Jeg tror jeg ubevist gjør guttene avhengig av meg og nå er jeg i en fortvilet situasjon...

[AnonymBruker]

Den siste tiden har vært en tid til ettertanke.
Jeg er en jente, i midten av 30årene.
Fra jeg var ung har jeg falt for gutter "med ekstra baggasje".. Min fra sa en gang til meg i tenårene at jeg burde ta meg jobb som sosialarbeider i stedet for å dra hjem alle halvnarkomane jeg fant rundt forbi. Jeg lo det bort den gang da. Jeg fant meg en gutt som var sprøytenarkoman, han hadde en særdeles vond forhistorie. Vi var sammen i 2 år, da hadde han vært nykter i 1.5 år, fått seg jobb han trivdes i, og livet smilte til han. Jeg mistet interessen. Jeg fant en ny. Case verre enn denne. Traff han i dyreparken i Kr.sand, og kunne ikke ta blikket fra han. TIlfeldighetene ville ha det til at vi endte opp på samme spiseri, og han kom bort til meg. Vi begynte å snakke sammen. Utvekslet nr og to uker senere var vi på date. Han var også narkoman, dog med piller og amfetamin. Ikke sprøyter. En barndom preget av fosterhjemsbytter, instutisjoner, seksuelt misbruk, fysisk avstraffelse, helt forferdelig. Vi var sammen i 5 år. Han brukte lang tid på å få et "normalt" liv. Jeg var med han til behandling for rus og psykiatri. Han ble nykter, fikk seg jobb, fikk seg egen leilighet og fikk økonomien på stell. Jeg mistet interessen. Det gikk noen mnd. Jeg begynte å jobbe som miljøterapaut i barneverntjenesten. Det gav meg litt å sulle med. Jeg traff så mann nr 3. Samme historie som de ovenfor. Relativt lik. Han var jeg sammen med i 2.5 år. Han klarte seg bra raskere. Jeg mistet interessen. Disse tre er jeg fantastisk gode venner med i dag. Vi har et nærme forhold og vi har ukentlig kontakt enten på tlf eller facebook...Så kommer det en gutt fra Litauen og snekrer på nabohuset. Han kan ikke norsk, bare litt engelsk. Det er noe med han. Kontakt opprettet. Dette er i januar i år. Vi går inn i et forhold. Han har en tung og tøff historie bak seg. Det er mye styr med han og x`en. Han får ikke se barnet sitt, og jeg reiser til Litauen i vår og hjelper han å få til det formelle. Han får samvær med barnet. Han kommer hit og jobber igjen. Vi har en nydelig tid sammen selv om han sliter litt og ruser seg mye på cannabis. Jeg blir med han til hjemlandet hans igjen, og forlater han der i begynnelsen av juli. I august treffer jeg en norsk gutt, vi blir bedre kjent. Også han med brokete fortid. Mor og far er drept. Han har bodd hos sin farmor siden begynnelsen av tenårene. Hun døde i vår, han er helt alene. Har vært i et kriminelt miljø, og er fremdeles. Han ruser seg mye på cannabis og piller. Han var her de to siste ukene, og har vært rusfri. Vi har gått mye på fjellet, vi har vært å fisket, vi har gått i skogen, og jeg fant ut i dag at jeg måtte fortelle han fra Litauen at vi kanskje kunne fortsette som venner. Han knakk helt sammen. Sa at han kunne flytte permanent til Norge om det var avstanden som var problemet, at jeg var hele livet for han, og mye mer. Det endte med at han sa takk for alt jeg har gjort for han, la ut en farvell-sang som omhandler det å gå bort fra livet, og logget seg av. Jeg har prøvd å ringe. Får ikke tak i han. Tlf er slått av. Jeg tok kontakt med bestevennen hans. Ba han ta kontakt med han. Dette er 7 timer siden. De finner han ingen steder. Og jeg bare gråter. Og tenker. Er det sånn at jeg dumpet han fordi han siste norske har et "verre" liv enn han fra Lituaen? Jeg tror at jeg gjør de avhengige av meg, og så dumper jeg dem når de er oppe og går for "egen maskin". Og nå har jeg dumpet for tidlig? Om det skjer noe med han så er det min skyld. Det høres så latterlig dumt ut når jeg sier det på den måten, men jeg tror det er den eneste måten det kan sies på. Min far har sluttet å si noe. Han er vant med at jeg drar med meg hjem "skadde mennesker".. Han mener at jo verre de er, jo bedre er det for meg. Jeg tror han har rett. Det har gått bra tidligere, men jeg er så inderlig bekymret for denne vakre skjønne gutten. Jeg er ikke religiøs, men denne gangen har jeg bedt til gud om at han må være ok. Herrefred for en vanskelig situasjon. Jeg kan ikke snakke med noen om det heller, fordi de vil sikkert sende meg på mentalsykehus, men jeg må bare få det ut. Leker jeg med liv? Hvilken rett har jeg til å gjøre det i så fall? For ei smørje. :(

Anonymous poster hash: be129...062

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller få deg jobb som sosialarbeider da, eller ta tak i dine egne issues? Regner med du velger de som er skada fordi du da kan føle deg som den normale og den som har kontroll?

