Utrolig dårlig kommunikasjon - hjelp!

[Miauuu]

Jeg har vært sammen med en veldig fin gutt/mann i to år, men vi har aldri kranglet. Aldri hatt en alvorlig diskusjon. Hvertfall ikke "i virkeligheten", men kun over meldinger eller skype. Jeg trenger virkelig hjelp med å endre på dette, for jeg innser hvor dårlig kommunikasjon vi har i forholdet når jeg aldri tør å ta opp problemer med han når vi først er sammen.

Vi har vært i et avstandsforhold hele tiden, men nå er han i militæret og tar førstegangstjenesten, som er enda lenger avstand enn det vi hadde før. Jeg har sagt til han at jeg behøver bekreftelse på at han fortsatt elsker meg når han er der borte. Jeg krever ikke mye! Det må jeg bare understreke. Det holder lenge at han bare sender meg to meldinger i løpet av en dag, så lenge det er ekte. Slik det er nå så ringer han meg og vil snakke seg ferdig i løpet av fem minutter. Jeg spør ut om alt som skjer der borte for å holde samtalen gående, men så kommer han med "har ikke så mye å si egentlig" med en veldig... nedverdigende tone, som om han bare ringer meg for å gjøre meg fornøyd, og ikke fordi han har lyst til å ringe meg for at han vil snakke med meg.

Jeg har lest flere ting på nettet om hva man kan gjøre for kjæresten sin i militæret. Sende brev, oppmuntre til en utenlandstur når han har mulighet, dra på tur dit osv. Han mente at det var flaut å få brev, for da må man bli ropt opp. Han er veldig negativ til å dra til utlandet med meg... Det eneste han har vært noenlunde positiv til er at jeg drar til Tromsø for en helg, men det svarte han egentlig bare kort til så var det ikke mer snakk om det.

Jeg er lei av å ha disse problemene ligge. Jeg er lei av å være i et forhold hvor man ikke kan ta opp problemer som voksne mennesker. Derfor sendte jeg melding til han om at jeg vil at han skal ringe meg i morgen eller en annen dag han har mulighet til det slik at vi får snakket ut. (Møter han ikke før jul, og jeg kan ikke la disse problemene vokse i meg - derfor er eneste løsningen over telefon).

Hvordan skal jeg gjøre dette? Jeg vil si alt dette til han, uten å virke for anklagende. Jeg vil unngå så mye som mulig at dette blir en stor diskusjon. Jeg vil bare fortelle han om at jeg trenger de små tingene som er mer ekte enn det vi har nå.

Hjelp meg!

[AnonymBruker]

Skjønner du har det vanskelig

Første jeg tenker er at det virker ikke som om du har så mye forståelse for hans situasjon nå? Man blir litt som i sin egen boble i militæret, og det kan være vanskelig å forklare for folk utenfor.

Det høres også ut som om du legger mer i tonefall og samtaler enn det trenger å være - det er ikke for alle å skravle i vei, og snakker en sammen hver dag blir gjerne samtaleemnene litt oppbrukt. Især når det går i samme rutinene hver da.

Det nytter ikke å drømme deg bort i hvordan dette forholdet og han kunne ha vært - du må ta han som han er.

Anonymous poster hash: 6cc93...426

[Miauuu]

Skjønner du har det vanskelig

Første jeg tenker er at det virker ikke som om du har så mye forståelse for hans situasjon nå? Man blir litt som i sin egen boble i militæret, og det kan være vanskelig å forklare for folk utenfor.

Det høres også ut som om du legger mer i tonefall og samtaler enn det trenger å være - det er ikke for alle å skravle i vei, og snakker en sammen hver dag blir gjerne samtaleemnene litt oppbrukt. Især når det går i samme rutinene hver da.

Det nytter ikke å drømme deg bort i hvordan dette forholdet og han kunne ha vært - du må ta han som han er.

Anonymous poster hash: 6cc93...426

Tusen takk for svar!

Ja, du har nok rett... Men når det er slik det er nå, så føler jeg bare at vi sklir fra hverandre. Han dro nettopp tilbake i militæret etter perm, det er kanskje derfor jeg føler det så mye sterkere.

Men jeg skulle bare ønske han kunne ha vært litt mer positiv til sånt som gjør meg glad, type planlegge turer. Eller bare noe så enkelt som å skrive brev i ny og ne...

[AnonymBruker]

Når jeg fikk post i forsvaret, ble vi ropt opp under oppstilling på morgenen. Det store samtaleemne under frokosten ble da hvem man fikk post hos, hva det var osv.. Kanskje ikke så kult å sitte i en gjeng med pubertale gutter å fortelle om kjærlighetsbrevet?

