AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #1 Skrevet 12. september 2013 Samværet har plutselig stoppet(pga fysisk vold) og nå har jeg sønnen min 100 %. Barnevern er i bilde og han skal treffe faren under tilsyn. Vi er også midt barnefordeling rettsak. Jeg er i full jobb. Akkuratt nå er jeg sykemeldt pga stress...begynner på jobb neste uke. Ingen familien i nærheten. Er det noen som er i lignende situasjon? Prøver å planlegge hele uken ,men føler at jeg bare surrer rundt. Dagen begynner kl 7 og er hjemme kl 17, da blir det middag , aktivitetter, lekser, dusj, kvelds. Da gjør jeg klar mattpakken og sekken og besvimmer i sofaen :D Rekker ikke alle bursdagsbesøk heller, pga lang arbeidstid. Det går i ett. Sønnen min er 7 år. Kanskje lage middag dagen før? Tar imot alle tips som skal gjøre dager litt enklere !Anonymous poster hash: e788a...334
AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #2 Skrevet 12. september 2013 Kutt på aktivitteter, sønnen kan lage matpakke og sekk, legg frem klær dagen før, lag ukesplan for middag, kjøp vaskehjelp eller ha nazisystem på husarbeidet, senk forventningene og skuldrene, bli kjent med andre foreldre i klassen som f.eks. kan følge til bursdager. Og for stress: boken "Stress" av Andries Kroese Anonymous poster hash: f5e84...358 4
Lou Salome Skrevet 12. september 2013 #3 Skrevet 12. september 2013 Har han noen kamerater med greie foreldre? Kanskje du kunne henvende deg til en familie i klassen hans (der du vet at de ikke har fem andre småbarn, sykdom eller andre belastninger) og rett og slett fortelle om situasjonen (behøver ikke å legge ut om vold, men at du plutselig er helt alene med omsorgen), og spørre om din gutt fast kan bli med kompisen hjem en dag i uken, spise middag der osv (kan eventuelt kombineres hvis det er noen aktiviteter de går på sammen), for en periode framover? Da vil du ha én dag ledig der du kan jobbe sent, handle mat, gjøre ærend, få unna husarbeid eller bare slappe av litt for deg selv etter jobb.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #4 Skrevet 12. september 2013 Takk for tips! Det kommer jeg til å klare og det blir nok litt lettere når jeg kommer i rutinene Har nesten ingen kontakt med foreldrene i klassen og alt pga manglende tid. Leverer tidlig og henter sent. Det må jeg bli flinkere til . TsAnonymous poster hash: e788a...334
Kontormus Skrevet 12. september 2013 #5 Skrevet 12. september 2013 Lag mat som kan gjøres ferdig før det fryses, da kan det bare tines og varmes. Begrens antall turer i butikken ved å sette opp ukesmeny. Dette skal visstnok være mest økonomisk og er dessuten tidsbesparende. Ha kontroll på hjemmet ved å rydde litt hver dag (jeg syns dette er halve jobben ved å holde det rent, og skal en ha vaskehjelp må det være ryddig før de kommer), få 7-åringen til å være bevisst på å rydde etter seg selv så langt det går. Og som noen sier, bli kjent med andre foreldre slik at man kan hjelpe hverandre med å følge og kanskje kan det åpne for muligheter til å få noen timer fri i ny og ne. Er det noen mulighet for at du kan jobbe 80% istedenfor 100% i en periode? Hjelper veldig. 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #6 Skrevet 12. september 2013 Samværet har plutselig stoppet(pga fysisk vold) og nå har jeg sønnen min 100 %. Barnevern er i bilde og han skal treffe faren under tilsyn. Vi er også midt barnefordeling rettsak. Jeg er i full jobb. Akkuratt nå er jeg sykemeldt pga stress...begynner på jobb neste uke. Ingen familien i nærheten. Er det noen som er i lignende situasjon? Prøver å planlegge hele uken ,men føler at jeg bare surrer rundt. Dagen begynner kl 7 og er hjemme kl 17, da blir det middag , aktivitetter, lekser, dusj, kvelds. Da gjør jeg klar mattpakken og sekken og besvimmer i sofaen :D Rekker ikke alle bursdagsbesøk heller, pga lang arbeidstid. Det går i ett. Sønnen min er 7 år. Kanskje lage middag dagen før? Tar imot alle tips som skal gjøre dager litt enklere !Anonymous poster hash: e788a...334 Hej, Jag är i nästan samma situation som dig. Min familj bor långt borta (på andra sidan gränsen), har väldigt få nära vänner här och inga barnvakter jag kan ta hjälp av. Jag har mitt barn 100% nu pga starka misstankar om övergrepp. Precis som dig, så är jag också i en extremt stressad situation. Man vill sina barns bästa, men plötsligt så står man inför en situation som man aldrig hade kunnat se framför sig. En situation där "barnets bästa" aldrig blir bra nog, för det finns inget "bästa" i en sådan här situation. Bara mindre ont, bara mera tryggt. Du har säkert, precis som mig, flera personer som inte tror dig och som tror att du bara gör "så här" för att