Omsorgsovertagelse når mor motsetter seg samarbeid

[FortviletFar]

Jeg er far til to jenter hvor jeg har dem annenhver helg og ferier. Den yngste som er 9 år ønsker å flytte til meg og jeg er av den mening at jeg kan gi min yngste den beste hverdagen og leve-situasjonen i motsetning til den hun nå har hos sin mor.

Min søster har skrevet her før etter episode de hadde, hverdagslivet for min datter er beskrevet der.

8-åring - Jeg vil dø

Min datter har fra dagen jeg flyttet ut ønsket å bo med meg.Den dagen vi forklarte ungene at jeg skulle flytte ut gikk hun på rommet sitt og pakket den lille Barbie-kofferten sin. Hun har alltid vært pappa-jente, noe jeg tror hennes mor straffer henne for.

Nå i helgen da vi var sammen tar hun opp emnet om å få flytte igjen men denne gangen med en mye klarere røst enn før, det siste som sitter igjen er nok frykten for hennes mors reaksjon.

Hun fortalte at hun ikke ønsker å snakke mer med sin mor om dette. Hun er en oppvakt ung jente og har allerede forstått at moren manipulerer henne.

Grunner moren har gitt jenta for at hun ikke skal flytte omfatter blant annet

Du får ikke lov å flytte før du er 18

Du vil ikke få det noe bra hos pappa

Pappa vil bare ha deg fordi da får han mer penger.

Da får du ikke sett ste-søsknene dine noe mer.

Det er nok mye sagt fra mor som hun ikke sier.

Hun forskjellsbehandles hjemme. Forrige helg ringte hun meg i 18:30 tiden. Forteller at storesøster, ste-søsken og minste-søsken har stengt henne ute fra TV-rommet og hun sitter alene ute i gangen.

Jeg føler dette reflekterer de voksnes oppførsel mot henne når de føler at de simpelthen kan overse henne der hun står og banker på døren for å få slippe inn og se barne-tv med de andre.

Klær jeg kjøper til henne ser vi aldri igjen og hun forteller at stesøsken har fått dem eller at de er lagt bort og hun dukker opp til samvær i klær som er for små og utslitte.

Hun har også blitt forsømt ved at mor ikke har tatt henne til/fulgt henne opp hos lege og tannlege.

Jeg ringte i går Familievernskontoret for å forhøre meg. De mente at jeg burde innkalle til rådgivning/mekling.

Jeg spurte om min datter ville få lov til å snakke med en av behandlerne. Det får hun ikke med mindre begge foreldre samtykker. Min ex vil ikke tillate dette.

Jeg har før også vært av den oppfatning at hun trenger en 3.person, som f.eks helsesøster på skolen å prate med (noe hennes eldre søster fikk lov til etter mye nekting) men dette har blitt blankt avslått.

Noe som igjen bekymrer meg sterkt da jeg ikke kan se noen annen grunn for avslag enn at man selv har noe å skjule.

Jeg trenger råd for hvordan jeg skal gå frem praktisk for å få full omsorg for henne, Hvordan kan jeg gjøre dette så min datter ikke vil havne "til retts" for sin mor i en lengre periode før vi får saken i gang, om det er mulig i det hele tatt.

Jeg trenger simpelthen all den hjelp jeg kan få.

Tusen takk for at du tok deg til til å lese.

Mvh fortvilet far

Endret 10. september 2013 av FortviletFar

[Alina X]

Du må/burde kunne dokumentere episoder som har skjedd, hva enn det er,via sms/mail og lignende slik at du har be is for at hun er uegnet som mor. Egentlig så burde det jo være lov å få datteren din til å snakke med en fagperson uten mors innblanding,eller ved at de forstår at hun nekter pga hun vet hun er uegnet, dette er til barnets beste.

Kan dessverre ikke gi noen konkrete råd. Har bare en erfaring med en vennine som dokumenterte trusselmeldinger og andre dokumentasjoner i saken sin,men har ingen fagkompentase til å uttale meg om slike ting.

Lykke til,håper på det beste for deg og din datter.