Når det gjelder korte telefonsamtaler.. Jeg bodde på et rom sammen med tre andre, hvor det alltid var minst en som jobbet nattskift. Dermed kunne jeg ikke snakke i telefonen på rommet, jeg måtte gå ut av kaserna for å ta de samtalene jeg skulle ta uten å forstyrre noen, eller bli overhørt av noen. dermed snakket jeg aldri særlige lenge i telefonen.

Så det med brev/telefon trenger ikke å ha noe med deg å gjøre..

Anonymous poster hash: 82924...bc5

[AnonymBruker]

Kjæresten min er også i forsvaret. Han er i nord, og jeg vet hvordan det føles å ikke få nok av oppmerksomheten hans.

Jeg tok det opp med han, jeg. Overgangen fra perm og mye tid sammen til hverdagen ble forvirrende, fordi jeg følte nesten hver dag at noe kanskje var galt. Slik var det jo selvfølgelig ikke! Men som tidligere nevnt her, man blir stuck i en boble der oppe. Han har folk å være med, ting å gjøre hele tida. Jeg var på besøk hos kjæresten min i Tromsø, og det er å anbefale! Typen min var også veldig sånn kortfattet når det gjaldt besøk. Kanskje han føler at det er mye styr og bry for deg å komme deg dit?

VIl hvertfall anbefale å prate med kjæresten din om det. Si at du vet han har mye å gjøre der oppe, men at du hadde satt veldig pris på de små tinga som meldinger og noen bekreftelser i blant. Vær litt spontan, si at du bestiller en tur til Tromsø. Kom med en dato, så blir det litt mer virkelig for han og det blir ikke bare med praten.

Anonymous poster hash: 424dc...916

[Alja]

I feel you!!!! Har vi samme kjæreste, ts?

Kjæresten min er også i forsvaret nå, og slik som ståa er nå ser det dårlig ut for oss nettopp fordi kommunikasjonen har vært elendig nå de siste månedene. Han er veldig konflikt sky, blir fort irritert eller oppfatter ting som mas dersom jeg vil snakke om ting som plager meg eller problemer i forholdet.

Akkurat nå føler jeg meg KUN til bry for han, og jeg må gå på tå for å ikke irritere han eller være masete.

[Miauuu]

Når jeg fikk post i forsvaret, ble vi ropt opp under oppstilling på morgenen. Det store samtaleemne under frokosten ble da hvem man fikk post hos, hva det var osv.. Kanskje ikke så kult å sitte i en gjeng med pubertale gutter å fortelle om kjærlighetsbrevet?

Når det gjelder korte telefonsamtaler.. Jeg bodde på et rom sammen med tre andre, hvor det alltid var minst en som jobbet nattskift. Dermed kunne jeg ikke snakke i telefonen på rommet, jeg måtte gå ut av kaserna for å ta de samtalene jeg skulle ta uten å forstyrre noen, eller bli overhørt av noen. dermed snakket jeg aldri særlige lenge i telefonen.

Så det med brev/telefon trenger ikke å ha noe med deg å gjøre..

Anonymous poster hash: 82924...bc5

Ok, takk for svar. Det hjelper å få svar fra noen som har vært der selv. Jeg må vel bare innse at jenter og gutter er forskjellige på det området. Det er ikke like stas for gutter å få brev fra kjæresten som det er for jenter..

[Miauuu]

I feel you!!!! Har vi samme kjæreste, ts?

Kjæresten min er også i forsvaret nå, og slik som ståa er nå ser det dårlig ut for oss nettopp fordi kommunikasjonen har vært elendig nå de siste månedene. Han er veldig konflikt sky, blir fort irritert eller oppfatter ting som mas dersom jeg vil snakke om ting som plager meg eller problemer i forholdet.

Akkurat nå føler jeg meg KUN til bry for han, og jeg må gå på tå for å ikke irritere han eller være masete.

Haha, det håper jeg virkelig ikke!

Det er så slitsomt å ha det sånn. Men midt i alt dette, så må man bare tenke på hvor fint man har det når man er sammen. Det er også bedre å ha litt kontakt med han, enn å aldri se han igjen. Får håpe han får øynene opp snart og ser hva han gjør galt...

Kjæresten min er også i forsvaret. Han er i nord, og jeg vet hvordan det føles å ikke få nok av oppmerksomheten hans.

