Etternavn

[Gjest Keikolina]

Jeg beholder mitt eget.

[AnonymBruker]

Ikke gitt, men det er vel "standard". Hvorfor gifte seg hvis man ikke skal følge tradisjonene? Da er jo ekteskapet bare "halvveis".

Seriøst?

Anonymous poster hash: 4a027...2ca

[Vulcan]

Seriøst?

Anonymous poster hash: 4a027...2ca

Ja, ekteskap er bare en "tradisjon", så hvorfor følge den hvis man ikke tar med noen av de "viktigste" elementene.

Er litt slik som at homofile på død og liv skal gifte seg i kirken, selv om guden deres ikke "vil ha dem". Hvorfor følge en tradisjon du ikke egentlig følger? Jeg synes folk skal få velge selv, men håper at en dag noen tar mitt etternavn, jeg kommer hvertfall ikke til å gi fra meg mitt.

[AnonymBruker]

Skiftet til hans navn lenge før vi ble gift, fordi barnet vårt fikk hans etternavn da vi fikk barn. Etterhvert syns jeg det var sårt å ikke hete det samme som barnet mitt (og samboeren min). Som om jeg ikke hørte sammen med de. Det er ikke noe man tenker over i hverdagen, men f.eks når det kommer post til familien, og det står morens navn for seg selv, mens barnet/barna og faren har samme etternavn.

Så for meg ble det viktig å skifte navn, for å slippe evt spørsmål eller spekulasjoner om hvorvidt jeg er barnets biologiske mor eller ikke.

Anonymous poster hash: ed140...105

[AnonymBruker]

Skiftet til hans navn lenge før vi ble gift, fordi barnet vårt fikk hans etternavn da vi fikk barn. Etterhvert syns jeg det var sårt å ikke hete det samme som barnet mitt (og samboeren min). Som om jeg ikke hørte sammen med de. Det er ikke noe man tenker over i hverdagen, men f.eks når det kommer post til familien, og det står morens navn for seg selv, mens barnet/barna og faren har samme etternavn.

Så for meg ble det viktig å skifte navn, for å slippe evt spørsmål eller spekulasjoner om hvorvidt jeg er barnets biologiske mor eller ikke.

Anonymous poster hash: ed140...105

Men da kunne du vel bare gitt barnet ditt etternavn? Det er veldig sjeldent at det tviles på barnets biologiske mor. Er det noe man vet sikkert er det at mor er mor, far derimot...

Poenget er de store strukturene - hvor hovedregelen er at kvinnen tar mannens. Hvorfor kan det ikke være omvendt, eller aller helst; at begge deler er like vanlig.

Anonymous poster hash: 6f244...4cd

[Karmosin]

Vi har beholdt våre respektive etternavn. Jeg har et spesielt etternavn som jeg synes er fint, han kan få ta det hvis han finner ut at han har lyst til det. Inntil videre holder han seg til det svært vanlige -sen-navnet sitt. Hadde han hett noe skikkelig kult ville jeg vurdert å ta det.

Ja, ekteskap er bare en "tradisjon", så hvorfor følge den hvis man ikke tar med noen av de "viktigste" elementene.

Er litt slik som at homofile på død og liv skal gifte seg i kirken, selv om guden deres ikke "vil ha dem". Hvorfor følge en tradisjon du ikke egentlig følger? Jeg synes folk skal få velge selv, men håper at en dag noen tar mitt etternavn, jeg kommer hvertfall ikke til å gi fra meg mitt.

Ekteskap er inngåelse av en kontrakt og har alltid vært det. Alt omkring det juridiske er bare staffasje, og staffasjen varierer etter kulturelt betingede tradisjoner og moter, eventuell religiøs tilknytning samt personlige preferanser. Hvorfor skal en bit av staffasjen være så viktig at den ikke kan endres, så lenge det vesentlige er på plass, nemlig at kontrakten inngås?

Så kan du jo tenke på at det ikke absolutt må sees på som å gi fra seg etternavnet sitt, men å bli gitt et annet.

[Vulcan]

Vi har beholdt våre respektive etternavn. Jeg har et spesielt etternavn som jeg synes er fint, han kan få ta det hvis han finner ut at han har lyst til det. Inntil videre holder han seg til det svært vanlige -sen-navnet sitt. Hadde han hett noe skikkelig kult ville jeg vurdert å ta det.

Ekteskap er inngåelse av en kontrakt og har alltid vært det. Alt omkring det juridiske er bare staffasje, og staffasjen varierer etter kulturelt betingede tradisjoner og moter, eventuell religiøs tilknytning samt personlige preferanser. Hvorfor skal en bit av staffasjen være så viktig at den ikke kan endres, så lenge det vesentlige er på plass, nemlig at kontrakten inngås?

Så kan du jo tenke på at det ikke absolutt må sees på som å gi fra seg etternavnet sitt, men å bli gitt et annet.

