Jeg forelsker meg i alle mannlige psykologer/psykiatere...

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har en tendens til å forelske i alle som ser meg og hører på meg og gir meg omsorg. Har gått en del til psykologer og psykiatere de siste 10 årene, og mange av de har vært menn.

Jeg syns det er veldig rart å bli lagt merke til, at han faktisk ser meg og hører på meg når jeg prater. Ja, det er så rart når jeg prater og han er helt stille å hører på meg!

Så skjer det ofte at jeg blir forelsket i terapeuten fordi han ser meg, hører meg og tar seg tid til meg. Dette er noe som jeg ikke er vandt til ...

I det siste har jeg skjønt dette, så jeg holder igjen og ser bort og virker avvisende og unngår blikkontakt.

Hva er galt med meg, egentlig? Er det fordi jeg aldri har fått oppmerksomhet fra menn, og aldri hatt kjæreste?

Anonymous poster hash: c5261...aad

[AnonymBruker]

Du både trenger og liker å bli sett, du er ikke erfaren med kjæresteforhold, kanskje har det også med relasjonsmønstre å gjøre. Du kan jo be om å bytte til en kvinne, enten forklare at du føler deg forelsket eller begrunne med at du føler det terapeutiske forholdet ikke fungerer.

Anonymous poster hash: b8abb...3ac

[Kiarapus]

Høres faktisk overhode ikke rart ut! Og nå ble jeg glad for at jeg bare har hatt kvinnelige terapauter. Hvis vi skal dra litt filosofi inn i dette så kan vi jo kanskje trekke det til at det kan virke som ett snev av ødipuskompleks? Fedrene våre er jo omsorgspersoner, slik som terapauter. Nå aner jeg ingen ting om deg, men jeg vil kanskje tro at du enten har (har hatt) ett veldig nært forhold til din far, eller ett manglende forhold til han, slik at du ubevist får sterke følelser for noen som gir det din far enten har gjort eller ikke gjort.

En av de tingene vi instinktivt ser etter i en partner er noen som ser og hører på oss, og ikke minst noen som vi føler at ikke dømmer oss, men heller forstår oss! Så det trenger selvfølgelig ikke være noe som helst annet enn bare vanlig tiltrekkning.

Jeg selv begynner alltid å gråte hver gang jeg forteller noe til en terapaut og jeg ser at vedkommende faktisk forstår hva jeg snakker om. Hun trenger ikke å mene det samme som meg, men bare det at hun forstår at det jeg tenker er en naturlig reaksjon på ting jeg har opplevd. Det er en utrolig sterk følelse, og jeg kan forstå linken til at det kan vekke andre følelser når det er en mannlig terapaut.

[AnonymBruker]

Tja, jeg vet ikke hva slags forhold jeg hadde til min far. Han døde tidlig, da jeg var 17 år, og jeg hadde vel et dårlig forhold til han. Jeg ønsket å ha et godt forhold til han, men jeg var alltid usikker og redd for han...

Anonymous poster hash: c5261...aad

[AnonymBruker]

Det er vel helt vanlig å like mennesker som viser interesse for deg?

Anonymous poster hash: 70803...cb1

[AnonymBruker]

Det er vel helt vanlig å like mennesker som viser interesse for deg?

Anonymous poster hash: 70803...cb1

Jammen, psykologer og psykiatere?

Anonymous poster hash: c5261...aad

[Gjest angela]

Jammen, psykologer og psykiatere? Anonymous poster hash: c5261...aad

DEtte er vanligere enn man tror. Det er også noe psykologer er klar over. Det kalles overføring. Psykologen blir en erstatning for andre omsorgspersoner. Det er ikke rart å få følelser for noen som gir deg omsorg og sin fulle oppmerksomhet. En erfaren psykolog vil tåle å høre om dette også.

Ved å bli bevisst hvilke følelser som dukker opp i deg, vil du kunne jobbe deg gjennom dette. Husk at du ike kjenner psykologen. Det er ikke han du er forelsket i. Det er hva han representerer for deg. Han fyller en rolle i livet ditt. Det gjør også den terapeutiske relasjonen så viktig. Gjennom relasjonen som oppstår, kan man jobbe med relasjonelle mønstre man har med seg. Det sier noe om deg at du får disse følelsene. Å jobbe med følelsene som oppstår og prøve forstå hvorfor de kommer, vil kunne gjøre at de forsvinner. Les om temaet, og se at du er langt fra den første som har opplevd dette.

Det er ikke noe feil med deg. Men det er klart dette er vanskelig!

Du kan ta dette opp med terapeuten. De vil ikke synes det er rart, dette er noe de lærer om. Men det er sikkert ikke så lett å si.

Kanskje en kvinnelig terapeut er bedre?

