Hjelp meg til å bygge meg opp igjen etter at kona var utro.

[Gjest Fior]

Jeg skrev to innlegg i fjor med kallenavn "fio"

Jeg hadde mange mange tegn på at kona var utro med en på jobben. Det har vært mye frem og tilbake etter det og hun bedyrer sin uskyld. For en mnd siden fikk jeg vite at det også går masse rykter på jobben hennes at hun og han som jobber der har ett forhold.

Jeg burde ha gått for lenge siden, men vi har tre små barn sammen så det vil jeg ikke.

Men saken er den: nå har jeg gått sykemeldt siden dette skjedde for snart to år siden. Jeg har gått til psykolog siden det. Jeg ble innlagt på psykriatisk på grunn av selvmordsfare, den var reell for jeg hadde satt datoen.

Jeg har null selvtillit igjen og får nesten ingen drahjelp av kona. Hun har forandret seg og blitt veldig selvsikker mens jeg ligger nede for full telling. Men jeg vil opp igjen!! Jeg prøvde å kjøpe ett par sko med kona med meg, men hun kikket på skoa og gliste og rista på hodet av de. DET hjelper ikke meg. Jeg føler meg tråkket på, sviktet og lite verdt.

Men hvordan skal jeg få selvtilliten tilbake. Jeg vil kjøpe meg klær, ta vare på meg selv, føle at jeg er verdt noe. Kona har snart bursdag, rundt tall og jeg planlegger en veldig fin dag for henne. Jeg hadde bursdag for to mnd siden, jeg fikk ikke ett kort engang. Jeg vet mange vil si herregud kom deg bort, men det er ikke så lett. Jeg orker ikke ett brudd til. Det jeg trenger hjelp til er hvordan jeg kan bli en glad, lykkelig blid mann med glimt i øyet som jeg har vært i alle år?

Noen ganger har jeg lyst til å prøve å få henne litt sjalu, få henne til å tenke litt, men er usikker på hvordan det slår ut..

[Neket]

Så du vil heller være sammen med en som har null respekt for deg, enn å gå fra henne?

Dette forholdet går kun en vei. Jeg fatter ikke at du gidder!

[Gjest Gjest]

Vet du med sikkerhet at hun har vært utro? Eller tror du det?

Tenker at når det gjelder noe så alvorlig bør du få klare og ærlige svar hvis dere skal kunne fortsette sammen. Hun må være villig til å være åpen og samarbeidsvillig. Og dere bør/burde gjennomgå et samlivskurs og parterapi. Man kommer ikke videre etter utroskap bare ved å "glemme" hva som har skjedd. Man må aktivt jobbe for å komme videre og få det bra igjen.

Det kan virke som om du bærer på mye bekymringer og at din kone slapper av og gjør som hun vil, fordi hun vet at du ikke kommer til å gå fra henne. Om du kan leve med dette er det greit nok, hvis ikke må du kreve mer av henne - og da risikerer du at hun går fra deg. Men den risikoen bør du ta, for din egen selvrespekt. Du kan ikke leve med daglig bekymring. Da er det bedre å leve alene. Det er helt jævlig i starten, men det vil bli bedre etterhvert. Sånn du lever nå kan det virke som om det vil være vondt i uoverskuelig framtid.

[Gjest Cartman]

Ikke ofte jeg sier dette, men du må bare gjøre det slutt med henne. Hun er direkte ond når hun gjør noe slikt mot deg og deres tre barn.

Du må ikke deppe, da du ikke har gjort noe galt. Det er hun som har sviktet familien, ikke deg. Dump henne og ta vare på barna dine.

[Gjest Gjest]

Du forteller at du føler deg tråkket på, sviktet og lite verdt. Det er bedre å komme seg bort fra den som tråkker på en, dersom en skal få til å bygge seg opp.

Tror du at hun kommer til å forandre seg, ettersom du velger å fortsette forholdet med henne?

Hva gir det det å være i forhold med henne? Gir det deg noe positivt i det hele tatt?

Det ser ut til at det er nedbrytende for deg å være med henne.

[Gjest Gjest]

Har du noen i din familie som støtter deg og som kan hjelpe deg fremover, også med tanke på evt samlivsbrudd?

Du sier at du ikke greier et brudd. Jeg forstår at det kan føles slik, men du vil greie det.

Klem

.