Du har vel ikke barn også?

Anonymous poster hash: a7b06...7f3

[Gjest Runforit]

Du kan ikke ta ansvar for at noen truer med å ta sitt eget liv fordi du forlater dem. Det er ikke noe en kan bygge videre et forhold på.

[AnonymBruker]

Jeg jobber som miljøterapaut med særdeles vanskeligstilte ungdommer. Trives godt med det. Nei egne barn ønsker jeg meg ikke.
TS

Anonymous poster hash: be129...062

[AnonymBruker]

Så må du få hjelp for hjelpesyndromet ditt.

Og slutte å gi skada menn forhåpninger. De trenger psykolog, ikke kjærlighetsforhold.

Anonymous poster hash: a7b06...7f3

[Gjest Gjest]

Jeg jobber som miljøterapaut med særdeles vanskeligstilte ungdommer. Trives godt med det. Nei egne barn ønsker jeg meg ikke.

TS

Anonymous poster hash: be129...062

Det er bra at du tar et oppgjør med deg selv om dette.

Ettersom du dumper dem når det blir kjedelig for deg, høres det ut som om du blir sammen med dem av egoistiske grunner og ikke av kjærlighet.

Og hvorfor gjør du dette gang på gang, når du kjenner deg selv og ditt mønster så godt at du vet at du kommmer til å dumpe vedkommende så snart det oppleves kjedelig for deg?

Jeg forstår ikke hvorfor du gjør det slik. Kanskje en psykolog kunne hjulpet deg å forstå dette mønsteret i det du har gjort?

Jeg håper at du finner ut av dette, slik at du slipper å havne i en slik situasjon igjen.

Håper at det går bra med gutten.

Klem til deg

[AnonymBruker]

Jeg tror noe av problemet ditt ligger i at du mener du er en jente i 30-årene og au finner deg gutter.

Du er en voksen kvinne nå og det er menn du bør innlede forhold til.

Anonymous poster hash: 3c2ee...991

[AnonymBruker]

Det er bra at du tar et oppgjør med deg selv om dette.

Ettersom du dumper dem når det blir kjedelig for deg, høres det ut som om du blir sammen med dem av egoistiske grunner og ikke av kjærlighet.

Og hvorfor gjør du dette gang på gang, når du kjenner deg selv og ditt mønster så godt at du vet at du kommmer til å dumpe vedkommende så snart det oppleves kjedelig for deg?

Jeg forstår ikke hvorfor du gjør det slik. Kanskje en psykolog kunne hjulpet deg å forstå dette mønsteret i det du har gjort?

Jeg håper at du finner ut av dette, slik at du slipper å havne i en slik situasjon igjen.

Håper at det går bra med gutten.

Klem til deg

Jeg har ikke tenkt over dette mønsteret før i det senere. Ser det veldig tydelig nå som jeg setter meg ned og systematiserer forholdene mine. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, men jeg kan helt klart konkludere med at det i aller høyeste grad er slik. :/

Anonymous poster hash: be129...062

[Ulla Ullsokk]

Dette er neppe et sunt mønster, men jeg mener ikke du leker med liv! Du har jo faktisk hjulpet alle ut av grøfta, så du har heller gitt dem livet i gave. Men jeg ville skaffet meg psykologhjelp, sånn at du kan klare å få deg et sunt forhold etterhvert. Lykke til!

[Gjest anonym*]

Lag en roman om dette da, kan bli spennende lesning

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke tenkt over dette mønsteret før i det senere. Ser det veldig tydelig nå som jeg setter meg ned og systematiserer forholdene mine. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, men jeg kan helt klart konkludere med at det i aller høyeste grad er slik. :/

Anonymous poster hash: be129...062

Har du vokst opp med dysfunksjonalitet (alkohol eller fysisk eller psykisk mishandling eller annen omsorgssvikt, evt forelder med tung psykisk sykdom) i familien? Da er det vanlig å få visse mønster som bl.a å søke utrygge forhold (bli sammen med en alkoholiker, narkoman eller arbeidsnarkoman el.l), og forsøke å redde andre.

Et mønster er at man forveksler medlidenhet med kjærlighet.