Hvis detge er et stort problem for deg, kanskje det er lurt med en kvinnelig terapeut? Det erve

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd kvinnelige terapeuter, men de liker meg ikke ...

De mannlige er alltid så hyggelig mot meg, så jeg liker de bedre. Føler de gir meg det jeg mangler.

Anonymous poster hash: c5261...aad

[Gjest angela]

Jeg har prøvd kvinnelige terapeuter, men de liker meg ikke ...De mannlige er alltid så hyggelig mot meg, så jeg liker de bedre. Føler de gir meg det jeg mangler. Anonymous poster hash: c5261...aad

Ja. Jeg skjønner hva du mener. Jeg har samme erfaring som deg ang.mannlige terapeuter. Det er forskjell på menn og kvinner,men jeg tror det handler mye om mønstre og relasjoner en har med seg tidligere.

Men du trenger kanskje å jobbe med den mannlige relasjonen.

[Gjest angela]

Ja. Jeg skjønner hva du mener. Jeg har samme erfaring som deg ang.mannlige terapeuter. Det er forskjell på menn og kvinner,men jeg tror det handler mye om mønstre og relasjoner en har med seg tidligere.

Men du trenger kanskje å jobbe med den mannlige relasjonen.

Legge til:

Hvorfor skulle ikke kvinnelige terapeuter like deg? Dette er din tolkning. Overfører du ikke bare dine følelser til dem nå? Noe sier meg at du er vennligere innstilt til menn, og derfor får mer tilbake. Hvilke erfaringer har du med kvinnelige nære relasjoner? Kv. Psykologer blir også en representant for tidligere omsorgspersoner.

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg og. Alltid hatt.

Blir forelska/betatt/besatt ( ) av alle menn (som er eldre enn meg) som viser meg omsorg og forståelse.

Daddy isues, har lært meg å leve med det.

Anonymous poster hash: 67acf...192

[AnonymBruker]

Legge til:

Hvorfor skulle ikke kvinnelige terapeuter like deg? Dette er din tolkning. Overfører du ikke bare dine følelser til dem nå? Noe sier meg at du er vennligere innstilt til menn, og derfor får mer tilbake. Hvilke erfaringer har du med kvinnelige nære relasjoner? Kv. Psykologer blir også en representant for tidligere omsorgspersoner.

Det føles ut som om de kvinnelige terapeutene er sure/misunnelige/ikke unner meg noe/ønsker meg dit peppern gror osv osv ...

Anonymous poster hash: c5261...aad

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg og. Alltid hatt.

Blir forelska/betatt/besatt ( ) av alle menn (som er eldre enn meg) som viser meg omsorg og forståelse.

Daddy isues, har lært meg å leve med det.

Anonymous poster hash: 67acf...192

Ja, det er vel noe daddy-greier med meg og ...

Hva er dine problemer i forhold til dine mannlige forbilder?

Mine er at jeg alltid har følt meg avvist, satt til side, at jeg var redd min egen far, og at han ikke alltid var så snill mot meg ...

Anonymous poster hash: c5261...aad

[Gjest Gjest]

...

[Gjest Izabella]

Tror det er ganske vanlig å få følelser for psykiater/psykolog. Selv har jeg gått til utelukkende kvinnelige psykologer fordi jeg synes det er enklere å snakke med kvinner om tingene jeg har slitt med, men om man har en dyktig psykolog som også viser at h*n bryr seg, er det ikke rart at man føler noe for den personen. Jeg har ikke blitt forelska i mine psykologer (er hetrofil, så det er vel utelukket), men da jeg var yngre kunne jeg ikke se for meg en hverdag uten dem.

Har i dag en fastlege jeg liker veldig godt, og jeg har ingen problemer med å se for meg at jeg kanskje hadde blitt betatt hvis hun var en over middels kjekk type. Har selv dratt på legevakta uten å ha dusjet på et par dager og febersyk og følt meg helt forferdelig når jeg blir behandlet av en mannlig lege som ser bra ut, og det til tross for at jeg har hatt kjæreste i fire år nå og alltid har hatt et normalt kjærlighetsliv.

Noen drømmer om psykiatere, noen om lærere, andre om advokaten sin - mitt inntrykk er at dette er vanligere enn man skulle tro, men det er kanskje ikke noe man snakker om i dagliglivet?

Endret 11. september 2013 av Izabella

[AnonymBruker]

Tror det er veldig lett å "føle" noe overfor psykiater/psykolog. Selv har jeg gått til utelukkende kvinnelige psykologer fordi jeg synes det er enklere å snakke med kvinner om tingene jeg har slitt med, men om man har en dyktig psykolog som også viser at h*n bryr seg, er det ikke rart at man føler noe for den personen. Jeg har ikke blitt forelska i mine psykologer (er hetrofil, så det er vel utelukket), men da jeg var yngre kunne jeg ikke se for meg en hverdag uten dem.