[fior]

Jeg vet ikke med sikkerhet, det er det som gjør det så vanskelig. Men jeg skrev om tegnene jeg stusset på i fjor og de er egentlig avslørende. Men ingen bevis. Hun vil bare glemme dette, men det er ikke like lett for meg. Hun innrømmet at han betydde mye for henne da jeg sleit på det verste for han fikk henne i godt humør. Men det ble bare verre for meg pga det var jo pga de to jeg sleit. Når jeg satt å grein på kveldene trøstet hun seg med å se på bilde av ham på facebook. Det fikk meg bare enda lengre ned. Men som sagt, jeg har ingen bevis for fysisk utroskap. Men psykisk derimot--

[Ugla i mosen]

Hei TS! Jeg hummmmm...er kjent for å kunne være en smule skarp i munnen. Om du føler deg støtt over det jeg ønsker å skrive til deg, så er det ikke meningen. I og med at du poster på et forum, tillater jeg å si mine betraktninger. På meg virker det som om du mener at det å være alene er det verste som kan skje. Du klarer deg ikke på egenhånd. Du klarer ikke å bekrefte deg selv. Du virker avhengig. Og her kommer det du kanskje blir støtt av: I mine øyne blir du ikke tråkket på av henne. Hun reagerer svært normalt på din usikkerhet og selvutsletting. Det er ikke etisk eller moralsk korrekt av henne, det er ikke det jeg sier. Jeg sier bare at hun er normal. Støt nummer 2: Jeg synes ikke hun reagerer slemt i sin væren med deg. Jeg synes at du behandler deg selv slemt. For å koke det skikkelig ned nå og komme til poenget: Ingen andre er ansvarlige for deg og ditt liv enn deg selv. Ingen kan gi deg det du mangler i deg selv. (eks: "bare jeg får et forhold får jeg kjærlighet i livet mitt. Les: Jeg elsker ikke meg selv. Noen andre må elske meg for meg.) Nå ER ikke dette lett å uttrykke på noen få linjer, men jeg håper du kan bruke mitt innlegg til noe bra. Og rådet mitt er å oppsøke en psykolog eller lignende, for det gjør helt sikkert godt å få snakket om det en bærer på inni seg, eventuelt det en mangler inni seg. Stor klem til deg, og jeg ønsker deg masse lykke til!

[Gjest anonymus]

Våkn opp a, mann. Vil du hoppe 10 år fremover i tid og fremdeles være i samme situasjon? Det kreves en forandring. Dump dama, bygg deg opp alene uten hennes hjelp. Hun bringer ikke positivitet i livet ditt. Vanskelig, men enkel avgjørelse. Gjør det nå! Ta avgjørelsen i dag!

[Gjest Gjest]

Sånn som dette kan du ikke leve. Du må ta tak i livet ditt. Søk hjelp hos en psykolog eller terapeut.

[AnonymBruker]

Kvitt deg med konehelvete, og kom deg videre i livet.. det er flere fisk i havet!

Anonymous poster hash: d07d2...f7b

[Ugla i mosen]

Kvitt deg med konehelvete, og kom deg videre i livet.. det er flere fisk i havet!

Anonymous poster hash: d07d2...f7b

Det aner meg hvorfor jeg har fått benevnelsen som skarp i munnen. Se bare på kontrasten Ikke meningen å kapre tråden TS, men dette måtte jeg bare le litt av

[fior]

Jeg går fremdeles til psykolog.

Vi har vært sammen i 13 år, 11 av de var fantastiske. Kona vil bli, hun vil ikke gå fra meg. Hun vil ikke skilles.

Men!!! Det jeg trenger hjelp til er hvordan jeg kan bygge meg opp igjen, hvordan få selvtilliten tilbake.

Ja jeg vet jeg burde kastet henne på hue og ræva ut, jeg vet det. Men vi har 3 fantastiske barn sammen og jeg vil i hvert fall kjempe litt til. Jeg prøver å løfte hodet og gå videre, men det er ikke lett når hun reiser på dag og kveldsvakter sammen med han, det ripper bare opp. Men hvordan bygge opp selvtillit? Kona til den her drittsekken har visstnok hørt de samme ryktene. Og forholdet deres hadde også nesten tatt slutt. Jeg har lyst til å kontakte henne, burde jeg det?

[Gjest Gjest]

Jeg går fremdeles til psykolog.

Vi har vært sammen i 13 år, 11 av de var fantastiske. Kona vil bli, hun vil ikke gå fra meg. Hun vil ikke skilles.

Men!!! Det jeg trenger hjelp til er hvordan jeg kan bygge meg opp igjen, hvordan få selvtilliten tilbake.

Ja jeg vet jeg burde kastet henne på hue og ræva ut, jeg vet det. Men vi har 3 fantastiske barn sammen og jeg vil i hvert fall kjempe litt til. Jeg prøver å løfte hodet og gå videre, men det er ikke lett når hun reiser på dag og kveldsvakter sammen med han, det ripper bare opp. Men hvordan bygge opp selvtillit? Kona til den her drittsekken har visstnok hørt de samme ryktene. Og forholdet deres hadde også nesten tatt slutt. Jeg har lyst til å kontakte henne, burde jeg det?

