Er det jeg som forlanger for mye...?

[Offshoresamboer]

Jeg og kjæresten hadde en skikkelig diskusjon/krangel/ utblåsning der jeg fikk sagt alt som har irritert meg i en lang periode.. Det var godt og få snakket om det, men likevel føler jeg ikke at han forsto hva jeg mente.. her er hele saken:

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 4 år og har det helt supert alt i alt. Vi er samboere og bor i byen der han har sitt miljø ( venner, noe familie osv). Jeg studerer så jeg har fått venner jeg også, men ikke på samme måte som han har sin vennegjeng her. Vi er flinke til å dra hjem til familien min( 8 timer unna) eller hans foreldre ( 2 timer unna) eller å dra på en av hyttene våres, det er veldig koselig, men er som oftest sammen med familien.

Jeg har lenge nevnt at det hadde vært koselig å reist et sted sammen eller gjort noe sammen bare vi to og det sier han seg enig i, men gjør ikke noe mer med det. Han og kameratene har mange planer om turer både hit og dit og da er han sååå happy og snakker om det HELE tiden hvor sinnsykt bra det vil bli. Han snakker masse om sine interesser og de " gutta" skal gjøre sammen osv. Jeg har lenge følt at han ikke er så intressert i å gjøre ting alene med meg og det har plaget meg litt.. Så jeg pratet med han og vi bestemte oss for at vi kunne finne på noe i Høstferien. Men i går når jeg kom med et konkret forslag om å reise til en storby sa han bare at han skulle på tur med guttene den første helgen, så det passet ikke... ( Hadde vi ikke en avtale likevel?? )

Så i går kveld måtte jeg bare få ut alt som jeg hadde inni meg og satte meg ned for å snakke med han. Jeg forklarte at det var frustrerende at han hele tiden sa han ville på tur med meg, men når det kom til planleggingen så passet det ikke/ han ville ikke. Han svarte ikke så mye på det.. så nevnte jeg at turene med guttene alltid var TOPP og han snakket ikke om annet.. da forsvarte han det med at han ikke kunne noe for at han synes alpeturer/sykkelturer osv med guttene var mye bedre enn " storby" ferier/ andre ting med meg. Og det er noe jeg må respektere, det forstår jeg. Men jeg forklarte videre at jeg ble så lei meg for at jeg ønsket å gjøre noe med han alene, mens han bare gledet seg til tingene med guttene. var det ingenting han ønsket å finne på med meg? jooda, det var mye det... ( ingen konkrete eksempler) Jeg prøvde også å si at det ikke skulle være noe " meg eller guttene" men at han kunne få til turer med både meg og guttene. Jeg prøver på ingen måte å hindre han i å være med gutta på tur, bare så det er sagt..

Han forteller meg hele tiden hvor mye han elsker meg og er supersøt mot meg, men noen ganger føler jeg meg litt glemt i hverdagen.. jeg er en det er koselig å komme hjem til og dra med til familie osv, men gutta er de han skal ha det gøy med og reise med...

Er det jeg som er helt urimelig...? Blir faktisk veldig lei meg av å måtte krangle om sånne ting.. Noen som har noen råd?

[Gjest Gjest]

Når skal damer forstå at fyrer ikk er så interessert i romlemantiske turer med dem?

[Offshoresamboer]

Trenger absolutt ikke å være romantiske turer vi skal dra på...

[Gjest Gjest]

Trenger absolutt ikke å være romantiske turer vi skal dra på...

Vel, men han vil visst ikke.

[Gjest Gjest]

Han er antakelig en sånn mennesketype. Du trenger ham mer en han trenger deg. Dette kommer aldri til å endre seg, og får dere barn så sitter du der med dem mens han sykler birken med gutta eller reiser på tur.

[Gjest Gjest]

Han er antakelig en sånn mennesketype. Du trenger ham mer en han trenger deg. Dette kommer aldri til å endre seg, og får dere barn så sitter du der med dem mens han sykler birken med gutta eller reiser på tur.

Mer at han tar TS for gitt. Tiden med henne er familie og kjærestetid, mens på fritiden er han med gutta.

