Jeg har et ekstremt dumt spørsmål

[AnonymBruker]

Vist jordas bane hadde vært 100.000 kilometer nærmere sola eller lengre vekk fra sola ville det fremdels kunne vært liv på jorda ?

jeg burde sikkert vite svaret men jeg er ikke intelligent nok til det

Anonymous poster hash: 9d52c...706

[ekkoet]

Ikke så dumt synes jeg. Jeg måtte google for å finne et noenlunde svar.

I jordens bane rundt solen er ikke avstanden konstant.

På det største er avstanden ca 152 millioner kilometer

På det minste er den ca 147 millioner kilometer

Altså i løpet av et år svinger jordas avstand med 5 millioner kilometer, dvs 50 ganger så mye som du spør om.

[Lutetium 71]

Artig diskusjon! Om noe gir den et inntrykk av de enorme avstandene der ute.

På grunn av den noe avlange banen får den sørlige halvkule noe mer varme (jorda er tilfeldigvis nærmest når de har sommer), men dette ekstra tilskuddet blir stort sett absorbert av de store verdenshavene der nede

[AnonymBruker]

Hei!

Ikke dumt i det hele tatt

Det er vanskelig å vite sikkert hvor grensene for liv på en planet som jorden går, men man har noe kalt astronomiske enheter som målestokk. Disse er ca. 150 millioner kilometer, altså ligger jorden 1.0 AE unna solen. Anslagene på hvor stor den beboelige sonen er, altså intervallet i avstand der det vil være mulig leve, spriker veldig.

Noen mener jorden ville vært beboelig helt ned til 0.73 AE-er, mens de fleste mer moderne rapportene mener grensen er mye nærmere 1 (gjerne ca. 0.95) enn det, altså at vi har mindre å gå på. Etter det første anslaget kunne vi beveget oss 40 millioner kilometer nærmere, altså ned til ca. 110 millioner kilometer, før jorden ble ubeboelig. Etter det andre hadde jorden blitt ubeboelig allerede ved 142 millioner kilometer.

100 000 kilometer er altså ingenting, men selv de dyktigste forskerne vet ikke hvor mange millioner kilometer vi har å gå på. Det er forøvrig bred enighet om at vi trolig kunne overlevd et godt stykke lenger unna solen enn der vi er nå.

Anonymous poster hash: 920ca...3d3

[AnonymBruker]

Det er sant at jordas avstand til solen varierer da banen dens er elliptisk og ikke sirkulært, som naturlig nok resulterer i de 4 kjente årstidene.

Så spørsmålet om dens virkning på liv hvis den skulle bli endret, er ikke lett å svar på. Kommer helt an på hvor stor avviket er, og klimaendringene vil bli da deretter. Heldigvis er vi høyt tilpasningsdyktige vesener, og med dagens ressurser ville det nok tatt en stund før meste av liv kunne bli utslettet.

Uansett tror jeg menneskeheten vil utslette seg selv lenge før universet får sjansen til det.

Anonymous poster hash: 63555...dc4

[Lutetium 71]

Hei!

Ikke dumt i det hele tatt

Det er vanskelig å vite sikkert hvor grensene for liv på en planet som jorden går, men man har noe kalt astronomiske enheter som målestokk. Disse er ca. 150 millioner kilometer, altså ligger jorden 1.0 AE unna solen. Anslagene på hvor stor den beboelige sonen er, altså intervallet i avstand der det vil være mulig leve, spriker veldig.

Noen mener jorden ville vært beboelig helt ned til 0.73 AE-er, mens de fleste mer moderne rapportene mener grensen er mye nærmere 1 (gjerne ca. 0.95) enn det, altså at vi har mindre å gå på. Etter det første anslaget kunne vi beveget oss 40 millioner kilometer nærmere, altså ned til ca. 110 millioner kilometer, før jorden ble ubeboelig. Etter det andre hadde jorden blitt ubeboelig allerede ved 142 millioner kilometer.

100 000 kilometer er altså ingenting, men selv de dyktigste forskerne vet ikke hvor mange millioner kilometer vi har å gå på. Det er forøvrig bred enighet om at vi trolig kunne overlevd et godt stykke lenger unna solen enn der vi er nå.