[Gjest Gjest]

Vel, kan være at hun bare vil være hos mamma og sier det når hun er der.

[Løvetanten]

Du må så godt du klarer få med deg skole, helsesøster og evt fastlege. Vær tilstede hele tiden og overalt. Vær i tett kontakt med familievernkontoret og meld om nødvendig bekymring til barnevernet.

Ta en rettssak om du må

[Rotemor]

Det er her snakk oms få "daglig omsorg".

Du har ingen bevis for direkte omsorgssvikt. Nina x skriver uegnet mor, men det er jo ikke bevist her. Manipulativ og kanskje ikke den beste omsorgsperson av dere to, betyr ikke uegnet totalt sett.

Du må prøve saken din for retten evt. Det er rett vei å gå.

Start på familievernkontoret og så må du kontakte advokat.

Altfor få fedre tar kampen rett vei. Jeg håper du gjør det!

[Ugla i mosen]

Når jeg leser dette så sitter jeg bare og lurer på hvorfor det blir skrevet her på KG i det hele tatt. Familievernkontoret og helsestasjon burde vært mer enn godt nok for far, og det er å håpe at han har tatt kontakt med nevnte instanser allerede. Våre meninger her på KG kan ikke brukes i denne saken, og vi kan heller ikke bidra med annet enn tips om Familievernkontor o.l, og vanlige sympatierklæringer. Familievernkontoret og helsestasjon skal også stille opp med ressurspersoner der far kan prate om sine tanker og følelser, samt muligheter. Og da skulle det være unødvendig å i tillegg benytte KG, for en stor del av KG består av meget unge mennesker uten relevant erfaring. Så TS, jeg håper du er et troll, om ikke er du i mine øyne svært lite reflektert.

[FortviletFar]

Tusen takk til AlinaX, Løvetanten og Rotemor for hyggelige og saklige svar. Det er søsteren som har skrevet/skriver dette da bror ikke føler seg så kompetent på de skrevne ord.

Jeg har i flere tilfeller bedt ham om å skrive på forum og søke råd der.

Etter Ugla i Mosen sitt svar blir jo dette uaktuelt noensinne igjen. Dette er ett sårt tema for en far som ikke blir hørt av de offentlige instanser og blir overkjørt av barnets mor og bare vil det beste for sin datter som ikke har det bra hjemme.

Å avvise KG som ett sted å søke råd,rakke ned på hans spørsmål samt kalle ham ett troll (hva i all verdens dager er morsomt/provoserende med denne tråden?) var en veldig lei måte for ham å starte dagen med.

Han har aldri vært på forum før og forsto ikke hva ett troll er men at han ble kalt noe negativt forsto han jo.

Det har til ingen hensikt å svare mer i denne tråden da han ikke ønsker å lese mer her, dette ble bare feil.

Endret 11. september 2013 av FortviletFar

[Sophie-Ann]

Først og fremst kan ikke mor nekte at far som har delt foreldreansvar, kobler inn helsesøster. For det andre MÅ han kalle inn til mekling, før han kan gå til sak. Dette fordi de vil få en meklingsattest som er gyldig i 6 mnd.

Hvis dette ikke fører frem, må han oppsøke advokat. Tjener han mer en 236000kr får han ikke fri rettshjelp. Advokaten vil kalle inn til møte med din bror, og han/hun vil gå igjennom saken og skrive en stevning til din eks. Denne må hun ta til sin advokat, hvor de gir dere et svar. Det vanlige er at partene prøver å møtes før rettsforberedende møte. Hvis dette ikke fører frem, må man til et rettforberedende møte. Retten vil oppnevne en sakkyndig som vil snakke med far, mor og barn hver for seg.

På det rettsforberedende møtet, vil retten prøve å få partenen til å komme til enighet. Den sakkyndige vil også uttale seg. Hvis man ikke blir enige, går det til hovedforhandling.

Partene kan også legge frem en midlertidig forføyning, f.eks at din brors datter skal bo hos han til hovedforhandlingene er over. Dette blir avgjort før hovedforhandling.

