Er så redd for å ødelegge forholdet

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt store problem med sjalusi og tillit i forhold, og har ødelagt mye pga paranoide tanker og beskyldninger. Min nåværende kjæreste har ved et par anledninger gitt meg litt grunn til å tvile på at han alltid forteller meg sannheten, da han har hatt en tendens til å pynte på og tilbakeholde sannheten om ting han tror eller vet jeg ville blitt sur for. Ikke noen veldig graverende ting, men likevel ting som såret meg.

Han har imidlertid gjort sitt for å prøve å bygge opp tillit, men likevel føler jeg alltid på at denne fyren som jeg er så inderlig glad i, som gir meg og gjør meg så mye godt, også er min "fiende" fordi jeg ikke vet om han gjør noe bak min rygg som ville ha såret eller gjort meg sint.

Når jeg får slike vonde tanker som jeg sliter med nesten daglig, som at han sikkert benytter anledningen når jeg er borte fra han til å flørte med andre etc, så gir jeg han en kald skulder og er sur og avvisende mot han. Jeg tør heller ikke gi så altfor mye av meg selv, være en like god og omsorgsfull kjæreste som det han er mot meg, i tilfelle han ikke "fortjener" det..Oppfører meg helt vanvittig barnslig og protesterer på hans kjærlighetserklæringer, noe som tydelig gjør han sur og lei.Det er min forsvarsmekanisme.

Han har vist forståelse for at jeg sliter med dette og sier det bare må snakke ut om det når disse tankene kommer, men jeg føler jeg har gjort det nok, han må jo bli så lei til slutt. Derfor bli det bare til at jeg lukker meg inne og tar avstand fra han når jeg har det slik. Jeg har prøvd å jobbe meg meg selv, men dette er noe som sitter så hardt i at jeg tviler jeg kan snakke eller tenke meg ut av dette mønsteret.Jeg skammer meg slik over at jeg er så usikker og stakkarslig, jeg vet det bare vil tære og tære helt til jeg har ødelagt hans syn på meg, og han kanskje heller vil finne noen andre som er bedre. Er redd han bare er sammen med meg fordi jeg ville ha han når ingen andre meldte sin interesse, at han ikke liker personligheten min så godt og at han kunne ønske jeg var annerledes, at han holder fast i meg fordi han ikke vil være ensom og alene..at det er noen helt andre som er drømmedama. Slike vonde tanker surrer stadig i hodet mitt..

Har tenkt at det kanskje er like greit å avslutte forholdet..jeg vil jo bare ødelegge det helt til slutt likevel,noe jeg også har nevnt for han flere ganger hvorpå han sier at om jeg ikke prøver å jobbe med usikkerheten min mens jeg er i et forhold, så vil jeg vanskelig noen gang kunne bearbeide det jeg sliter med. Men jeg kan ikke snakke om dette daglig, kan ikke snakke det i hjel på den måten

Han er så utrolig god mot meg, sier til meg at jeg er det beste som har hendt han og uttrykker på mange måter at han er glad i meg. Har aldri opplevd slik ømhet og godhet i et forhold før, vil virkelig at det skal kunne fungere.

Vet ikke hvor jeg vil med dette rotet, men om noen har noen konstruktive synspunkter eller erfaringer å komme med så er jeg takknemlig for det.

Anonymous poster hash: bab10...410

[AnonymBruker]

Ta deg ein dans!

Anonymous poster hash: fc733...ee2

[baar]

Hei hei,

tipper du er hun som spurte meg på tråden med "kastet nøkkelen", om mitt forhold med min eks?
Nå er jo ikke jeg akkurat helt der enda at jeg kan "trylle" deg frisk, men om det er noe, bare for å lufte tankene, så kan du fint sende pm.
Husker jeg selv kunne trengt noen å lufte tankene til når jeg var der du er så...

Der røyk mitt anonyme meg, men shit la gå

[Gjest pistasj]

Hei, det høres omtrent ut som meg. Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver. Jeg reagerer på akkurat samme måte, med avstand og kulde, når tankekjøret blir for ille.

Jeg vil råde deg til å oppsøke hjelp. Det gjorde jeg for noen måneder siden, og bare noen få timer hos psykolog har hjulpet meg masse. Det finnes psykologer som jobber mye med sjalusiproblemer, du kan sikkert finne noen der du bor. Jeg orket ikke å vente på henvisning og ledig plass gjennom offentlig tilbud da, så jeg betaler selv.

Begynner endelig å kjenne en indre ro i forhold til kjæresten min og tilliten er sterkere, det er utrolig deilig. Jeg tror ikke jeg hadde klart å endre tankemønstrene som førte til all den sjalusien uten hjelp utenfra, så for min del har det vært verdt hver krone.

[AnonymBruker]

Hei hei,

tipper du er hun som spurte meg på tråden med "kastet nøkkelen", om mitt forhold med min eks?

Nå er jo ikke jeg akkurat helt der enda at jeg kan "trylle" deg frisk, men om det er noe, bare for å lufte tankene, så kan du fint sende pm.

Husker jeg selv kunne trengt noen å lufte tankene til når jeg var der du er så...

Der røyk mitt anonyme meg, men shit la gå

Jeg er nok ikke hun, nei. Jeg er bare enda ei usikker jente med manglende kontroll på følelseslivet

Anonymous poster hash: bab10...410

[Havbris]

Det beste du kan gjøre for deg selv er å oppsøke hjelp for å få kontroll over tankemønstrene dine. Tankene dine og følelsene dine ser ut til å gå i en evindelig rundkjøring. Og den kommer du kanskje ikke ut av uten hjelp.