Har i dag en fastlege jeg liker veldig godt, og jeg har ingen problemer med å se for meg at jeg kanskje hadde blitt litt betatt hvis hun var en over middels kjekk type. Har selv dratt på legevakta uten å ha dusjet på et par dager og febersyk og følt meg helt forferdelig når jeg blir behandlet av en mannlig lege som ser bra ut, og det til tross for at jeg har hatt kjæreste i fire år nå og alltid har hatt et normalt kjærlighetsliv.

Noen drømmer om psykiatere, noen om lærere, andre om advokaten sin - mitt inntrykk er at dette er vanligere enn man skulle tro, men det er kanskje ikke noe man snakker om i dagliglivet?

Da jeg var i begynnelsen av 20-årene ønsket jeg bare mannlige terapeuter, fordi jeg var så livredd for menn.

Men så måtte jeg til en mannlig terapeut en gang, og jeg tok det som en utfordring, og når jeg så hvor vennlig og snill og omtenksom han var, og at han faktiskt så og lyttet til meg, så ble jeg betatt.

Etter det har jeg vært til to mannlige terapeuter til, og blitt veldig betatt av de også. De var så snille mot meg.

Samme gjelder mannlige leger jeg har vært hos - blir litt flau.

Men selvfølgelig gjelder det ikke alle menn, for noen passet kjemien ikke med, så jeg falt jo kun for de som jeg følte kjemien stemte med.

Anonymous poster hash: c5261...aad

[AnonymBruker]

Det føles ut som om de kvinnelige terapeutene er sure/misunnelige/ikke unner meg noe/ønsker meg dit peppern gror osv osv ...

Anonymous poster hash: c5261...aad

Misunnelig på en syk pasient som betaler lønna til terapauten.....høres logisk ut hehe

Anonymous poster hash: 74470...381

[Gjest Gjest]

Da jeg var i begynnelsen av 20-årene ønsket jeg bare mannlige terapeuter, fordi jeg var så livredd for menn.

Men så måtte jeg til en mannlig terapeut en gang, og jeg tok det som en utfordring, og når jeg så hvor vennlig og snill og omtenksom han var, og at han faktiskt så og lyttet til meg, så ble jeg betatt.

Etter det har jeg vært til to mannlige terapeuter til, og blitt veldig betatt av de også. De var så snille mot meg.

Samme gjelder mannlige leger jeg har vært hos - blir litt flau.

Men selvfølgelig gjelder det ikke alle menn, for noen passet kjemien ikke med, så jeg falt jo kun for de som jeg følte kjemien stemte med.

Anonymous poster hash: c5261...aad

Uansett er det ikke akseptabelt at leger, psykologer og psykiatere fremkaller slike følelser hos sine pasienter. De må være tilstrekkelig profesjonelle så de unngår å skape slike problemer. Behandlere som oppfører seg slik bør, straks meldes til fylkeslegen/ helsedirektoratet for uforsvarlig virksomhet og fratas retten til å praktisere.

Selv om behandleren ikke foretar noen seksuell handling, kan det å fremkalle slike følelsesmessige reaksjoner være straffbart. Der reaksjonene er blitt et problem for pasienten, bør pasienten ha krav på pasientskadeerstatning, og behandleren må vurderes mhp fengselsstraff.

[AnonymBruker]

Uansett er det ikke akseptabelt at leger, psykologer og psykiatere fremkaller slike følelser hos sine pasienter. De må være tilstrekkelig profesjonelle så de unngår å skape slike problemer. Behandlere som oppfører seg slik bør, straks meldes til fylkeslegen/ helsedirektoratet for uforsvarlig virksomhet og fratas retten til å praktisere.

Selv om behandleren ikke foretar noen seksuell handling, kan det å fremkalle slike følelsesmessige reaksjoner være straffbart. Der reaksjonene er blitt et problem for pasienten, bør pasienten ha krav på pasientskadeerstatning, og behandleren må vurderes mhp fengselsstraff.

De kan vel ikke for at jeg får hemmelige følelser for de? De bare gjorde jobben sin.

Anonymous poster hash: c5261...aad

[Suss81]

Er det vanlig å få crush på mannlige allmennleger? Det ante jeg ikke egentlig. Selv synes jeg bare det er flaut å komme med pinlige problemer som eks. tarmproblemer til en litt over middels pen mann selv om han er lege så kan liksom ikke helt se for meg crush situasjonen der. Det er jo bare super pinlig! Jeg ser litt at man kan bli tiltrukket av psykiatere/terapeuter siden jobben deres er å lytte og forstå, men almenleger liksom?