[AnonymBruker]

Du virker som en langt over gjennomsnittet "kul" dame spør du meg. Fornuftig og reflektert er du også.

Forlanger absolutt ikke for mye. Jeg mener han gir for lite. Han kunne i det minste ha lata som.

Hva med å friste han litt? F.eks gi han en tom eske, og si "her er forresten det jeg hadde tenkt å ha på meg på neste tur vi tar sammen"

Anonymous poster hash: 8dba2...ef7

[AnonymBruker]

Ikke for å svartmale, men jeg var gift med "en sånn" og det gikk overhode ikke bra. Vi ble skilt. Han ville aldri reise noe sted med meg eller gjøre noe som helst sammen, hverken kino, kafe eller reiser. Knapt nok det sosiale i familien. (så man kan jo spørre hva poenget var, men det er et annet tema).

Etter mitt syn må man prioritere tid sammen med samboeren/ekteskapet hvis det ikke skal gå skeis. Og det bør også være lystbetont og ikke en plikt. Man kan ikke holde på med slikt egokjør når man har familie, det sier seg nesten selv.

Du er overhode ikke storforlangende. Så i første omgang ville jeg tatt en skikkelig samtale og satt foten ned.

Kommunikasjon!

Anonymous poster hash: f7982...9f2

[Offshoresamboer]

Du virker som en langt over gjennomsnittet "kul" dame spør du meg. Fornuftig og reflektert er du også.

Forlanger absolutt ikke for mye. Jeg mener han gir for lite. Han kunne i det minste ha lata som.

Hva med å friste han litt? F.eks gi han en tom eske, og si "her er forresten det jeg hadde tenkt å ha på meg på neste tur vi tar sammen"

Anonymous poster hash: 8dba2...ef7

Takk for det Jaa, han kunne latet som, da hadde jeg ikke blitt så lei meg for å høre at han sier at de turene frister med enn de med meg;) Meen så skal det sies at han er jo helt ærlig, og det setter jeg jo eeeegentlig pris på

God idee, kanskje jeg skal prøve ut noe sånt

[Offshoresamboer]

Ikke for å svartmale, men jeg var gift med "en sånn" og det gikk overhode ikke bra. Vi ble skilt. Han ville aldri reise noe sted med meg eller gjøre noe som helst sammen, hverken kino, kafe eller reiser. Knapt nok det sosiale i familien. (så man kan jo spørre hva poenget var, men det er et annet tema).

Etter mitt syn må man prioritere tid sammen med samboeren/ekteskapet hvis det ikke skal gå skeis. Og det bør også være lystbetont og ikke en plikt. Man kan ikke holde på med slikt egokjør når man har familie, det sier seg nesten selv.

Du er overhode ikke storforlangende. Så i første omgang ville jeg tatt en skikkelig samtale og satt foten ned.

Kommunikasjon!

Anonymous poster hash: f7982...9f2

Hørtes ikke helt bra ut slik dere hadde det.. Skal sies at vi er flinke til å gjøre ting her hjemme.. vi koser oss mye sammen og han bryr seg om meg. Vi kan dra på kino eller en tur ned i byen i helgene, men det likevel det å kunne REISE og OPPLEVE noe sammen jeg savner.. Trenger ikke å være kjempe dyrt og luksus, men oppleve noe annet enn de hverdagslige tingene her vi bor Så han er ikke helt håpløs på alle mulige måter.. Heldigvis

[Steinar40]

Han er antakelig en sånn mennesketype. Du trenger ham mer en han trenger deg. Dette kommer aldri til å endre seg, og får dere barn så sitter du der med dem mens han sykler birken med gutta eller reiser på tur.

Høyst sannsynlig, ja.

[Steinar40]

Skulle vært interessant å visst hvor stor andel av alle parforhold som har det sånn etter noen år i sammen.

At det er 9 av 10 er i hvert fall ikke usannsynlig.

[Gjest Gjest]

Er tendensene tilbake på å diskutere gamle problemer og krangler nå?