jävlas. Det är också en tung börda att bära på. Mitt barn är bara tre år då, men våra dagar är lika långa och jag är säkert lika sliten som dig. Har inget konkret att skriva som kan hjälpa, men ville att du skulle veta att du inte är ensam. Ett tips jag har är att alltid ha ett par stycken av favorit maten i frysen (som någon annan skrev). Mat som tar kort tid att tina upp och som garanterat blir uppäten. Det har räddat många kvällar som varit fyllda av ångst över framtiden. Vad om idioten får lov att ha mitt barn på övernattning igen? Vad om jag inte är stark nog, efter allt som hänt, att forstätta ha mitt barn 100% utan hjälp? Krisesentret sa till mig: "Om det värsta är att du ger din son pizza eller havregryn varje dag i ett par dagar i sträck, så ska du inte ta det så tungt. Då är du fortfarande en mycket bättre mor än vad många andra hade klarat av att vara i din situation". Det är något jag tänker på: Jag gör i alla fall så gott jag kan, och just nu är det bra nog.. Har du några tips till mig? Känns helt jävligt att "sätta livet på vänt" för att polisundersökningen tar så lång tid, för att alla vänner och bekanta till far tittar snett på mig. Han har fått så extremt många att vända ryggen till mig, personer som jag inte ens vet vem dem är. Vi får trösta oss att det kunde varit värre.... Våra barn hade kunnat vara utan mödrar som sätter dem först Anonymous poster hash: 0d799...cf3
Silfen Skrevet 12. september 2013 #7 Skrevet 12. september 2013 Kontakt HomeStart. Det er et prosjekt som hjelper foreldre som trenger det, uten nettverk, noen timer i uken. Bedre med litt hjelp enn ingenting. Sjekk ut om sønnen din kvalifiserer for støttekontakt. 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #8 Skrevet 12. september 2013 Kontakt HomeStart. Det er et prosjekt som hjelper foreldre som trenger det, uten nettverk, noen timer i uken. Bedre med litt hjelp enn ingenting. Sjekk ut om sønnen din kvalifiserer for støttekontakt. Jag är inte TS men.. Vad är "HomeStart"? Finns det i hela landet? Kan hjälp från dem påverka en eventuell rättssak om samvaret, alltså påvirke mig negativt i en sådan sak för att jag "behöver" hjälp? Är det gratis? Anonymous poster hash: 0d799...cf3
Silfen Skrevet 12. september 2013 #9 Skrevet 12. september 2013 Jag är inte TS men.. Vad är "HomeStart"? Finns det i hela landet? Kan hjälp från dem påverka en eventuell rättssak om samvaret, alltså påvirke mig negativt i en sådan sak för att jag "behöver" hjälp? Är det gratis? Anonymous poster hash: 0d799...cf3 http://home-start-norge.no/
AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #10 Skrevet 12. september 2013 Mitt beste tips fra jeg selv var alene er å bytte om på middag og kvelds. Enten pakket jeg stor nok matpakke til at barnet spiste litt på vei hjem, eller vi laget noen skiver når vi kom hjem. Så slappet vi av, så barnetv (for deres del blir det kanskje lekser) og ordnet middag til kvelds. Er sønnen din mye hjemme? Jeg spør fordi jeg selv nå har skolebarn på samme alder som stort sett er ute eller hjemme hos venner (ev. de er hos oss), så jeg har ok med tid til husarbeid et par timer. Anonymous poster hash: 1da4a...f54 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #11 Skrevet 12. september 2013 Tusen, tusen takk for alle svar og gode forslag. Hele prossesen med rettsaken, politiet, barnevernet har gått inn på meg. Helsen betalte prisen sånn at jeg får b12 sprøyter og jobber med å øke jernlageret mitt(akkurat nå er den på 3). Håper at jeg er klar for jobb og at formen er bedre neste uke. Har ikke samvittighet for sykemelding. Da får jeg lage og fryse noe mat i helgen. Skal også planlegge ukens meny. Junior går på håndball og karate og han elsker det. Han er ganske selvstendig, leker ute med venner, lar mamma sove 1-2 timer lengre i helgene, leker fint osv. Veldig sterk faglig, men sliter en del på skolen.(kommer fort i konflikter, sutrete, utreagerende, følger ikke beskjeder) Han har gått gjennom mye, men jeg har fikset henvisning til BUP , for sikkerhets skyld. Føler rett og slett at hodet mitt skal eksplodere. Psykologer, saksbehandlere, advokater og totalt ignorering av nav. De vil ha alt svart på hvit og situasjonen er mer en komplisert. Skal prøve å lage en ,,ukeplan,, og prøve å organisere tiden litt bedre TsAnonymous poster hash: e788a...334
Little sister Skrevet 14. september 2013 #12 Skrevet 14. september 2013 Om du føler du trenger sykemelding, men at samvittigheten setter en stopper, burde du Kansje ta kontakt med fastlegen din. Det er jo ikke du som sykemelder deg selv Du må i allefall tenke på barnet og deg selv først og fremst
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå