Min kjære

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i snart 1 år. Familien hans er sykt manipulerende og styrer ham fra topp til tå. Og verre ble det når vi ble sammen. Hans søsken og moren. Hans søsken styrer som dem vil. De lever som dem vil og eier ikke respekt for noen. Kjæresten til broren hans er sykt dominerende i familien, hun styrer mye og spess moren hans. Hun er yndlings svigerdattera hennes. De har såret meg mye, og mest av alle er dama til broren. Hun er en bitch. Så til saken, kjæresten min drar til dem seff og besøker.

Han har fått opp øynene til at dem styrer oss mest han, og at han ikke har prioritert eller sett meg oppi alt dette. Itillegg har han lyttet til dem og diltet etter. Han ble så flink og begynte å ta hensyn til meg nå mer og mer. Men ikke stort (greit han må få tida)

Så nå hver gang han er hos dem er jeg redd han blir påvirka igjen. Og tror dere han vil fortsatt forandre seg til det positive? Eller vil han savne dem og dilte etter igjen?

Har dere vært borti kjærest med "varig forandring".. Er redd han skal ditche meg midt i veien etter at vi kommer så langt, flytter sammen, får barn etc....

What to do?

Hvordan skal jeg si til han at det plager meg at han er med dem? At det kan påvirke og at vil bli som dem igjen? Skal jeg slutte å besøke dem også?

Eller være med og sette grenser?

Anonymous poster hash: dc273...24c

[Gjest Gjest]

Sitt et ultimatum ! Deg.. Eller familien sin.

Det nytter ikke med lett påvirkelige folk som blir styrt som et puppet-show av noen andre. Med mindre man selv er den som holder å trådene.

Eller.. så kan man jo lære seg å tenke selv?

[AnonymBruker]

Kan ikke la han velge mellom meg og familien? Vil føles så slemt!

Eller? Så fortvilet:(

Anonymous poster hash: dc273...24c

[frøkenkoz]

Min kjærest var slik.vi fikk barn.jeg var aldri en del av den familien. .barna våre ble forskjellsbehandlet.han forandret seg ikke.var sammen med han i mange år. Til slutt orket jeg ikke mer.han gikk i skjørte til mammaen sin HELE tiden.å broren.de mislikte meg.men jeg fikk nok.orker ikke mammadalter.han var enig med de hele tiden.han ble behandlet som et barn av slekten sin..men jeg orket ikke mer.pratet med han om det.at han måtte forandre seg..meeeen det skjedde aldri.så jeg for

[Gjest Gjest]

Fornuftig.

[AnonymBruker]

Oi,så tøft å ende opp alt bare fordi dem ikke ser selv at dem blir kontrollert og styrt:-( Han ser og viser at han ikke vil bli kontrollert og manipulert. Han prøver så godt han kan å sette grenser. Det merket dem tydelig. Men ja. Han er så snill og god, og så naiv:-( Men jeg synes så synd på han også og jeg er så uendelig glad og elsker han:-(

Anonymous poster hash: dc273...24c

[Gjest Gjest]

Vi gjør alle det.

Om oss selv.

[AnonymBruker]

Hva mener du?^^

Anonymous poster hash: dc273...24c

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymous poster hash: dc273...24c

[Gjest Gjest]

Med mindre familien hans er The Manson family, er det helt idiotisk å be han velge mellom dem og kjæresten.

Det kunne vært interessant å høre familiens versjon av disse "svigerfamilien fra helvete"- trådene. Jeg vet at mange unge jenter kan være fullstendig urimelige, kontrollerend og usikre. I så stor grad, at de ser på kjærestens familie som en trussel mot forholdet. I de aller fleste tilfeller er familiene temmelig normale, men disse misfornøyde kjærestene finner feil uansett.

Takes two to tango.

[Havbris]

Jeg kjøper ikke historien din umiddelbart. Det finnes opplagt dysfunksjonelle familier, men du fremstiller dette veldig kategorisk og du bør tenke noen flere tanker om fremtiden før du ber mannen velge.

[Gjest Anna]

Jeg ville aldri bedt kjæresten velge mellom meg og familien sin. Jeg sa ikke så mye om hvordan jeg oppfattet familien til min kjære, selv om to personer der var manipulerende, innpåslitne osv. Man bør jo være respektfull. Og dessuten ble jeg sett på som paranoid da jeg nevnte det til et par jeg stoler på.

En gang jeg ikke var langt ifra å gjøre det slutt, mye pga. familien hans, skjedde noe som fikk han til å åpne øynene sine. (Det var ingenting jeg sa, han visste ikke at jeg tenkte å avslutte forholdet.)

Men de to fæle i familien hans viste sitt sanne jeg foran kjæresten min. De oppførte seg forferdelig stygt, men jeg er egentlig glad for at det skjedde. For da kuttet kjæresten min kontakten med dem av seg selv.

Først da syntes jeg det var ok å si mye om hva jeg syntes om hele dritten (noe holder jeg fortsatt for meg selv). Etter en stund droppet et par andre familiemedlemmer kontakten med familien også. De ser hvor ødeleggende det har vært at to stk har "styrt" alle etter sin pipe.

Omsorgssvikt, mishandling osv. foregikk også. Tror fortsatt ikke kjæresten min forstår hvor ille ting har vært, for han vokste jo opp med det.

Noen ganger kan unge jenter være umulige og usikre, absolutt, men alle familier er jammen ikke temmelig normale. Og da bør man reagere. Men jeg er enig i at man ikke bør stille ultimatum. Ser ikke kjæresten din hvor dysfunksjonell familien er, må du trå varsomt frem, og håpe at han ser det snart.