jobbe i barnehage uten sangstemme?

[Valentina]

Kansje et litt snålt sp.mål... men jeg har så lyst til å jobbe som assistent i en barnehage, men jeg eier ikke sangstemme. Legger de veldig vekt på det??? Jeg vet jo at de synger en del i barnehagene...

Takknemlig for svar.

[Isa]

Så lenge du ikke er redd for å bruke den stemmen du har så tror jeg det er helt ok

Det viktigste er at du TØR å synge!12

[Væren]

Det er helt sikkert ikke noe problem, så lenge du ikke direkte vegrer deg eller "nekter" å ta del i det som har med sang og musikk å gjøre!

I vår barnehage er det flere som ikke liker å synge "offentlig", men det har aldri vært noe problem. Det er alltid noen andre som kan ivareta de oppgavene man er svak i, og ingen skal da heller kunne alt!

Du er sikkert flink til mye annet, og har antagelig evner og egenskaper som vil komme barna til nytte i det daglige!

Barnehagene legger i dag mye mer vekt på f.eks. det som har med sosial kompetanse å gjøre; altså det å kunne forholde seg til andre mennesker på en skikkelig måte og i ulike situasjoner. Vente på tur, vise hensyn, ha evne til empati, omsorg, omtanke og medfølelse for andre, evne til å komme med i lek, kunne inkludere andre, osv...

Før i tiden var riktignok "samlingsstunden" med sang og høytlesning både alfa og omega, mens nå til dags vet vi at det tvert i mot er gode hverdagsaktiviteter / opplevelser og mellommenneskelige forhold som er viktig å formidle til barn fra tidlig førskolealder.

Derfor skal du ikke stresse akkurat dette med sangen, søk jobb og ha tro på at nettopp du har mye å tilføre barna og de andre voksne du skal jobbe med!

Lykke til!

Hilsen førskolelærer

_________________

Væren1212[ Dette Innlegg er endret av: Væren den 2002-06-11 00:05 ]

[Catzy]

Ooops, skrev dette før jeg så at du vil jobbe i barnehage, ikke ta utdannelsen. (Enda?)

Under utdannelsen er det en del fokus på sang og musikk. Førskolelærerstudenter har obligatorisk musikkundervisning og eksamen i sang og gitarspill. Men frykt ikke! Du trenger ikke gå gjøre vanskeligere enn du må, og du får sangopplæring i musikken. I tillegg er musikkundervisningen mye lagt opp rundt lek og bevegelse mer enn pent sang, så vidt jeg har skjønt.

I tillegg, så selv om du ikke har en (bra) sangstemme, så er det utrolig hvor mye du kan gjøre med rytmer! Tenk afrikansk eller latin-amerikansk, og du er i gang!

Og i jobbsammenheng, så har du jo flere rundt deg som kanksje er mindre usikre på å synge. Dermed kan du gjøre som Væren sier, være en god "tante" (positivt ment!) på andre måter.

Catzy1212[ Dette Innlegg er endret av: Catzy den 2002-06-11 09:44 ]

[Væren]

Nei, nei, nei!!! Ikke "tante"!!! *grøsser*

12

[Catzy]

Hei, Væren, jeg mente det positivt! Alle mine "tanter" har vært veldig bra damer! Jeg gikk i barnehagen for 20 år siden, og har ikke opplevd "moderne" barnehage som barn. Men jeg har opplevd å studere sammen med førskolelærere, og vet at å være "tante" er en krevende jobb hvor du må kunne masse om barn og læring og natur og musikk og generelt om hvordan ting henger sammen for å forklare det etc.

Men hva kaller man egentlig de voksne i barnehagen nå? Går det på fornavn, eller sier man noe tilsvarende tante?

Har masse respekt for førskolelærere! Og for alle som orker å jobbe med barn! De gjør en veldig viktig jobb!

Catzy

[Væren]

Jeg skjønte det var godt ment, Catzy! Og takk for gode ord og anerkjennelse, på vegne av alle oss som jobber med barn!

Grunnene til at vi ønsker å bli kvitt "tantestempelet", er sammensatte. Jeg kan prøve å forklare...

Som førskolelærer har jeg studert 3 år på lærerhøgskole for å få en utdanning som for meg betyr utrolig mye, og som har gjort mye med meg. Jobben er viktig for meg, og jeg ønsker respekt for den innsatsen jeg legger igjen av meg selv i mitt arbeid med barn, foreldre, personale og andre instanser.

Jeg er derfor ikke tante (jeg er tante til mine søskens barn!), jeg er .......... (navnet mitt) først og fremst! Foreldrene bruker bare navnet vårt, på samme måte som vi er på fornavn med dem.

Som gruppe omtaler vi oss selv som barnehagepersonale eller barnehageansatte, førskolelærer eller pedagogisk leder, assistent, lærling og styrer - alt etter hvilken stilling vi innehar.

Ellers skjønner vi jo at det faktisk er ment som en tillitserklæring når noen kaller oss "tante"!

Selv opplever vi derimot at den jobben vi gjør er så viktig og betydningsfull for kommende generasjoner, at den ligger betydelig over "tanteplanet"! Vi ønsker å framstå som profesjonelle i det vi gjør; førskolelærere har tross alt en treårig pedagogisk utdanning.

Vi ønsker å synliggjøre den profesjonaliserte omsorgen for barn også med tanke på barna selv; vi mener barn er så viktige at de fortjener kvalifisert personale til å ivareta deres daglige omsorg, lek, utvikling og læring.

Dette ble langt, men jeg ble visst litt engasjert

Vennlig hilsen

12