Det er bra at du går til psykolog. Kunne du ha spurt psykologen om å ha et møte med dere to + kona di, der psykologen kan forklare henne hva hun kan og bør gjøre dersom hun ønsker å hjelpe deg?

Kona di burde gjøre alt hun kan for at du skal få tilbake tilliten til henne, inkludert å slutte å møte denne mannen. Ja, hun burde til og med bytte arbeidsplass, dersom det skal til for å slutte å møte han.

Har kona di fortalt hvorfor hun vil bli?

[Gjest Gjest]

Jeg går fremdeles til psykolog.

Vi har vært sammen i 13 år, 11 av de var fantastiske. Kona vil bli, hun vil ikke gå fra meg. Hun vil ikke skilles.

Men!!! Det jeg trenger hjelp til er hvordan jeg kan bygge meg opp igjen, hvordan få selvtilliten tilbake.

Ja jeg vet jeg burde kastet henne på hue og ræva ut, jeg vet det. Men vi har 3 fantastiske barn sammen og jeg vil i hvert fall kjempe litt til. Jeg prøver å løfte hodet og gå videre, men det er ikke lett når hun reiser på dag og kveldsvakter sammen med han, det ripper bare opp. Men hvordan bygge opp selvtillit? Kona til den her drittsekken har visstnok hørt de samme ryktene. Og forholdet deres hadde også nesten tatt slutt. Jeg har lyst til å kontakte henne, burde jeg det?

Tja, hvorfor ikke? Det kan være greit å utveksle informasjon. Kanskje hun vet noe som du ikke vet og omvendt.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke med sikkerhet, det er det som gjør det så vanskelig. Men jeg skrev om tegnene jeg stusset på i fjor og de er egentlig avslørende. Men ingen bevis. Hun vil bare glemme dette, men det er ikke like lett for meg. Hun innrømmet at han betydde mye for henne da jeg sleit på det verste for han fikk henne i godt humør. Men det ble bare verre for meg pga det var jo pga de to jeg sleit. Når jeg satt å grein på kveldene trøstet hun seg med å se på bilde av ham på facebook. Det fikk meg bare enda lengre ned. Men som sagt, jeg har ingen bevis for fysisk utroskap. Men psykisk derimot--

Det som hun gjorde der, er jo psykisk mishandling. Fysj, hvor gjennområtten det går an å være!

Hvorfor vil du fortsette sammen henne?

Har du snakket med psykologen om alt hun har gjort mot deg?

Grunnen til at du tror at du ikke greier deg alene, kan være fordi du har blitt nedbrutt av psykisk mishandling fra henne. Det er typisk for folk som er nedbrutt etter psykisk og/ eller fysisk mishandling, å oppleve at de ikke greier seg alene. Du kommer til å bli sterk igjen, etter at du har kommet deg bort fra kvinnesvinet!

Jeg håper at du spør psykologen din om å hjelpe deg mye med å bygge deg opp, og også spørre psykologen til råds angående hva som er best for helsa di; komme deg bort fra henne eller å bli med henne.

[Ugla i mosen]

Jeg går fremdeles til psykolog.

Vi har vært sammen i 13 år, 11 av de var fantastiske. Kona vil bli, hun vil ikke gå fra meg. Hun vil ikke skilles.

Men!!! Det jeg trenger hjelp til er hvordan jeg kan bygge meg opp igjen, hvordan få selvtilliten tilbake.

Ja jeg vet jeg burde kastet henne på hue og ræva ut, jeg vet det. Men vi har 3 fantastiske barn sammen og jeg vil i hvert fall kjempe litt til. Jeg prøver å løfte hodet og gå videre, men det er ikke lett når hun reiser på dag og kveldsvakter sammen med han, det ripper bare opp. Men hvordan bygge opp selvtillit? Kona til den her drittsekken har visstnok hørt de samme ryktene. Og forholdet deres hadde også nesten tatt slutt. Jeg har lyst til å kontakte henne, burde jeg det?

