Hvordan fortelle samboeren at man har lyst på barn?

[AnonymBruker]

Jeg er snart 23 år, og i slutten av mine studier og jobber en del ved siden av. Har alltid tenkt at jeg skulle ha barn rundt denne tiden, da jeg vil være ung mor og lysten på barn har vært sterk i flere år.

Samboeren min er 25 år, fast jobb med god inntekt, bil, og vi leier en stor leilighet sammen.

Forholdet vårt er forholdsvis ferskt, vi har vært sammen i 10 måneder, og bodd sammen like lenge. Han har flere ganger uttrykt at han ønsker barn, sender lange blikk etter babyer, gleder seg til å bli pappa osv.osv. Jeg er virkelig sikker på at jeg ønsker barn med han, og at han vil bli en god far. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg kan fortelle han at jeg ønsker barn nå? Han har aldri blitt reagert negativt når vi har snakket om barn før, på fremtidsbasis, og da har jeg som har uttrykt meg som at jeg kke ønsket barn før om flere år(i frykt for å skremme han vekk..).

Noen som har noen tanker?

Anonymous poster hash: 1b12e...a3f

[AnonymBruker]

Dere har ikke vært sammen et år enda engang, så jeg råder deg til å vente og bli litt bedre kjent først. Selv om du føler dere kjenner hverandre er det mye dere bør lære om hverandre før et barn kommer til verden. Det kan være tøft for et parforhold å få barn, særlig om man enda er i bli-kjent-fasen. Dere har god tid, vent en liten stund for å oppleve ting bare dere to. For barnets skyld.

Når det gjelder å ta det opp er det vel bare å prate om det du føler? Dersom dere skal ha barn sammen må du ikke være redd for å ta opp viktige ting.

Også vil jeg råde til å kjøpe leilighet først. Det er mye tryggere på sikt, og rimeligere.

Anonymous poster hash: 83f74...676

[AnonymBruker]

10 måneder og du er allerede på babydilla?

jaja, lykke til sier jeg bare.

Anonymous poster hash: 95d17...01f

[AnonymBruker]

Måtte lage meg en bruker bare for å svare deg, ts, fordi jeg vet mange kommer til å sende deg masse pepper på dette.

På mange måter skjønner jeg deg godt, noen gang er det bare rett og man føler man er klar.

Har bekjente som har vært sammen i 10 år +, blitt gift osv osv, og enda så har det ikke fungert tilslutt..

Så har bekjente som fikk barn etter bare ett år sammen, og det har holdt veldig bra.

Selvfølgelig er det ikke alle det er slik for, men sier det er eksempler på at forhold varer og er fine selv om man fikk barn tidlig sammen.

Vil ikke si lengden på forholdet sier noe om hvor lenge man tilslutt holder sammen, og hvor godt man har det.

Har hatt noen få lange forhold selv, som ikke har funket. Hadde aldri følelsen at jeg engang ville ha barn med disse mennene.

Men så møtte jeg en mann som bare har tatt meg med storm, og jeg har aldri noen gang hatt det så bra sammen med noen. Selv om vi ikke har vært sammen i flere herrens år, så føler vi at vi virkelig vil ha en familie sammen.

Om dere vil ha barn sammen, så er det vel dere som skal mene dere er klare for det sammen, ikke en hau "kjærringer" på KG.

Og er dere virkelig compatible, så ville jeg ikke vært redd for å fortelle kjæresten om følelsene rundt dette. Første steg er jo å virkelig kjenne personen så godt, og være så trygg på han at du vet du kan snakke med han om alt. Bare fordi du nevner at du ser for deg barn i fremtiden med han, betyr ikke man skal ha barn her og nå med en gang.

Håper det var noe til svar.. :S

Anonymous poster hash: 7841f...198

[Gjest Magdalene]

Jeg vil vel si, at så lenge du faktisk ikke vet hvordan du skal ta opp temaet, så har dere ikke et godt nok, og trygt nok forhold enda.

[Rosa Sitron]

Vanskelig å gi deg ett råd egentlig. Jeg har snakket om barn med samboeren min siden omtrent før vi ble sammen. Vi vet hva den andre tenker og har vel bestemt oss for å møtes på midten ett sted.

Du kan jo f.eks spørre hva han tenker om barn?

[Gjest Evans]

Tenker du å spørre om han vil lage barn nå? Eller tenker du mer på å si at du vil ha barn en gang i fremtiden sammen med han?

Jeg og kjæresten snakket om barn nesten med en gang, men vi vil begge ha en del ting på stell først, så vi har "avtalt" at om et par års tid fra nå kan vi tenke seriøst på det og starte sånn smått.

Altså ser jeg ikke noe i veien for at du kan si til han at du ønsker barn med han - kanskje syns han det er en koselig tanke Så kan dere jo snakke nærmere om når dette eventuelt skal skje.

[Vulcan]

Prater dere om framtiden sammen? Hvis dere gjør det så bare nevn babyer og hva du tenker. Hvis det blir et problem var det ikke meningen uansett.

[AnonymBruker]

Jeg sa det bare rett ut til min mann at jeg ønsker meg barn.

Han så på meg, og sa da må vi slutte på prevensjon.

Begynte prøvinga mnd etter.

Anonymous poster hash: 7841f...198

[AnonymBruker]

På slutten av studiet er ikke en konstruktiv tid å få barn. Få en jobb først så du har opptjent permisjon. Småbarn er slitende nok på et forhold om dere ikke i tillegg skal ha økonomiske friksjoner (og det blir det om en person må forsørge den andre).

Sannsynligheten for at dere skilles siden dere er så fryktelig unge er skyhøy, men jeg ser ikke det alene som en grunn til ikke å få barn. Derimot å bli 50% mor med dårlig økonomi - se det er en grunn til å vente.

Anonymous poster hash: d1923...fd1