Stakkars venninne...sammen med en som aldri får ferdig boligen sin

[AnonymBruker]

Begynner å få vondt av en venninne som er samboer med en mann som aldri får ferdig boligen sin. Han evner ikke å kjøre prosjekt med ulike håndtverkere men han er heller ikke helt frisk, tror han har mildt grad av ME...

De fikk tvillinger og bor i hennes lille leilighet med 1 soverom og ellers lite areal og har bodd slik i 3 år (!) Hadde gått på veggen om det var meg!

Nå sier min gode venninne at han får flytte ut om han ikke får ferdig oppussingen innen jul, da er grensene hennes for hva hun tåler overskredet...

Hadde det vært meg hadde jeg ikke tort å "kaste ut"mannen slik...selv immun venninne aldri får sovet med stadige søvnavbrudd og at de lever trangt i rot og hun starter jobb om noen uker etter perm må hun vel bare holde ut?

Har ikke andre råd til henne enn å svelge i seg alt ellers mister hun alt.

Hva ville andre ha gjort?

Anonymous poster hash: 7fc20...14e

[AnonymBruker]

De har felles barn men ikke felles bolig? Er ikke det litt lite gjennomtenkt av dem (begge to).

Jeg, personlig, ville ha kjøpt meg en større leilighet. Så fikk mannen bestemme om han ville betale leige og bo der med meg og tvillingene eller finne seg en annen bolig passende for barn (gjerne nybygget, for all del) der han kunne ha dem 50%.

Enten eller. Folk responderer fint til klare valg.

Stusser uansett over at din venninne ikke har en egen plan over boligsituasjonen sin. Det er jo ikke slik at han på noe vis plikter annet en å betale 50%. Hus og slikt må de ordne sammen så lenge de er sammen og separat om det ikke går.

Anonymous poster hash: b33fd...a25

[Gjest Gjest]

Dersom han har ME, høres det skikkelig smart ut å presse ham slik.

[Gjest Gjest]

Dersom han har ME, høres det skikkelig smart ut å presse ham slik.

Jeg synes også at det ikke er riktig at venninnen sier at han får flytte ut om han ikke får ferdig oppussingen innen jul.

Men de burde finne en løsning i fellesskap. Dersom han har lite energi og andre hindringer for å få ferdig huset, pga sykdom, må det gå an å få hjelp til å organisere oppussingen. Evt, om dette ikke lar seg gjøre, er en løsning å selge og heller kjøpe et hus eller en leillighet som er klar til bruk.

[Gjest Jumo]

Ring Sinnasnekker'n.

[Lou Salome]

Bor han hos henne ikke fordi de er samboere, men fordi han ikke har et annet sted å bo? Har hun tenkt å bli boende i leiligheten med tvillingene når han har sin bolig ferdig? Eller skal han da ha barna 50% eller mer? Eller skal de flytte inn i den nyoppussede sammen?

Hun kan

1) Kaste ham ut nå (det vil fortsatt være trangt med to barn i hennes bolig)?

2) Pusse opp boligen selv/flytte inn i den nå/ta styringen med håndverkere osv hvis det er en fremtidig felles bolig det her er snakk om

3) Skaffe seg og barna et annet og større sted å bo, med eller uten samboer

Hva mener du med at hun mister alt?

[Gjest Absinthia ulogget]

Når hun ser at det ikke funker med leiligheten og vet at mannen ikke er helt frisk, så får hun få ut fingeren og finne/ samarbeide med mannen en annen løsning enn å forlange at han skal stresse seg enda mer syk.

De er sammen om dette. Kanskje de bør selge begge leilighetene og finne seg en større som bare trenger minimalt med oppussing?

[AnonymBruker]

Bor han hos henne ikke fordi de er samboere, men fordi han ikke har et annet sted å bo? Har hun tenkt å bli boende i leiligheten med tvillingene når han har sin bolig ferdig? Eller skal han da ha barna 50% eller mer? Eller skal de flytte inn i den nyoppussede sammen?

Hun kan

1) Kaste ham ut nå (det vil fortsatt være trangt med to barn i hennes bolig)?

2) Pusse opp boligen selv/flytte inn i den nå/ta styringen med håndverkere osv hvis det er en fremtidig felles bolig det her er snakk om

3) Skaffe seg og barna et annet og større sted å bo, med eller uten samboer

Hva mener du med at hun mister alt?

Planen deres er at de skal flytte sammen i hans bolig.

De har bodd i hennes lille i tre år og det var visst 2 år mer enn forventet...hun har ikke kapasitet/energi til å ta i tak med alle hans saker og håndtverkerprosjekt...

Hun er mor og i permisjon, hun hadde keisersnitt/operasjon da tvillingene kom og har brukt flere måneder på å komme til hektene. Hun starter jo selv i jobben sin snart som er ledende og har knapt tid til å svare venner på telefon og Mail da hun er skikkelig utmattet:) altså mer enn nok med seg selv nå. Hun har betrodd at hun skulle ønsket mer hjelp til husarbeid og praktiske gjøremål..

Hvis hun gir slike frister til samboeren kan en vel tenke at han reagerer med å ikke gidde noe?

Anonymous poster hash: 7fc20...14e

[Gjest Morgun]

Så mye tafatte folk. Det skjer ikke noe om man ikke gjør noe og det å synes synd på henne hjelper ihvertfall ikke. Du får hjelpe henne med å få ut fingeren du, da.