Jeg vil oppfordre din bror til å ta kontakt med foreningen 2 foreldre, de har masse kompentanse innen for dette. Lykke til.

[AnonymBruker]

...

Jeg trenger råd for hvordan jeg skal gå frem praktisk for å få full omsorg for henne, Hvordan kan jeg gjøre dette så min datter ikke vil havne "til retts" for sin mor i en lengre periode før vi får saken i gang, om det er mulig i det hele tatt.

Jeg trenger simpelthen all den hjelp jeg kan få.

Tusen takk for at du tok deg til til å lese.

Mvh fortvilet far

En sak har flere sider, slik at det er vanskelig å gi deg et godt svar på et forum.

I jobben min er jeg ofte i kontakt med foreldre som ikke klarer å samarbeide om barnets beste. I de aller fleste tilfellene ser jeg at begge foreldrene bidrar negativt på hver sin måte til at konfliktnivået øker. Men de ser det ikke selv. De er mest opptatt av hva den andre parten gjør feil. I mellom tiden lider barnet.

Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men det er vanskelig for utenforstående å vite om det ikke er tilfelle.

Uansett kan situasjonen for barnet forverre seg i en periode, fra du starter prosessen med å overta omsorgen, til saken er avklart. Ofte kan konflikten vedvare etterpå også. Spørsmålet du må stille deg, er om det totalt sett er verdt det, eller om du på annen måte kan bidra slik at barnet ditt får det bedre hos moren.

Jeg har ikke svaret, kan være du heller ikke har det. Kanskje du bør søke profesjonell hjelp, dvs. snakke med noen før du evt. starter en prosess du ikke helt vet sluttresultatet på.

Lykke til!

------------------------

Hvis du ønsker å gå til sak for å overta omsorgen anbefaler jeg denne siden:

http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Oppgaver-i-tingretten/Part-i-en-sivil-sak/Barnefordelingssaker/

Anonymous poster hash: b1ae7...62e

[Ugla i mosen]

Vel, jeg ble oppfattet som krass. Men det er for meg helt uforståelig at fars bekymringsmeldinger ikke blir fulgt opp. At en far ikke får rådgivning og hjelp med de punktene som ble nevnt har jeg vanskeligheter med å tro på. For meg virker dette som en klassisk barnefordelingssak med krangling og gjensidige kjepper-i-hjulene-taktikk. Jeg tror ikke på at helsetjenesten nekter barnet hjelp. (Barnet, ikke foreldrene.) Jeg ber ikke om unnskyldning for min post ovenfor, for jeg har også lov til å uttrykke min mening og skepsis. Og om man vil tolke det som at jeg mente at en ikke er velkommen her på forumet, så overså man hele poenget. Da ser man det man VIL se. Forøvrig var posten ovenfor mer politisk korrekt, og jeg ønsker lykke til med saken videre, og håper at det løser seg for alle, barnet ikke minst.

[Jordbæra]

Det å skrive ned alle episoder med dato og full pakke kan hjelpe Sånn om det blir sak

[Løvetanten]

Men det er for meg helt uforståelig at fars bekymringsmeldinger ikke blir fulgt opp. At en far ikke får rådgivning og hjelp med de punktene som ble nevnt har jeg vanskeligheter med å tro på.

Helt til du har vært der selv...

Tro meg, dette skjer oftere enn du aner. Du tror vel ikke systemet er perfekt, gjør du?

Alt for mange ganger blir alvorlige bekymringer avfeid som "barnefordelingssak". Gjerne kan den parten som mishandler barnet være flink til å prate for seg og virke helt grei og normal på utsiden, men bak lukkede dører er det en helt annen sak.

