Å fri til en mann...(?)

[Bokalven]

Vi var skikkelig uromantiske, vi... Vi diskuterte det og ble enige om at jo, vi ville forlove oss. Så her er det ingen som har fridd til den andre, vi ar kun blitt enige om det.

[Gjest Embla s]

Enig med Catzy. Hvis han ønsker å gifte seg med deg, vil han det uansett setting Syns det er morsomt og romantisk med masse påfunn rundt dette, men syns også det blir mer show og kanskje tar vekk litt av poenget. Det å spørre om man skal gifte seg er romantisk, alvorlig og veldig fint og trenger egentlig ikke staffasje og glam!

Sånn fridde jeg: Vi lå i senga en søndagsmorgen (var kanskje ikke helt morgen lenger..) og hadde det kjempefint, var ganske nyforelska og glade. Så sa jeg, litt for tull: "Å, kan vi ikke gifte oss?" Han svarte "Jo, det kan vi gjerne". Jeg trodde han tullet, så jeg løp og hentet en kalender; "når da"? Han svarte at vi trengte tid for å planlegge, og foreslo sommeren etter. Så var det bestemt. Det hører med til historien at vi gikk sammen og fant ringer. Den dagen ringene ble ferdig, spiste vi god mat og drakk deilig vin. Så leste han et nydelig dikt til meg også satte vi på oss ringene.

Mange vil sikkert synes at dette ikke var et særlig romantisk friere, men for meg var det veldig romantisk og fint. Det var spontant og stemningen var kjempefin og det vi ble enige om var like fint selv om det hverken var blomster eller stearinlys

[Linn3c]

Me diskuterte det jo sjølvsagt først, og vart einige, men me sette ingen dato og sånn då.

Me vart einige om at når me skulle forlova oss, skulle bryllupet komma innan eit år. Har såå mange bekjente som berre forlova seg og ikkje gjer noko meir. Er ein forlova så skal ein vel gifta seg også? Elles er det vel ingen "vits"?