Sier ikke at den ikke kan endres, jeg ser bare ikke problemet. Selv synes jeg jenta kan ta mannens navn, hvis hun ikke vil det er det greit, men hvorfor ikke? Familer pleier og har vel lenge hatt samme etternavn. tror det ville være kjekkere å kunne skrive samme etternavn på f.eks kjøpskontrakter.

Jeg er litt vanskelig på dette punktet fordi vi er bare 5 stykk i Norge med dette etternavnet, så er vel i en litt spesiell situasjon.

[Karmosin]

Sier ikke at den ikke kan endres, jeg ser bare ikke problemet. Selv synes jeg jenta kan ta mannens navn, hvis hun ikke vil det er det greit, men hvorfor ikke? Familer pleier og har vel lenge hatt samme etternavn. tror det ville være kjekkere å kunne skrive samme etternavn på f.eks kjøpskontrakter.

Jeg er litt vanskelig på dette punktet fordi vi er bare 5 stykk i Norge med dette etternavnet, så er vel i en litt spesiell situasjon.

Det forstår seg at du vil beholde et sjeldent etternavn.

Det med at kvinnen tar mannens navn er det null grunnlag for å la bli stående som standard. Det er mange kulturer hvor det ikke er vanlig, og kjøp går jamen helt greit å signere likevel.

[Vulcan]

Det forstår seg at du vil beholde et sjeldent etternavn.

Det med at kvinnen tar mannens navn er det null grunnlag for å la bli stående som standard. Det er mange kulturer hvor det ikke er vanlig, og kjøp går jamen helt greit å signere likevel.

Selvfølgelig får det greit, men blir litt teit for meg hvis ungene har et annet etternavn en meg selv. Og man kan bare ha ETT etternavn i mitt hode, hvis du har 2 har du bare ekstra mellomnavn (mellom-etternavn).

Vanskelig, jada :D

[AnonymBruker]

Selvfølgelig får det greit, men blir litt teit for meg hvis ungene har et annet etternavn en meg selv. Og man kan bare ha ETT etternavn i mitt hode, hvis du har 2 har du bare ekstra mellomnavn (mellom-etternavn).

Vanskelig, jada :D

Men det er jo fremdeles ikke gitt at ungene tar fars etternavn. De kan ta fint da mors og fremdeles ha ETT etternavn.

Selv beholder jeg mitt, alternativt at vi begge kombinerer navnene våre med bindestrek. Men jeg kunne aldri tenkt å fjerne mitt helt.

Anonymous poster hash: 0aa69...f8a

[Vulcan]

Men det er jo fremdeles ikke gitt at ungene tar fars etternavn. De kan ta fint da mors og fremdeles ha ETT etternavn.

Selv beholder jeg mitt, alternativt at vi begge kombinerer navnene våre med bindestrek. Men jeg kunne aldri tenkt å fjerne mitt helt.

Anonymous poster hash: 0aa69...f8a

Ja, men du forstod meg ikke. Jeg ville følt det litt rart hvis ungene ikke hadde samme navn som meg (og må anta at mor tenker likt som meg) og vi må derfor ha samme etternavn.

[AnonymBruker]

Men da kunne du vel bare gitt barnet ditt etternavn? Det er veldig sjeldent at det tviles på barnets biologiske mor. Er det noe man vet sikkert er det at mor er mor, far derimot...

Poenget er de store strukturene - hvor hovedregelen er at kvinnen tar mannens. Hvorfor kan det ikke være omvendt, eller aller helst; at begge deler er like vanlig.

Anonymous poster hash: 6f244...4cd

Ja, det kunne jeg, men jeg ønsket at barnet skulle ha farens etternavn. De nærmeste vet jo selvfølgelig at moren er moren, men fremmede mennesker har jo ingen forutsetning for å vite at Anna Larsen er Thomas Konradsens biologiske mor. See?

Det er vel på ingen måte en hovedregel lenger, at kvinnen tar mannens etternavn. Men for en del kvinner føles det fremdeles riktig, og da må da vel det være greit? Eller skal vi være så forbanna feministiske hele tiden, at vi skal gjøre opprør på absolutt alt, og de som ikke gjør det opprøret er underdanige og undertrykt?

Begge deler ER jo like vanlig i dagens samfunn; eller kanskje helst, at begge tar hverandres navn. Det er også de som kvitter seg med sine egne etternavn begge to, og tar et helt nytt felles etternavn. Det er riktignok langt mer sjeldent, men det skjer.

Men jeg forstår ikke hvorfor du argumenterer for at vi skal ut av én type konformitet, bare for å gå inn i en annen. Er ikke det beste at det er dynamisk? Noen kvinner tar mannens navn, noen menn tar kvinnens navn, hos noen tar begge hverandres navn i tillegg til sitt eget, og andre igjen kutter alle etternavn og skaper/velger et helt nytt. Det er jo sånn det er i dag. Hvorfor er ikke det bra nok?