Jeg tok det opp med han, jeg. Overgangen fra perm og mye tid sammen til hverdagen ble forvirrende, fordi jeg følte nesten hver dag at noe kanskje var galt. Slik var det jo selvfølgelig ikke! Men som tidligere nevnt her, man blir stuck i en boble der oppe. Han har folk å være med, ting å gjøre hele tida. Jeg var på besøk hos kjæresten min i Tromsø, og det er å anbefale! Typen min var også veldig sånn kortfattet når det gjaldt besøk. Kanskje han føler at det er mye styr og bry for deg å komme deg dit?

VIl hvertfall anbefale å prate med kjæresten din om det. Si at du vet han har mye å gjøre der oppe, men at du hadde satt veldig pris på de små tinga som meldinger og noen bekreftelser i blant. Vær litt spontan, si at du bestiller en tur til Tromsø. Kom med en dato, så blir det litt mer virkelig for han og det blir ikke bare med praten.

Anonymous poster hash: 424dc...916

Det er den overgangen fra perm til knapt kontakt med hverandre jeg føler på nå. Kanskje det bare ikke har gått opp for meg at han ikke har like god mulighet til å snakke med meg som før. At jeg fortsatt forbinder mye oppmerksomhet fra han som en bekreftelse, og når vi da ikke snakker like mye sammen så reagerer jeg automatisk med negative tanker, type "han liker meg nok ikke like godt lenger" osv. Jeg skal gjøre som du sier, takk for svar!

[Havbris]

Dette handler nok ikke om utrolig dårlig kommunikasjon, men om dårlige betingelser for å kunne kommunisere. Han er i militæret og har sikkert innskrenket frihet til å kunne snakke med deg. Og kanskje har han heller ikke behovet for å snakke med deg så ofte? Husk at han er i en helt annen livssituasjon nå.

[AnonymBruker]

Send han en pakke med pornoblad i så blir han nok glad

Anonymous poster hash: d86b6...9a4

[AnonymBruker]

Haha, det håper jeg virkelig ikke!

Det er så slitsomt å ha det sånn. Men midt i alt dette, så må man bare tenke på hvor fint man har det når man er sammen. Det er også bedre å ha litt kontakt med han, enn å aldri se han igjen. Får håpe han får øynene opp snart og ser hva han gjør galt...

Men gjør han noe galt?

Får en følelse av at du har laga deg et drømmebilde av hvordan en kjæreste skal være:

Jeg har lest flere ting på nettet om hva man kan gjøre for kjæresten sin i militæret.

Hvorfor har du ikke heller snakka med ham, om hvordan det er for ham i militæret, hva som funker og ikke funker? Han kjemper jo en helt håpløs kamp om han skal leve opp til din forestilling om hvordan ting skal være.

Anonymous poster hash: 6cc93...426

[Havbris]

Du skriver at du håper at han får øynene opp for hva han gjør galt. Hva er det han gjør galt?

[Miauuu]

Du skriver at du håper at han får øynene opp for hva han gjør galt. Hva er det han gjør galt?

Det var ment til Alja91, siden hun skrev at kjæresten hennes blir irritert når hun tar opp problemer i forholdet.

Jeg har egentlig fått et nytt perspektiv på dette. Må finne meg i at ting er slik det er. Jeg er nok bare veldig følsom nå.

[AnonymBruker]

Det var ment til Alja91, siden hun skrev at kjæresten hennes blir irritert når hun tar opp problemer i forholdet.

Jeg har egentlig fått et nytt perspektiv på dette. Må finne meg i at ting er slik det er. Jeg er nok bare veldig følsom nå.

tror dette er en bedre ide å fortelle kjæresten Istedet for å fortelle ham hvordan han burde oppføre seg.

Forteller du hvordan du har det så kan dere sammen finne ei løsning på det, som funker for dere begge

Det er en langt bedre måte å kommunisere på, enn å fortelle ham at han burde gjøre slik, og føle sånn - da kommer han bare i en forsvarsposisjon.

Anonymous poster hash: 6cc93...426

[Osislove]

tror dette er en bedre ide å fortelle kjæresten Istedet for å fortelle ham hvordan han burde oppføre seg.

Forteller du hvordan du har det så kan dere sammen finne ei løsning på det, som funker for dere begge

Det er en langt bedre måte å kommunisere på, enn å fortelle ham at han burde gjøre slik, og føle sånn - da kommer han bare i en forsvarsposisjon.

Anonymous poster hash: 6cc93...426

Enig... ! man kan ikke fortelle hva en skal gjøre, det kommer man ingen vei med.

man må finne en mellomting sammen

[Miauuu]

tror dette er en bedre ide å fortelle kjæresten Istedet for å fortelle ham hvordan han burde oppføre seg.