Produktivt.. kanskje. Hvis en vil noen vei med det. Finne konprimisser og eventuelt en felles forståelse for situasjoen, basert på begges sider av saken, og muligens bittesmå tiltak som kan forbedre oppførelsen sin. Altså, begge sin, men begge har jo sitt eget ansvar også.

Så må det jo skapes et verdifult grunnlag for å prøve på nytt. Dette bestående av entusiasme og optimisme fra begge partene.

For dette bør jo være noe begge har lyst til?

En gylden middelvei er fint. Men oppsto ikke egentlig problemet av fullstendig misforståelse fra begges side, om hvordan den andres behov og ønsker egentlig var..?

Altså, det har jo 'naturlig' nok sin forklaring på det sannsynligvis.

Og da blir det vanskelig med en GYLDEN middelvei, selv begge parter kan forsåvidt informere den andre om hvordan det føltes der og da, og tenke nå hvordan det kunne ha vært bedre da.

Men hvis det ikke finnes forståelse for å forstå den andre NÅ, og gjøre noe bedre NÅ, så hjelper det egentlig ikke å bli informert for hvordan det tidligere har vært.

MED MINDRE, det finnes folk med et potensiale for å forandre seg, og for å ha en generell forståelse for hvordan - den andre personen egentlig funker, ut i fra behovene deres, så er man jo uansett egentlig like langt.

Fordi behov forandrer seg jo også noen ganger.

Men forståelse for den andres behov i nuet, mangler jo fortsatt og da blir det litt vanskelig å kunne gjøre noe produktivt med historien sin uansett.

Vel, annet enn å bare mimre litt om den da selvsagt.

[Majott]

Regner med at han ikke liker storbyferier eller det andre du foreslår? Kanskje har han diverse "fordommer" mot det?

Min mann var omtrent lik, han ville ikke være med meg på de turene jeg foreslo. Men så kom det fram at han trodde vi bare skulle gjøre ting JEG likte da, eller typiske "dameting", og at det ikke var noe for han. Nå reiser vi, og gjør ting vi begge liker, og han er ikke lenger vanskelig å få med

Finn turer som kan være noe for dere begge!

Endret 13. september 2013 av Majott

[Jade]

Planlegg en tur som er kjekk for begge to, ikke bare kjekk for deg. Når begge er med og bestemmer, så vil han glede seg til deres tur også!

[Gjest Gjest]

Copy / paste ?

[Gjest LonelyAngel]

Her er det omvendt. Kjæresten min vil helst reise alene sammen med meg i stedet for med alle kameratene sine. Klart liker han å reise med dem også, men her er jeg første valget.

Det er jo tydelig at din kjæreste har det kjekkere med kameratene sine. Spørsmålet er, hva skal du gjøre med det? Er det noe du vil leve med?

[Offshoresamboer]

mange gode ting dere skriver her! Nå er han på jobb, men han ringte hjem i går kveld og var litt utafor siden vi hadde kranglet om dette. Han var lei seg for at han hadde sagt det han hadde sagt osv.. Så nå ville han at vi skulle bestille en tur for å ha noe å se frem til. Det er jo utrolig koselig og noe jeg selv vil, men gjør han dette for å være snill bare og få slutt på " kangelen" eller er det noe han virkelig vil?

Jeg prøvde å spørre om han mente det osv, men da ble han bare litt irritert om mente at uansett hva han sa nå kom det til å bli galt...

[Steinar40]

mange gode ting dere skriver her! Nå er han på jobb, men han ringte hjem i går kveld og var litt utafor siden vi hadde kranglet om dette. Han var lei seg for at han hadde sagt det han hadde sagt osv.. Så nå ville han at vi skulle bestille en tur for å ha noe å se frem til. Det er jo utrolig koselig og noe jeg selv vil, men gjør han dette for å være snill bare og få slutt på " kangelen" eller er det noe han virkelig vil?

Jeg prøvde å spørre om han mente det osv, men da ble han bare litt irritert om mente at uansett hva han sa nå kom det til å bli galt...

Han vil virkelig få slutt på krangelen.

[Offshoresamboer]

såååå hva skal jeg gjøre? Skal vi bestille tur eller skal jeg la det ligge ?