Problemer i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg og min kjære har vært sammen ett års tid, han er åtte år eldre enn meg, så jeg er bare i starten av tjueårene. Når vi møttes føltes alt så riktig, vi ble sammen veldig fort, noe som lagde litt problemer mellom oss, vi bestemte oss for å starte forholdet på nytt med å bli kjent med hverandre enda bedre. Dette gjorde forholdet helt fantastisk! Vi begge elsket å være sammen hver eneste dag og begynte å planlegge å flytt sammen etter ett halvt år. Problemene i vårt forhold var at han syntes jeg var lite kjærlig, dårlig til å gi komplimenter og han følte seg mye usikker på om jeg var like glad i han som han var i meg. Jeg prøvde å vise det på alle mulige måter: ofte kjøpe nytt og sexy undertøy, lage mat for han til han kom hjem fra jobb, sende fine meldinger, vaske leiligheten hans og små gaver. Riktig nok var jeg fortsatt dårlig på å gi bekreftelsen verbalt( har hatt mye problemer med det pga vanskelig oppvekst) Vi dro på noen turer i Asia sammen, og greide å være 4uker oppå hverandre uten en eneste krangel. Han solgte leiligheten for å kjøpe en ny som han måtte vente 4måneder på, så da var det flytting hjem til foreldrene i mens. Og her startet virkelig problemene. Vi mistet helt gnisten, kranglet mer, fikk lite tid og plass til å være intime, jeg ble mer lukket og han ble kald ovenfor meg etter kranglene. Nå, en uke før vi skulle flytte sammen ville han ha to dager uten at vi så hverandre eller prater sammen for å finne ut av ting. Jeg sitter igjen veldig såret og redd for å miste han. Jeg ser veldig godt mine eggene feil og er villig til å rette opp i de, men er lei av å prøve og prøve uten at han ser det positive, han bare klaget over alt jeg ikke gjorde. Har noen noe råd, dette er første gang jeg faktisk ser en framtid med en kjæreste. Han sier han elsker meg og blir knust om det blir slutt, men likevel svarer han ikke på meldinger fra meg nå som vi har pause.. Er helt knust

Anonymous poster hash: 82366...479

[krepsen92]

Det kommer til å bli dere to. Han elsker deg jo, spesielt siden han stadig søker bekreftelse fra deg. Det er ikke noe sjokkerende at forholdet gikk nedover av å flytte tilbake til mor og far, det er klart det er mer anspent og trangt der. Gi det tid. Jeg har og problemer i forhold til at jeg er sammen med noen som er 1000 ganger mer kjærlig enn meg selv. Altså jeg kan ikke engang sitte på mobilen vis jeg sitter i armkroken hans å koser, da er dette et enormt svik. Jeg må gi allllll min oppmerksom til han. Prøver å forklare han, at jeg er glad i han selv om jeg ikke sitter klistret til han 24/7. Jeg trenger å bevege meg litt, være litt med venner, savne han, for å SÅ komme til han og bare være med han. Blir det for mye, ja da føler jeg meg kvelt! Dette er fremdels et problem i vårt forhold, han påstår at jeg ikke er like glad i han som før, fordi da var jeg mye mer kosete. Ja jeg var mer kosete før, men det er ikke slik at jeg ikke liker å være "kosete" med han, men ikke til den grad av ekstremhet som alle nyforelskede har!!! ps han svarer deg ikke på mld, fordi han holder både deg og seg selv på pinnebenken. Han prøver å legge alle tankene på rett plass, og da trenger han space. Selv om hans indre ego håper du skal ringe og smsere han ned. Men ikke gjør sistnevnte, da fremstilles du deg selv bare desperat.

[Gjest Emja]

Takk for svar, du er nok litt som meg. Jeg trenger nærhet, men jeg greier ikke gi av meg selv konstant, er man sliten etter jobb eller har en dårlig da (skal ikke gå utover kjæresten) så blir jeg litt mer stille. Fikk svar av han, han sa vi ikke har det bra akkurat nå, vi er ikke på pause, men en liten tenketid fra hverandre.. Men jeg syntes dette er fælt, for jeg savner han alt, men føler ikke han gjør det samme. Hvor lang tenketid er vanlig, jeg fikk tenkt grundig gjennom alt på en søvnløs natt. Men vi er jo alle forskjellige