Forteller du hvordan du har det så kan dere sammen finne ei løsning på det, som funker for dere begge

Det er en langt bedre måte å kommunisere på, enn å fortelle ham at han burde gjøre slik, og føle sånn - da kommer han bare i en forsvarsposisjon.

Anonymous poster hash: 6cc93...426

Tusen takk for støtten Jeg har avfeid hele greia med at jeg skal ta opp det andre med han. Jeg skal heller fokusere på å vise hvor glad jeg er i han og være positivt innstilt. Det fører ikke til noe godt hvis jeg kun fokuserer på det negative.

[Gjest Gjest]

Du skriver at du ikke krever mye. "To sms pr.dag holder"... Hver eneste dag, når man egentlig ikke har så mye på hjertet, er mye synes jeg... Er det ikke bedre med litt sjeldnere kvalitetskontakt?

Der dere faktisk har noe å dele når dere har kontakt..

[Miauuu]

Du skriver at du ikke krever mye. "To sms pr.dag holder"... Hver eneste dag, når man egentlig ikke har så mye på hjertet, er mye synes jeg... Er det ikke bedre med litt sjeldnere kvalitetskontakt?

Der dere faktisk har noe å dele når dere har kontakt..

Nei, jeg vil helst snakke med han hver dag. Men det er veldig individuelt hva man foretrekker.

Endret 12. september 2013 av Miauuu

[Sugar&Spice]

Nei, jeg vil helst snakke med han hver dag. Men det er veldig individuelt hva man foretrekker.

Hvis han ikke har samme behov for å snakke med deg vil han mene at dine "to meldinger om dagen så lenge de er ekte" er å kreve ganske mye....

Han er i en HELT annen livssituasjon enn tidligere. Livet hans nå er ikke som det var før han dro, det er vendt totalt på hodet.

Hvis han sier at han ikke har så mye å si, ja, så har han vel ikke så mye å si da.... Om han ikke vil prate lenge i telefon er det ikke nødvendigvis pga deg - men kanskje fordi andre kan høre han, han syns det er ukomfortabelt å prate med deg ofte når de "tøffe kompisene" hans er i nærheten osv osv... (så kan vi vel diskutere at ekte menn tør å prate med dama, men det er jo en annen sak..)

Forsvaret er ikke en lekeplass hvor man kan ringe og sende meldinger når man selv ønsker. Forsvaret bryr seg dritten om han har kjæreste eller ei...

Det er ikke det ut jeg er ufølsom(selv om det kan virke sånn), og jeg er sikker på at kjæresten din er kjempeglad i deg! Men å kunne prate sammen hver gang en part ønsker det er veldig vanskelig når den ene er i forsvaret.

Hilsen

forsvarsdatter

tidligere kjæreste med en i førstegangstjenesten

hobbypsykolog for venninner i situasjon nevnt rett over

[Miauuu]

Hvis han ikke har samme behov for å snakke med deg vil han mene at dine "to meldinger om dagen så lenge de er ekte" er å kreve ganske mye....

Han er i en HELT annen livssituasjon enn tidligere. Livet hans nå er ikke som det var før han dro, det er vendt totalt på hodet.

Hvis han sier at han ikke har så mye å si, ja, så har han vel ikke så mye å si da.... Om han ikke vil prate lenge i telefon er det ikke nødvendigvis pga deg - men kanskje fordi andre kan høre han, han syns det er ukomfortabelt å prate med deg ofte når de "tøffe kompisene" hans er i nærheten osv osv... (så kan vi vel diskutere at ekte menn tør å prate med dama, men det er jo en annen sak..)

Forsvaret er ikke en lekeplass hvor man kan ringe og sende meldinger når man selv ønsker. Forsvaret bryr seg dritten om han har kjæreste eller ei...

Det er ikke det ut jeg er ufølsom(selv om det kan virke sånn), og jeg er sikker på at kjæresten din er kjempeglad i deg! Men å kunne prate sammen hver gang en part ønsker det er veldig vanskelig når den ene er i forsvaret.

Hilsen

forsvarsdatter

tidligere kjæreste med en i førstegangstjenesten

hobbypsykolog for venninner i situasjon nevnt rett over

Det har gått veldig fint hittil. Han har sendt natta-melding hver dag, eller så har jeg sendt til han, og det virker ikke som at han har noe imot det. Forstår at han ikke kan snakke så lenge med meg i telefon nå, og jeg skal skjerpe tankegangen min. Men det går helt fint hvis han ikke har mulighet til å snakke med meg hver dag, er bare noe jeg ønsker.