Hva ville din konklusjon blitt..

[AnonymBruker]

om du var i midten av tyveårene og fortsatt var god venninne med en jente du ble kjent med på ungdomsskolen og opplevde at hun når dere skulle være sammen veldig ofte inviterte en eller to felles venner uten å høre med deg, men samtidig støtt og stadig fikk høre henne fortelle at hun hadde funnet på det ene og det andre av aktiviteter med de samme vennene uten å invitere deg? Det er heller ikke mangel på initiativ fra denne venninnen, og du er innforstått med at ikke bare dere to skal være sammen alene tiden. Synes det begynner å bli ganske påfallende. Ville dere reagert? Kvinnehjernen min forteller meg at jeg ikke er god nok å være alene me. Hun er en som ikke liker å snakke om sånne ting (det er noe alle i vennegjengen kjenner til). Utenom det er hun alltid støtende og en god venninne.

Anonymous poster hash: 74556...8a3

[AnonymBruker]

Støttende, ikke støtende

Anonymous poster hash: 74556...8a3

[Gjest Mrs. Random Nick]

Noen er desverre bare sånn at de må ha hele gjengen med allltid. De klarer ikke å dele seg opp.

Snakk med henne om hva du føler.

[MissEi]

Noen bare liker å være mange

[AnonymBruker]

Men det virker som hun kan gjerne være alene med de andre vennene, men aldri alene med meg :/

Anonymous poster hash: 74556...8a3

[Gjest Adriane]

Kanskje hun bare har bedre kjemi med de andre enn deg? At dere på tomannshånd, ikke fungerer så bra, men fungerer best i en større gruppe? Trenger ikke være noe verre enn det. Det betyr jo ikke at hun ikke liker deg, men bare at dere kanskje er for forskjellige til å fungere i "duett", so to speak.

[AnonymBruker]

Kanskje hun bare har bedre kjemi med de andre enn deg? At dere på tomannshånd, ikke fungerer så bra, men fungerer best i en større gruppe? Trenger ikke være noe verre enn det. Det betyr jo ikke at hun ikke liker deg, men bare at dere kanskje er for forskjellige til å fungere i "duett", so to speak.

Mulig hun synes det. Synes bare det er vanskelig å ikke ta det ille opp når jeg selv føler vi har god kjemi

Anonymous poster hash: 74556...8a3

[Gjest Adriane]

Mulig hun synes det. Synes bare det er vanskelig å ikke ta det ille opp når jeg selv føler vi har god kjemi

Anonymous poster hash: 74556...8a3

Det kan jeg forstå. Det er jo noen ganger sånn i vennskap, at den ene parten føler at det er et sterkere vennskap enn den andre parten. Det er alltid sårt. Jeg tror at man da må ta et valg. Enten må man forsøke å heve seg over det og ikke tenke på det, men heller være glad for de gangene man treffes - selv om det er sammen med andre. Eller så må man kanskje ta en vurdering på om dette er et vennskap man ønsker å pleie, all den tid man føler seg tilsidesatt/mindreverdig. Kanskje er det bedre for deg å ta et skritt tilbake og pleie andre vennskap, der du føler deg mer på lik linje med den andre?