snexi Skrevet 27. april 2004 #1 Skrevet 27. april 2004 Hvordan er det med du/dere? Jeg sliter noe så voldsomt med å være morgengretten... Og det passer dårlig gitt siden det stort sett er jeg som står opp med våre tre barn, og skal ha de to eldste på skole og i barnehage. Og attpåtil så er de også morgengretne, kan tro det av og til er EKSPLOSIVT her i huset i morgentimene Neida, prøver å ta meg sammen, men kjenner at det er lite som skal gå galt og sliter med å bli mast på så tidelig, kunne heller tenkt meg og sooove. ( sånn som mannen min er så heldig å gjør nå[hans tur]) Tror jeg må prøve å komme meg litt tidligere i seng om kveldene, andre morgenfugler som er tidelig oppe (og alltid like blid?)
Gjest GreenSky Skrevet 27. april 2004 #2 Skrevet 27. april 2004 Er vanligvis ikke det, men kan bli det hvis det er mye mas rundt meg.
Orthia Skrevet 27. april 2004 #3 Skrevet 27. april 2004 Er grusomt morgengretten, uansett når jeg legger meg. Prøver så godt jeg kan å ikke la det gå utover mann og barn, men aller helst bør jeg være alene den første halvtimen- til jeg har fått meg en kopp kaffe. Merkelig er det at desto blidere mine omgivelser er når jeg våkner, desto surere er jeg Skulle seriøst ønske jeg var en morgenfugl, og tar gjerne imot oppskriften, om den finnes..
Suzy Skrevet 27. april 2004 #4 Skrevet 27. april 2004 Jeg er en morgenfugl, men det forutsetter endel ting og mest av alt forutsetter det rutine... Jeg er nemlig en "morgen-autist"; følger ikke saker og ting sin vante rutine om morgenen så blir jeg sur (evnen til å ta ting på hælen våkner først etter ni) Derfor må jeg ha god tid, lite stress, alt på plass og en tidlig start - da blir jeg glad da
Arkana Skrevet 27. april 2004 #5 Skrevet 27. april 2004 Jeg finnes ikke morgengretten, selv om jeg må tvinge meg opp kl 6 når jeg helst sover til 12. Jeg trenger litt tid om morgenen, må spise frokost, se nyhetene og ha tid til å våkne uten stress, men er overhodet ikke gretten. Heldigvis er ikke samboeren min morgengretten han heller, jeg synes nemlig morgengretne mennesker er litt slitsomme (om morgenen i allefall ). Å våkne hver dag til en surpomp er ingen glimrende start på dagen.
Orthia Skrevet 27. april 2004 #6 Skrevet 27. april 2004 Å våkne hver dag til en surpomp er ingen glimrende start på dagen. Kanskje det er derfor jeg er så sur? Fordi jeg våkner opp med meg selv hver morgen? Hard nøtt å knekke, det..
simsalabim Skrevet 27. april 2004 #8 Skrevet 27. april 2004 Jer er alltid trøtt om morgenen,men aldri gretten.
Grooo Skrevet 27. april 2004 #9 Skrevet 27. april 2004 Jeg er alltid trøtt og ødelagt om morgenen, HATER å stå opp samme hvor mye klokka er. Men er aldri morgengretten for det. Bare trøtt!
Gjest Coral Skrevet 27. april 2004 #10 Skrevet 27. april 2004 Må vel innrømme at jeg er ganske så morgengretten, men bare når jeg må tidlig opp og er kjempetrøtt! I helgene derimot, når jeg kan våkne utvilt, er er ikke det. Har også følelsen av, som Morrison skrev, at dess bliere omgivelsene er om morgenen, jo surere kan jeg bli :oops:
MarianneE Skrevet 27. april 2004 #11 Skrevet 27. april 2004 Avogtil er jeg "pms-ete" om morrran. Blir sur og griner for ingenting. Heldigvis er det ikke ofte.....
Ra|cer Skrevet 27. april 2004 #12 Skrevet 27. april 2004 Jeg er ikke mye morgen gretten nei... Har i alle år stått opp med en gang vekkerklokken ringer! Liker å stå opp tidlig å få mye ut av dagen!
Gjest gjest1 Skrevet 27. april 2004 #13 Skrevet 27. april 2004 Morgentrøtt og morgendeppa. Nå er jeg stort sett alene på den tiden jeg står opp, og ungene står opp når jeg går, så vi slipper konfrontasjoner, men jeg kjenner at jeg ikke har lyst til noen ting før klokken nærmer seg ti. Ikke noe er viktig eller morsomt eller noe før det liksom, så på den tiden kan jeg ikke ta avgjørelser. Jeg vil bare si nei til alle forslag som kommer....
Gjest Ethereal Skrevet 27. april 2004 #14 Skrevet 27. april 2004 Jeg finnes ikke morgengretten! For det meste er jeg (ifølge andre) litt FOR blid og energisk om morgenen. Men jeg spretter definitivt ikke opp av senga i det øyeblikk klokka ringer... Livet med morgengretne mennesker er hardt; min eks var grusom, og det hendte faktisk at han kalte meg både det ene og det andre da jeg prøvde å hale ham ut av senga så han skulle rekke å komme seg på jobb...
Esmee Skrevet 27. april 2004 #15 Skrevet 27. april 2004 Nei jeg er ikke morgengretten Jeg spretter riktignok ikke opp i det klokka ringer, er altså ikke et utprega A-menneske (selv om jo jobben gjør meg til et) men humøret er det ingenting å utsette på selv om det er tidlig.
Svez Skrevet 27. april 2004 #16 Skrevet 27. april 2004 Er ikke morgengretten nei. Tar to minutter å starte kroppen, men etter det er humøret på topp Slumreknappen burde forbys :evil: Forsov meg i dag :oops:
liv Skrevet 27. april 2004 #17 Skrevet 27. april 2004 mannen er super morgen gretten.. Og sover kjempe lenge(til to i dag) for så å klage på at han ikke får sove på kvelden..
Gjest Gjesta Skrevet 27. april 2004 #18 Skrevet 27. april 2004 Jeg hater aa staa opp tidlig, men er ikke morgengretten av den grunn. :-) Kan derimot bli rammet av smittsom morgengrettenhet av sambo eller venner.... :cry: Clea
Salt Skrevet 27. april 2004 #19 Skrevet 27. april 2004 Jeg finnes ikke morgengretten! For det meste er jeg (ifølge andre) litt FOR blid og energisk om morgenen. Men jeg spretter definitivt ikke opp av senga i det øyeblikk klokka ringer... Kunne vært en beskrivelse av meg det der.
Helter Skelter Skrevet 27. april 2004 #20 Skrevet 27. april 2004 Er ikke morgengretten, jeg fungerer bare ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå