Overreagerer jeg

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg trenger bare litt synspunkter på en sak.

Jeg føler at jeg blir behandlet som ett barn av min samboer.

Han minner meg stadig på ting.

"Har du pusset tennene? , har du tatt pillene (omega 3) , jeg la det og det i veska di så det må du huske å ringe ang.....og du må huske å poste den...."

Mulig det er jeg som overreagerer ,men dette er hver dag. hver bidige dag. :-( Jeg begynner og bli litt lei. Og hvis jeg i det hele tatt skulle finne på å bli litt sur pga detta , så skjønner han selvfølgelig ikke hvorfor. Jeg må jo huske å åpne brev som kommer i mitt navn og jeg må huske ditten og huske datten.

Beklager jeg er bare veldig oppgitt akkurat nå. Trengte å blåse ut litt.

Jeg er foresten 23 og han er 26 år.

[Suzy]

Hm... jeg hadde nok reagert MEGET negativt på å bli behandlet sånn, men nå har jeg bodd alene i mange år og oppdratt et barn på egenhånd...

Det jeg lurer litt på når jeg leser det du skriver er hva som er forhistorien her?

Er du glemsk? Har du rotet bort noe fatalt noen gang? Er han veldig nøye?

Det tyder vel på at det ligger noen grunnleggende forskjeller i virkelighetsoppfattelse her og kanskje kan dere løse det ved å se litt nærmere på akkurat det...?

[aline]

hmmm... Har hatt en tendens til å være litt "hønemor" selv jeg, ikke ovenfor kjærster riktignok, men ovenfor søs sine kjærster!!!

Men.... dersom du ikke er en person som faktisk har det med å glemme å pusse tenner, tatt piller, åpne viktig post eller huske andre viktige ting, så ville jeg kanskje satt meg ned å tatt en prat med ham?

Ikke en sur prat, men se det humoristiske i at han leker hønemor, spør han hvorfor han føler at han må gjøre dette, da du ikke glemmer slike ting uansett!!

Kanskje han oppfatter deg som rotete og er redd for at du skal glemme noe? kanskje han rett og slett er typen som må minne seg selv på ting, og derfor er slik også ovenfor deg? Kanskje det rett og slett er en grunn til at han gjør dette?

Dersom du ikke er rotete eller glemsom, slik at han ikke har en grunn til å faktisk "mase" om disse tingene, så skjønner jeg at det kan bli irriterende når det skjer hele tiden, men snakk med ham først, uten å være sur. Og dersom han svarer ting som "jammen du må jo huske å åpne posten din...." så svarer du jo bare at det husker du jo uansett, du har ikke for vane å glemme disse tingene, så du har faktisk ikke behov for å bli passet på. Så spør igjen, når du har avkreftet at du trenger det, hvorfor han er slik hønemor.

Å spør innimellom gjør alle tror jeg, fordi man kanskje plutselig husker på at "oj.... harra ringt Maria tro?" også spør man om hun har husket det, fordi man ikke vet og vet at hun skulle. Men at det alltid skjer er unødvendig, du viser ett mønster av hvordan du er. Er du en person som stort sett alltid husker det du skal, så er det unødvendig å minne deg på alt hele tiden.

Men er du kanskje litt glemsom?

[Snabelsnuppa]

Sikkert ikke morsomt for deg dette, siden du føler at du blir behandlet som en unge. Alle trenger iblant å bli påminnet om ting, men ikke all slags småtteri og ikke hver dag!

Jeg synes du bare får prøve å ta det opp med samboeren din, uten å være sur, fortelle hvordan du føler det, at du faktisk ikke er et barn og at du kan passe på deg selv! Siden dette er et problem for deg, så snakk om det, det er sjelden problemer løser seg selv!

[Gjest jeg som startet tråden]

Jeg har nok vært litt glemsk når det gjelder noe. Det skal jeg innrømme :oops:

Men å minne meg på å pusse tenna og ta omega 3 og sånne daglidagse ting. Det er ikke noe særlig.

Vi har vært sammen i 4 år og samboerei 3. Og dette er min første samboer. Jeg er en veldig sta person. Og det er jo egentlig han også.

Vi har ikke en økonomi som er helt på topp for tiden og det stresser oss begge. Så det kan jo ha noe med saken og gjøre. Han har nettopp startet ett eget firma i tilleg til sin vanlige faste jobb. så når han kommer hjem så sitter han foran dataen. Og det kan nok også ha noe med saken og gjøre at jeg føler med litt på tredje plass i forholdet på første og andre kommer vanlig jobb og firma.

Nå prøver jeg å finne på masse unskyldninger her. :oops:

vi har ikke været borte alene sammen siden sommeren i fjor. Så vi er nok ikke kjempe flinke til å prioritere hverandre. Og det kan hende det går meg litt på nervene også.

Nei nå må jeg gi meg....jeg bare pøser ut negativitet her....beklager....jeg trenger bare å lufte det ut litt.

:-(

[Fakse]

Du iriterer deg over småting(for det er jo strengt tatt ikke farlig at han spør), han plukker på småting. Ingen av delene er et sunt tegn. Når du selv sier at dere ikke har vært flinke til å prioritere hverandre og samtidig sier at dere har en stressende situasjon i hverdagen så er nok realiteten at dere rett og slett går hverandre litt på nervene. Dere må ta tak i dette, prioritere hverandre og tid til å ha det fint og snakke skikkelig med hverandre. Få tilbake den gode følelsen. Tipper du føler at forholdet bare består av hverdager nå. Fortsetter det sånn så er det snart ikke noe forhold igjen. Ta tak i ting før det er for seint i stede for å la det skure og gå. Det er slett ikke umulig å snu trenden, men det krever litt arbeide.

[aline]

Er helt klart lov å klage litt!! Har brukt KG til det selv flere ganger jeg, greit sted å få det ut, folk kan jo velge selv å delta.

Ta en prat med ham du, forstå at han kanskje ikke kan prioritere veldig annerledes siden han nettopp har startet opp for seg selv og det krever mye, men prat med ham slik at dere får luftet tanker og følelser om det, det hjelper så meget for mange.

Lykke til, og bare syt du om du trenger det!!