[AnonymBruker]

Så mye tafatte folk. Det skjer ikke noe om man ikke gjør noe og det å synes synd på henne hjelper ihvertfall ikke. Du får hjelpe henne med å få ut fingeren du, da.

Ser det mer fra hennes side hun er jo en venn...forstår godt at ikke HUN orker å lede HANS boligprosjekt når de har bodd på overtid i hennes trange leilighet i noen år!

Hun er jo i perm og er skikkelig lei og sliten.

Håper det går bra med dem, de er et fint par/familie!

Anonymous poster hash: 7fc20...14e

[MunaMadan]

De fikk barn før bosituasjonen var ordnet. Mannen har et helseproblem. Hvis hun har trengt måneder på å komme seg etter fødselen så kan jeg se for meg at mannen har måttet ta mer enn sin del hjemme, i tillegg til å jobbe. Ikke rart de er slitne, begge to. Men jeg får umiddelbart litt følelsen av at hun er mest opptatt av hvor sliten hun er etter å ha blitt mor, og viser lite forståelse for at mannen har redusert kapasitet?

Etter min mening er ikke ultimatum noe godt samarbeidsgrunnlag.

Hvis dette er hans hus, men de skal flytte inn der som en familie, så er jo prosjektet å anse som felles.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Ring Sinnasnekker'n.

ASAP!

[AnonymBruker]

Venninna di er kanskje ikke klar over at to av de generelt største utfordringene for et parforhold er å

* få barn sammen

* pusse opp

?

For vår del har det vært tøft for parforholdet "bare" det å få 1 barn. Derfor har jeg vært tydelig på at vi ikke skal ha flere barn + at vi ikke skal pusse opp whatsoever. Er det kun mannen i det parforholdet som styrer med oppussingen? I så fall bør hun jo smøre seg med litt ekstra tålmodighet selv om jeg skjønner at det er vanskelig når man er så trøtt. Det er jo slikt som tar lang tid uansett. Har de noen familiemedlemmer i nærmiljøet som kan hjelpe dem med oppussing? Har de vært til samtaler på et familievernkontor?

Anonymous poster hash: d4135...f91

[AnonymBruker]

Venninnen min foreslo PREP-kurs men han ville visst ikke pga de pusset opp og hadde ikke så stor tro på slike kurs han mente de kunne ordne opp selv.

Tror de begge går rundt og er slitne...min venninne er blitt så sliten av alt at hun har sagt at hun ikke orker mer av det enn en liten stund til. Da mener hun han får flytte til boligen han eier og bare få det ferdig. Hun sier kroppen ikke tåler mer da mye slikt har vart i 2,5-3 år.

HAN jobber ikke, heller ikke i boligen, det er det håndtverkere som gjør.

Hun stilte ikke direkte ultimatum men sa at HUN ikke orket då mye lengre å vente før innflytting...men klart at HAN da føler presset og...verken 1.barn eller oppussing er høydare for forholdet'

Anonymous poster hash: 7fc20...14e

[AnonymBruker]

Venninnen fortalte fortvilt at mannen ble sint pga hun satt frist for når hun ikke orker mer! De har visst ikke sex heller...

Synes det er så synd om oppussing over 3 år skal ødelegge en familie...!

Anonymous poster hash: 7fc20...14e

[AnonymBruker]

Han er syk med ME, og har sålangt brukt tre år (to på overtid) på å pusse opp bolig. Hun har en travel ledende stilling der hun knapt orker å ta kontakt med venner, enda velger de å få barn uten å ordne opp i bosituasjonen først?? Jeg har selv to barn og syk mann, og vet hvor slitsomt det er, men dette forsto jeg før barna kom, og ordnet derfor opp før de kom til verden... Hvis hun skal ut i jobb nå er vel barna 8-9 mndr. Legg til 9 mndr svangerskap, og de var altså på overtid med husbygging før barna ble på vei.

Her må venninnen din forstå at man høster det man sår, og ta ansvar sammen med mannen!!

Anonymous poster hash: c51c0...a4f

[LukaFrost]

Har ikke andre råd til henne enn å svelge i seg alt ellers mister hun alt.

Hva mener du med å miste alt? Hun mister ikke annet enn en udugelig mann.

[AnonymBruker]

Hva mener du med å miste alt? Hun mister ikke annet enn en udugelig mann.

Udugelig, på hvilken måte? De har jo barn sammen...

Anonymous poster hash: 7fc20...14e

[AnonymBruker]

Når hun ser at det ikke funker med leiligheten og vet at mannen ikke er helt frisk, så får hun få ut fingeren og finne/ samarbeide med mannen en annen løsning enn å forlange at han skal stresse seg enda mer syk.

De er sammen om dette. Kanskje de bør selge begge leilighetene og finne seg en større som bare trenger minimalt med oppussing?

Enig med deg og dere, hun bør bidra! Selv om ingen de finnes praktiske/klarer ikke å spikre eller male, kan de jo lære seg det?

Dessuten bør hun være mer der slik at oppussingen går rett for seg...stakkars mann som ennå ikke er frisk! Oppussing er kjempeslitsomt!

Anonymous poster hash: 7fc20...14e

[minister-mio]

De har barn sammen, er ikke dette et felles problem? Ikke bare mannens?