Men det er veldig vanskelig å hjelpe deg, for du er svært sparsom med opplysninger. Jeg legger merke til at du ikke svarer noen konkrete svarposter, men kommer med generelle svarposter der du ensidig skriver om utroskapen og at du ikke vet hvordan du skal få selvtilliten tilbake. Jeg synes du burde svare de som spør deg om noe, uten virker du bare som en som kverner i vei uten mål og mening. Mange har spurt om ikke psykologen hjelper deg til å finne ut hvordan du kan få selvtilliten og glimtet i øyet tilbake? (Ditt svar: Det ble ødelagt når hun muligens var utro. Jeg har ikke selvtillit fordi hun jobber kveldsvakt med han jeg tror hun er utro med. Jeg vet hun er psykisk utro ihvertfall, etc. ) På meg virker det som om du kun vil ha selvtilliten tilbake for å danke ut en innbilt eller reell konkurrent. Og ikke for at du egentlig har lyst til å ha det bedre med deg selv og ditt liv. Om det er slik kan jeg godt forstå at du ikke svarer på konkrete spørsmål. Da må du nesten regne med mange års psykologtimer videre. Om psykologen har ressurser til det da. God psykisk helse betyr at man har flere enn ett ben å stå på når det røyner på, slik at en ikke blir slått knockout ved første opplevelse. Hvordan er du ovenfor dine tre barn i dette? Klarer du å sette deg selv til side og dem foran, slik at ikke de opplever en såret og skuffet pappa ? Hva tror du skjer inni deg den dagen du får BEKREFTET at konen din faktisk er utro? Blir du Fugl Føniks eller tar du selvmord, eller dreper henne? Hvorfor vil hun ikke gå fra deg da, er det av kjærlighet eller økonomiske årsaker eller hva tror du? Hva sier psykologen om fremgangen din, har du forresten hatt fremgang, noe som har styrket deg? Hva sier psykologen om reaksjonsevnene dine psykologisk, altså hvordan du psykisk responderer? Jeg har 1000 andre spørsmål, men det gjenstår å se om du faktisk er intressert i å diskutere saken din her på forumet, eller om det viktigste for deg er å holde på tråden om at konen er utro, ihvertfall psykisk utro.

[Gjest Gjest]

Men det er veldig vanskelig å hjelpe deg, for du er svært sparsom med opplysninger. Jeg legger merke til at du ikke svarer noen konkrete svarposter, men kommer med generelle svarposter der du ensidig skriver om utroskapen og at du ikke vet hvordan du skal få selvtilliten tilbake. Jeg synes du burde svare de som spør deg om noe, uten virker du bare som en som kverner i vei uten mål og mening. Mange har spurt om ikke psykologen hjelper deg til å finne ut hvordan du kan få selvtilliten og glimtet i øyet tilbake? (Ditt svar: Det ble ødelagt når hun muligens var utro. Jeg har ikke selvtillit fordi hun jobber kveldsvakt med han jeg tror hun er utro med. Jeg vet hun er psykisk utro ihvertfall, etc. ) På meg virker det som om du kun vil ha selvtilliten tilbake for å danke ut en innbilt eller reell konkurrent. Og ikke for at du egentlig har lyst til å ha det bedre med deg selv og ditt liv. Om det er slik kan jeg godt forstå at du ikke svarer på konkrete spørsmål. Da må du nesten regne med mange års psykologtimer videre. Om psykologen har ressurser til det da. God psykisk helse betyr at man har flere enn ett ben å stå på når det røyner på, slik at en ikke blir slått knockout ved første opplevelse. Hvordan er du ovenfor dine tre barn i dette? Klarer du å sette deg selv til side og dem foran, slik at ikke de opplever en såret og skuffet pappa ? Hva tror du skjer inni deg den dagen du får BEKREFTET at konen din faktisk er utro? Blir du Fugl Føniks eller tar du selvmord, eller dreper henne? Hvorfor vil hun ikke gå fra deg da, er det av kjærlighet eller økonomiske årsaker eller hva tror du? Hva sier psykologen om fremgangen din, har du forresten hatt fremgang, noe som har styrket deg? Hva sier psykologen om reaksjonsevnene dine psykologisk, altså hvordan du psykisk responderer? Jeg har 1000 andre spørsmål, men det gjenstår å se om du faktisk er intressert i å diskutere saken din her på forumet, eller om det viktigste for deg er å holde på tråden om at konen er utro, ihvertfall psykisk utro.

Jeg håper at Ts lytter til dine kloke og konstruktive innspill, og at han velger å svare på spørsmål og komme frem til gode løsninger og gjøre noe kontruktivt med sin situasjon.

[Marie90]

Du vil aldri klare å bygge opp selvtilliten så lenge du er med henne, sånn er det bare. Du må kutte henne ut for å bli lykkelig, blir du her forblir det status quo. Hun kan selvsagt oppfatte din mangel på selvrespekt og det får henne til å trykke deg lenger ned.

[Gjest Gjest]

Kona sitter å lurer på hva jeg skriver (driver med) I morgen jobber hun kveldsvakt og da skal jeg svare på dette. Jeg skal svare så godt jeg kan og i mellomtiden, takk for svarene jeg får ..