville gitt han et ultimatum, sagt at hvis dere skal redde forholdet, må han slutte å bruke fortiden mot deg, og heller behandle deg som et likeverdig menneske. Vær villig til å gå i parterapi med ham. Det kan også være lurt å flytte og bo for deg selv i denne perioden.

Dersom han ikke vil forandre deg, er det absolutt beste løsning å forlate han. Du skal ikke bry deg om hva folk synes om det, det viktigste er din egen lykke og helse. Du er sterk når du gjør det som er riktig for deg.

Dersom han ikke vil forandre SEG, skulle det være!

[Gjest Lille-pus]

Han sier selv at jeg må forstå hvor heldig jeg har vert som har han...jeg kan ikke forvente å finne noen andre. Mulig han føler seg degradert men det stritter i hele meg med tanken på at jeg skal finne meg i hans utbrydd osv fordi jeg ikke har andre muligheter.

Her går alarmen min.

Sterke ord fra meg her nå, og unnskyld om de føles i skarpeste laget nå, men slik jeg ser det så bygger han deg ned for å bygge seg selv opp.

- det går ikke.

Om du tør så ville jeg, om jeg var deg, satt foten kraftig og helt rolig ned.

Fortalt at dette går ikke.

Om du er villig til å gi ham en sjanse, - som det 'største mennesket' her, så må han være villig til å jobbe med seg selv og sin egne følelser rundt din fortid.

Har du noen mulighet til å stanse salget av leiligheten din ?

Edit: Leif.

Endret 14. september 2013 av Lille-pus

[Gjest Gjest]

Han sier selv at jeg må forstå hvor heldig jeg har vert som har han...jeg kan ikke forvente å finne noen andre. Mulig han føler seg degradert men det stritter i hele meg med tanken på at jeg skal finne meg i hans utbrydd osv fordi jeg ikke har andre muligheter.

Klart du har andre muligheter!

Hans utsagn her er en del av hans psykiske mishandling av deg.

Gå mens du ennå er sterk nok. Slike som han kan bryte folk fullstendig sammen.

Det du forteller at han sier tll deg, er akkurat samme ord som andre mishandlere har brukt.

[Ulla Ullsokk]

Enig med Lille-Pus, det det er skikkelig alarm!!!! Enten er han bare litt sprø ellers er han sprøyte sprø! Det der er IKKE normalt å si til noen!

[Ulla Ullsokk]

Selvsagt fikser du det der med menn, men du fikser ikke menn som driver med psykisk mishandling, for det er det han faktisk gjør, ja!

[Gjest Gjest]

Enig med Lille-Pus, det det er skikkelig alarm!!!! Enten er han bare litt sprø ellers er han sprøyte sprø! Det der er IKKE normalt å si til noen!

Og det kan være idioti å gi han en sjanse fordi:

Han kan finne på å spille skuespill i en god stund, og deretter sette barn på henne for at det skal være vanskeligere for henne å gå.

Deretter kan han finne på å fortsette den psykiske nedbrytelsesprosessen slik at Ts blir så nedbrutt at hun ikke greier å ta vare på hverken seg selv eller barnet. Hva da? Jo, da kan hun føle seg totalt avhengig av han, og ikke tørre å forlate han av frykt for at han tar barnet fra henne.

Jeg håper at Ts går fra han.

"Sjelevenn" er et av de røde flaggene (tegnene) for psykopater.

Jeg er trist på Ts's vegne.

[Gjest Lille-pus]

Og det kan være idioti å gi han en sjanse fordi:

Han kan finne på å spille skuespill i en god stund, og deretter sette barn på henne for at det skal være vanskeligere for henne å gå.

Deretter kan han finne på å fortsette den psykiske nedbrytelsesprosessen slik at Ts blir så nedbrutt at hun ikke greier å ta vare på hverken seg selv eller barnet. Hva da? Jo, da kan hun føle seg totalt avhengig av han, og ikke tørre å forlate han av frykt for at han tar barnet fra henne.

Jeg håper at Ts går fra han.

"Sjelevenn" er et av de røde flaggene (tegnene) for psykopater.

Jeg er trist på Ts's vegne.

Barn?

Hvilket barn snakker vi om nå?

Fru Pigalopp er en voksen kvinne med barn fra før... hvordan i huleste, heiteste h**te skal han kunne ta fra henne et barn hun har fra før, og som jeg tolker som å være over spebarn stadiet....

Jeg tillegger Fru Pigalopp mer omløp i hodet enn at hun har latt seg manipulere trill rundt i utgangspunktet.

Dôg vil jeg mene at her må det solid snakk til... gjerne med uavhengig og nøytral/profesjonell assistanse/hjelp slik at 'trollene kommer frem i lyset' og kan drepes... eller man enes om å gå hver til sitt.

- og det bør ikke drøye lenge... tiden som går vil nok kunne bidra til å sementere det mønsteret som synes å ha utviklet seg.

[Gjest Gjest]

Barn?

1)Hvilket barn snakker vi om nå?

Fru Pigalopp er en voksen kvinne med barn fra før... hvordan i huleste, heiteste h**te skal han kunne ta fra henne et barn hun har fra før, og som jeg tolker som å være over spebarn stadiet....

Jeg tillegger Fru Pigalopp mer omløp i hodet enn 2) at hun har latt seg manipulere trill rundt i utgangspunktet.

Dôg vil jeg mene at her må det solid snakk til... gjerne med uavhengig og nøytral/profesjonell assistanse/hjelp slik at 'trollene kommer frem i lyset' og kan drepes... eller man enes om å gå hver til sitt.

- og det bør ikke drøye lenge... tiden som går vil nok kunne bidra til å sementere det mønsteret som synes å ha utviklet seg.

1)Dersom han setter barn på henne, etter å ha "skjerpet seg".

2) Om man blir manipulert eller ikke, handler ikke om omløp i hodet. Hennes utsagn under her, tyder på at hun allerede er manipulert til å tro at hun ikke har andre muligheter.

Fru Pigalop, on 14 Sept 2013 - 11:09, said:

Han sier selv at jeg må forstå hvor heldig jeg har vert som har han...jeg kan ikke forvente å finne noen andre. Mulig han føler seg degradert men det stritter i hele meg med tanken på at jeg skal finne meg i hans utbrydd osv fordi jeg ikke har andre muligheter

Jeg har ikke tro på at dette forholdet kan bli bra, p.g.a. det som hun har fortalt om at han har gjort og gjør mot henne

[Fru Pigalop]

Vi er såpass voksne at vi er over alderen der barn er aktuelt. Vi har begge vært gift tidligere han to ganger jeg har et langt ekteskap bak meg.

Jeg ser på meg selv som rimelig oppegående i full jobb og mye ansvar. Men drømmen om en bestevenn og kjæreste kan jo kanskje gjøre blind?

Det har vært mye frem og tilbake. Stoppet salget av leiligheten en gang tidligere men så ble alt helt topp og han var bestevenn og bare god igjen, To dager etterpå er det full rulle med utspørringer og beskyldninger igjen. Skulle ikke sagt noe om jeg hadde holdt dette skult for ham før vi giftet oss eller at han var mors beste barn selv....