[Ugla i mosen]

Joda Løvetanten, jeg er enig med deg. Misforstå meg rett. Men det er liksom det at jeg kun har uttalt meg om akkurat denne posten. Og alt jeg har lest bekrefter inntrykket mitt. Noen få eksempler som jeg stusser over: Barnefar HØRTES UT som han resignerte med en gang han ble avvist med forespørsel om samtaler med helsesøster...utfra posten virker det som om å google informasjon om slike saker og instanser ikke engang er påtenkt..Mange "beskyldninger" mot moren uten noen form for dokumentasjon..(jeg lover deg, jeg hadde tatt samtlige samtaler opp på bånd!) attpåtil ble han så "knust" av et kritisk synspunkt at søsteren måtte steppe inn og fortelle hele internett at den stakkars mannen er allergisk mot motsvar og har krøpet inn i hulen sin igjen. Ja, jeg er enig med deg Løvetante, men i akkurat denne saken....Foreningen 2 Foreldre og annen info hadde søster funnet om hun hadde googlet. Jeg personlig tviler på at barnefar i det hele tatt aner at denne tråden eksisterer.

[xinnia]

Helt til du har vært der selv...

Tro meg, dette skjer oftere enn du aner. Du tror vel ikke systemet er perfekt, gjør du?

Alt for mange ganger blir alvorlige bekymringer avfeid som "barnefordelingssak". Gjerne kan den parten som mishandler barnet være flink til å prate for seg og virke helt grei og normal på utsiden, men bak lukkede dører er det en helt annen sak.

Signerer denne.. det går begge veier...

[Løvetanten]

Signerer denne.. det går begge veier...

Ja, jeg vet det. Og det er dypt tragisk for alle involverte.

Når man har opplevd å bli avfeid i alle instanser, da er man ganske rå og på bart fjell. Skal ikke mye til før man kryper inn i skallet igjen.

Når man har vært i kontakt med skole, kontaktlærer, helsesøster, fastlege, familievernkontoret.. Hvem er igjen da? En rettssak er ingen garanti for at ting endrer seg.

[AnonymBruker]

Sendte søsteren din inn bekymringsmelding TS?

Jeg får vondt i magen av å lese om hvordan dette barnet har det. Men ut fra det søsteren din skriver så er du også syk... Du orket ikke å ta opp kampen mot mor for et år siden. Hva har forandret seg nå??

Anonymous poster hash: 691ac...251

[xinnia]

Ja, jeg vet det. Og det er dypt tragisk for alle involverte.

Når man har opplevd å bli avfeid i alle instanser, da er man ganske rå og på bart fjell. Skal ikke mye til før man kryper inn i skallet igjen.

Når man har vært i kontakt med skole, kontaktlærer, helsesøster, fastlege, familievernkontoret.. Hvem er igjen da? En rettssak er ingen garanti for at ting endrer seg.

spesielt tragisk synes jeg det er for barna.. som faktisk blir stående i midt i mellom. Som faktisk er like gla i mor og far, trenger de begge!

Er igjen enig med deg, man føler seg rimelig maktesløs når man har prøvd alt som prøves kan, for å få forholdene til det beste for barna, og nei, selv ikke en rettsak er noen garanti.

Men, det er bedre å vite at man har kjempet, og prøvd- og det tror jeg ,eller jeg vet- av erfaring med mine egne barn nå som de har blitt voksne, at de setter stor pris på at jeg kjempet som jeg gjorde for de... enn at man bare toer sine hender og ikke gidder å gjøre noe..

[AnonymBruker]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg . Manipulering, psykisk terror og trusler fra faren sin side. Ungen ville bo fast hos meg og jeg gikk via retten. Vi kom til middlertidig ordning der jeg fikk middlertidig daglig omsorg. Faren klikket helt og torturerte datteren i samvær-perioden, lagde et helvete og nå er barnevernet også i bildet og han har ingen samvær. Datteren vår er 7 år og hun ga klar forklaring hvorfor ville hun bo hos meg og det respekterte både dommeren og sakkyndig.

Mitt råd: Ta ut stevning

Anonymous poster hash: 82739...64b

[Løvetanten]

Men, det er bedre å vite at man har kjempet, og prøvd- og det tror jeg ,eller jeg vet- av erfaring med mine egne barn nå som de har blitt voksne, at de setter stor pris på at jeg kjempet som jeg gjorde for de... enn at man bare toer sine hender og ikke gidder å gjøre noe..

Helt enig! Man må ikke gi opp. Det er det viktigste. Det gjelder å samle styrke og få oppbacking der man kan.