Ønsker du å lese mer om dette, kan du google medavhengighet og Voksne barn av alkoholikere.

Det er mulig å jobbe seg ut av slike mønstre

[AnonymBruker]

Har du vokst opp med dysfunksjonalitet (alkohol eller fysisk eller psykisk mishandling eller annen omsorgssvikt, evt forelder med tung psykisk sykdom) i familien? Da er det vanlig å få visse mønster som bl.a å søke utrygge forhold (bli sammen med en alkoholiker, narkoman eller arbeidsnarkoman el.l), og forsøke å redde andre.

Et mønster er at man forveksler medlidenhet med kjærlighet.

Ønsker du å lese mer om dette, kan du google medavhengighet og Voksne barn av alkoholikere.

Det er mulig å jobbe seg ut av slike mønstre

Dette var litt ubehagelig å lese. Jeg har vokst opp med en far som har vært veldig mye fra og til, pga akkurat rusproblemer og litt psykiske lidelser. Han har hatt store problemer med å godta de mennene jeg har funnet meg. Min mor har prøvd å skjerme meg for min far hele oppveksten, men i tenårene tok jeg et valg selv, og opprettholdte kontakt med han til tross for min mors innsigelser.

Anonymous poster hash: be129...062

[Gjest Gjest]

Dette var litt ubehagelig å lese. Jeg har vokst opp med en far som har vært veldig mye fra og til, pga akkurat rusproblemer og litt psykiske lidelser. Han har hatt store problemer med å godta de mennene jeg har funnet meg. Min mor har prøvd å skjerme meg for min far hele oppveksten, men i tenårene tok jeg et valg selv, og opprettholdte kontakt med han til tross for min mors innsigelser.

Anonymous poster hash: be129...062

Jeg beklager at det ble ubehagelig for deg å lese.

Husk at det går an å jobbe seg ut av slike mønstre.

Jeg støtter forslaget fra andre her om å få hjelp av en psykolog. Evt kan man bli med på en VBA-gruppe i Al-anon

http://mp.nvg.org/al-anon/

Foreslått velkomst

Problemet

Løsningen

[AnonymBruker]

Høres ut som en form for medavhengighet. Det er vanlig når man har hatt en forelder eller andre i nær relasjon man har forholdt seg til som barn /ungdom. Det er en rolle du kjenner, som du er trygg i.

Anonymous poster hash: a79f6...9c5

[AnonymBruker]

Test deg for hepatitt B/C og hiv, siden du har hatt sex med injisjerende stoffmisbrukere. Det er bare et godt råd.

Ellers er det bra du har selvinnsikt nok til å se mønsteret ditt. Du velger menn ut fra et underliggende ønske enten å hjelpe noen eller åha kontroll (kanskje begge deler).

Målet ditt måtte være å bli fri fra dette "hjelpebehovet", ikke være en støttekontakt. Finne deg en mann på samme sted i livet som deg selv.

God bedring!

Anonymous poster hash: 5382d...da6

[AnonymBruker]

Jeg har tatt alt av tester etter hvert forhold. Hadde kommet til å gjort det uavhengig hvilke menn jeg dater. Har vært i litt tankemodus i natt, både pga dette og pga konflikten jeg har havnet oppi med disse guttene. Et etisk dilemma uten sidestykke. Han fra Litauen har dukket opp, broren fant han sittende ved et tre ved en innsjø. Stup full. Vi får se hvilken retning dette tar. Takk for gode innspill.
TS

Anonymous poster hash: be129...062

[AnonymBruker]

Les om codependency/medavhengighet - mønstrene dine er tydelige, du har usunne relasjonsmønstre og er destruktiv, du trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 09c22...944

[Yzma]

Så bra at de fant han!

Du har en spennende historie, og ikke bare det. At du faktisk har hjulpet disse menneskene så mye. Du er en skikkelig ressurs du!

Håper du får orden på kjærligheten, men at du aldri slutter å hjelpe de som trenger det. Virker som du virkelig kan det!

Klem fra meg <3

[AnonymBruker]

Ikke helt sunt å å være miljøterapaut for vanskeligstilte ungdommer, og i tilegg ha fetisj for skadde menn... Der kan du se hva staten ansetter. Heia norge...

Finn noe annet å jobb med i henhold til dine isjues.. Du passer ikke som miljøterapaut.. No effense....

Anonymous poster hash: 59715...e10

[AnonymBruker]

Huff.. dette kan ikke være lett. Ut i fra det du skriver virker det som du liker at disse mennene blir avhengig av deg og trenger deg, og så snart de ikke gjør det lengre blir de kjedelige.

Du burde snakke med en psykolog om det.

Anonymous poster hash: 41f38...3c5