Anonymous poster hash: ed140...105

[AnonymBruker]

Poenget er de store strukturene - hvor hovedregelen er at kvinnen tar mannens. Hvorfor kan det ikke være omvendt, eller aller helst; at begge deler er like vanlig.

Anonymous poster hash: 6f244...4cd

Eller enda bedre: At samtykkende, voksne mennesker kan bestemme dette helt selv, uten at vi har noe overordnet mål om en noenlunde lik prosentvis fordeling. At vi som samfunn, forutsatt at disse avgjørelsene fattes uten press i noen retning, gir faen i hvor mange som velger hva.

Anonymous poster hash: 461b7...405

[AnonymBruker]

Eller enda bedre: At samtykkende, voksne mennesker kan bestemme dette helt selv, uten at vi har noe overordnet mål om en noenlunde lik prosentvis fordeling. At vi som samfunn, forutsatt at disse avgjørelsene fattes uten press i noen retning, gir faen i hvor mange som velger hva.

Anonymous poster hash: 461b7...405

Anonymous poster hash: ed140...105

[AnonymBruker]

Vi kommer til å bytte, og han tar mitt etternavn, jeg tar hans som mitt mellomnavn.

Anonymous poster hash: 7daa5...2f2

[Gjest iGirl]

Det at kvinner tar sin manns etternavn er slett ikke noe gammel skikk faktisk.

[Gjest Izabella]

Hvorfor kan du ikke bare hete det du heter?

Hvis du, som meg, tenker på karrieren kan forskning fortelle dette: kvinner som tar mannens etternavn blir sett på som mindre intelligente, kompetente og ambisiøse. (En studie innenfor psykologi så ta det med en klype salt, men kanskje ligger det noe i det.) Det symbolske ved å ta mannens etternavn, og at han mener at det bare er kvinnen som kan bytte navn, hva signaliserer det..ja, .. No way for min del.

http://www.dn.no/karriere/article1893125.ece

Ja, jeg vet, har lest det samme selv. Grunnen til at jeg ønsker å ta hans navn er fordi jeg vet det betyr mye for ham, og jeg synes det er veldig fint. Kanskje litt "dumt", men det er noe ved det jeg liker, og jeg har alltid tenkt at jeg kom til å hete det samme som ham en vakker dag. Vet om flere i min bransje som har byttet navn, men som bruker sitt gamle navn fremdeles. La oss for eksempel si at jeg heter Anne Berg (fiktivt navn selvfølgelig) og etter giftemålet heter Anne Berg Hansen, er jeg fremdeles Anne Berg for kunder, nettverk etc. Anne Berg Hansen heter jeg stort sett på papiret og i private sammenhenger. En av sjefene mine har valgt denne løsningen, og den virker egentlig ganske smart.

Nå tror jeg for øvrig at det neppe kun er bytte av etternavn som gjør at kvinner blir sett på som mindre egnet til å gjøre karriere. Mange velger lenger permisjon, å jobbe deltid etc. når de etablerer seg og får barn, men det kan jo være at de som bytter etternavn er mer villige til å "ofre" seg. Ikke vet jeg, men jeg har flere venninner som har gjort det, og to av dem er absolutt karrierekvinner, og jeg tror etternavnet er det eneste de vil "ofre." Ofre ble et litt dårlig ord, og det er ikke sånn jeg ser på det, bare for å ha presisert det.

[Alice123]

Jeg har mitt navn og vil aldri bytte det. Om min mann hadde ønsket å ta mitt navn var han velkommen til det, men han ville heller ha sitt eget.

Nå planlegger vi et barnløst liv, men om vi nå skulle få barn vil de få mitt navn.
Der vi bor er det kun min familie/slekt som har det navnet, det er også et stedsnavn til eiendommer som hat vært i familien en årrekke og som vi i generasjoner har brukt til nytte og glede.
Min mann deler navn med ei høyblokk på Tveita.

Endret 13. september 2013 av Alice123

[Gjest Anubiel]

Jeg kommer til å ta hans navn som etternavn når vi gifter oss. Jeg beholder mitt eget som mellomnavn.

Grunnen er at jeg synes hans navn er fint, det er sjeldent, det tilhører slektsgården (som tilhører foreldrene) og alle med dette navnet i Norge er i slekt. Dette er også grunnen til at han ønsker at våre eventuelle barn skal ha hans ettermavn. Dette er helt greit for meg. Jeg ønsker at familien skal ha samme etternavn.

Mitt navn er sjeldnere, kun 12 i Norge har det. Men det er fordi det er utenlandsk. Jeg er ikke så knyttet til det som han er til sitt. Det har ikke noe med kjønn å gjøre - hadde mitt navn hatt den samme bakgrunnen, hadde vi byttet til det.

[Aomame]

Vi tok begge den andre sitt etternavn som mellomnavn, men beholdt etternavnene våre.

Jeg synes det er så fascinerende hvordan det tilsynelatende nesten bare er menn som har sjeldne fine etternavn som de føler seg tilknyttet til.