Redd for å bli en dårlig mor

[AnonymBruker]

Jeg er ikke gravid, men jeg vil gjerne bli det etterhvert. Jeg føler meg på en side moden nok, men på en annen side så er jeg helt utrolig redd for å bli en dårlig mor. Jeg har sittet barnevakt veldig mange ganger, og jeg vet hvordan jeg behandler et barn, men det blir på en måte så annerledes å ha sitt eget barn. Jeg er så redd for å gjøre feil, og jeg vil så gjerne gjøre alt riktig og bli en god forelder. Jeg vil at mitt barn ikke skal være redd for å prate med meg om ting, men det er på en måte så vanskelig å vite hva som blir riktig eller feil for akkurat mitt barn. De kommer ikke akkurat med en bruksanvisning heller..

Jeg er så utrolig redd for å bli en dårlig mor.

Noen andre som har hatt sånne tanker?

Anonymous poster hash: 57690...f96

[Favole]

Jeg tror nok de aller fleste, om ikke alle, har slike bekymringer. Det at man gjør feil innimellom betyr ikke at man er en dårlig forelder, det betyr bare at man er menneskelig. Og det vil nok alltid være enkelte ting barn synes det er ubehagelig å snakke med foreldrene sine om, uten at det betyr at man har mislyktes med oppdragelsen.

[Amens]

Jeg tror nok flere tenker slik. Man vil jo gjerne ha barn som blir den beste versjonen av barnet selv.

Jeg tror nok neppe frykten for å være en dårlig forelder gir seg helt med tiden, men man blir nok litt mer selvsikker med årene. Eller man gir opp og ringe supernanny.

Det går nok bra til slutt. Gjør jo det med de fleste;)

Og hva er vel livet uten noen "issues" fra sine foreldre...?

[Brimi]

Jeg er ekstremt redd for å bli en dårlig mor. Nå er det heldigvis en stund til jeg kan i det hele tatt tenke på å få barn. Men det gnager i meg forde.

Jeg tror at hvis man skaffer seg så mye kunnskap som mulig vil hjelpe. F.eks at barn har godt av rutiner osv.

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt redd for å bli en dårlig mor. Nå er det heldigvis en stund til jeg kan i det hele tatt tenke på å få barn. Men det gnager i meg forde.

Jeg tror at hvis man skaffer seg så mye kunnskap som mulig vil hjelpe. F.eks at barn har godt av rutiner osv.

Ja, jeg leser mye spesielt her på kvinneguiden om barn osv, så jeg har lært en del her

-TS

Anonymous poster hash: 57690...f96

[rumperister]

Jeg tenker selv at jeg kommer til å bli en god mor, faktisk! Tror man lærer mye etterhvert. Er du en normalt oppegående person, så får du lett til å ta vare på et barn, bare du fokuserer riktig. Sier ikke at det å være mor ser lett ut, men jeg tror nok at det er lett å bli en god mor :-)

[AnonymBruker]

Bare det at du tenker igjennom disse tingene gjør at utgangspunktet er mye bedre.

Anonymous poster hash: d791e...0bf

[Amarinda]

Jepp, og hadde masse sånne tanker etter fødsel også. Nå er han snart 1 år og gir tydelig uttrykk for at mamma er det beste som finnes <3. Så samme hva vi tenker er barna stort sett fantastisk fornøyde med de foreldrene de har.

[Schadenfreude]

Jeg tror de som bekymrer seg for om de blir gode foreldre, har et bedre utgangspunkt enn de som tror de blir gode foreldre fordi det "bare kommer av seg selv". Å ta inn over seg at man vil få utfordringer og prøvelser, og kjenne seg selv godt nok til å være bekymret for om man takler det, er å ha et mer realistisk syn på det å bli forelder. Det ER ikke bare kos, det er også de tøffeste prøvelsene man vil møte.

Ts: at du bekymrer deg er et sunnhetstegn på at du har selvinnsikt. Men tenk kanskje litt på om du er klar for lite søvn i lang tid, lite egentid, å sette deg selv i siste rekke nesten alltid.

[plix]

Det eneste jeg slo fast for meg selv, etter samme tankene som deg, med tanken på meg selv som forelder:

Det skal faktisk godt gjøres å være en dårlig mor, når det ikke finnes rom for å ikke feile innimellom i rollen som forelder.

DU er som oftest den som dømmer deg selv hardest. Din rolle som mor er så enkelt, men samtidig så vanskelig:

-Omsorg

-Kjærlighet

-Støtte og oppmuntring

-Mat og klær

-Veiledning fra barn til voksen: sette grenser, lære barnet rett og galt, ..

Du lærer underveis, ettersom tiden går og du blir kjent med deg selv i rollen og blir kjent med barnet. Aldri vær redd for å "være slem", for grensesettinger krever at du gir disiplin og trygghet. Trygghet for barn er konkrete regler, rettledninger og oppmuntring når barnet mestrer.

Ikke minst er en av erfaringene mine nå som jeg har vært mamma en stund, nemlig den at det finnes ingen konkret fasit på hva en perfekt oppdragelse og foreldrerolle består av.

Det finnes utallige råd, tips, bøker, artikler, fagpersoner og delte meninger blant foreldre- men den viktigste til å finne ut av hva som er best er deg selv, sunn fornuft og magefølelsen.

Jeg er ikke en 100% perfekt mamma etter boken, men jeg er meg selv i rollen som mor. Med en god dose nye erfaringer underveis, som har krevd feiling og prøving underveis.

Til sist vil jeg nevne i mitt innlegg at jeg søker råd for småting til tider, og plukker meg ut et eller to råd/meninger som føles rett. Og går for dem.

Det var en gang jeg prøvde ut mye på en gang. Det skapte bare usikkerhet hos barnet.