Anonymous poster hash: 920ca...3d3

Venus ligger ca 108 milll ut, men den har også en ekstremt treig rotasjonstid, samt en veldig tykk atmosfære. Men ja, vi ville nok fått det temmelig mye varmere så langt inne. Mars kunne kanskje hatt en tykkere atmosfære om den var større, og dermed hatt nok tyngdekraft og magnetosfære til å holde på atmosfæren sin. Den ble visstnok spylt bort av solvinden for mange millioner år siden.

Den beboelige sonen er selvsagt også avhengig av hvor sterk stråling jorden mottar fra sola. Hadde man byttet ut vår gule sol med en rød dvergsterne hadde vi knapt overlevd på Merkur. Utover i solens levetid vil vi også få stadig sterkere stråling slik at vi om ca 1milliard år ikke lengre vil ha flytende vann på jordoverflaten (iflg. wiki).

Det pågår mye spekulering om denne beboelige sonen rundt andre stjerner, exoplaneter blir funnet i massevis, men utstyret er enda for dårlig til at man kan påvise særlig mange jordlignende planeter rundt andre stjerner. Men det kommer!

Det er sant at jordas avstand til solen varierer da banen dens er elliptisk og ikke sirkulært, som naturlig nok resulterer i de 4 kjente årstidene.

Så spørsmålet om dens virkning på liv hvis den skulle bli endret, er ikke lett å svar på. Kommer helt an på hvor stor avviket er, og klimaendringene vil bli da deretter. Heldigvis er vi høyt tilpasningsdyktige vesener, og med dagens ressurser ville det nok tatt en stund før meste av liv kunne bli utslettet.

Uansett tror jeg menneskeheten vil utslette seg selv lenge før universet får sjansen til det.

Anonymous poster hash: 63555...dc4

Sikker på det der?

[Gjest Gunfreak]

Årstidene kommer fra hellinga på jorda, faktisk er vi nærmere sola om vinteren i nord enn vi er om sommeren!

Det er mye som varierer hva som gjør at livet kan eksiterere, størrelsen på planten, hva kjerna er laget av, distansen fra sola, andre planeter i solsystemet, type sol den går i bane rundt, hvilken type galakse den er i, hvor i galaksen solsystemet er osv osv.

[Mann 42]

Hei!

Ikke dumt i det hele tatt

Det er vanskelig å vite sikkert hvor grensene for liv på en planet som jorden går, men man har noe kalt astronomiske enheter som målestokk. Disse er ca. 150 millioner kilometer, altså ligger jorden 1.0 AE unna solen. Anslagene på hvor stor den beboelige sonen er, altså intervallet i avstand der det vil være mulig leve, spriker veldig.

Noen mener jorden ville vært beboelig helt ned til 0.73 AE-er, mens de fleste mer moderne rapportene mener grensen er mye nærmere 1 (gjerne ca. 0.95) enn det, altså at vi har mindre å gå på. Etter det første anslaget kunne vi beveget oss 40 millioner kilometer nærmere, altså ned til ca. 110 millioner kilometer, før jorden ble ubeboelig. Etter det andre hadde jorden blitt ubeboelig allerede ved 142 millioner kilometer.

100 000 kilometer er altså ingenting, men selv de dyktigste forskerne vet ikke hvor mange millioner kilometer vi har å gå på. Det er forøvrig bred enighet om at vi trolig kunne overlevd et godt stykke lenger unna solen enn der vi er nå.

Anonymous poster hash: 920ca...3d3

Mens atter andre mener at forhold som atmosfærens sammensetning og magnetfeltet spiller vel så stor rolle. Det store problemet med Venus, er så vidt jeg forstår atmosfæren dens, ikke nærheten til Sola. Og det som først og fremst suger med Mars, er at den mangler et magnetfelt, og derfor heller ikke har stort å skryte av på atmosfærefronten.

Endret 14. september 2013 av Mann 42

[Gjest Gunfreak]

Mens atter andre mener at forhold som atmosfærens sammensetning og magnetfeltet spiller vel så stor rolle. Det store problemet med Venus, er så vidt jeg forstår atmosfæren dens, ikke nærheten til Sola. Og det som først og fremst suger med Mars, er at den mangler et magnetfelt, og derfor heller ikke har stort å skryte av på atmosfærefronten.

Det stemmer, og noen mener om vi tar globaloppvarming til det eksteme vil jorda se ut som venus om noen tusen år, (men jorda har vist seg tidligere å være veldig god på å fikse klima endringer)