Jeg klikker på samboeren!

[AnonymBruker]

Samboeren min er glad i flaska. Alltid vært, kommer alltid til å være. Han pleier ikke å drikke seg full, men øl er det beste han vet i hele verden og hvis han ender opp med litt forhøyet promille utover kvelden er det bare en bonus.

Hadde han fått viljen sin hadde han drukket øl hver dag, hele dagen - på jobb, på butikken, i senga og i garasjen. Nå om dagen er han student på kveldstid, og har derfor ingen større forpliktelser han må ta hensyn til.

Det bringer meg til mitt problem - han drikker for ofte (etter min smak). Han prøver å lure meg, ved å si at han bare har drukket en halvliter eller ingenting i det hele tatt, selv om han vet jeg tar han i det hver eneste gang. Det har skjedd et par ganger at vi har hatt et ærend på ettermiddagen (møte her eller der, familiemiddag, slike ting) som har måttet avlyses fordi jeg har kommet hjem og funnet han brisen på sofaen.

Han har et par kamerater som er enda mer glad i øl enn han. Kompis #1 har havnet såpass utpå nå at samboeren min har tatt avstand fra han, da han finner på så utrolig masse dumt i fylla. Kompis #2 har på en måte litt mer kontroll over seg selv, så der går det "bare" i drikking fra morgen/arbeidsdagens slutt til kveld hver eneste dag uten at han blir helt apekatt. Samboeren min går mye sammen med kompis #2, og blir da påspandert halvliter etter halvliter etter halvliter. Midt i uka, tidlig på morgenen, helt uten styring. Så får jeg hjem en halvbesj samboer som stinker fyll, en kompis på slep som driver og gnager om at "det er ikke *samboerens* feil, det var jeg som spanderte" (bullshit, han er 30 jævla år gammel og tar ansvar for sine egne avgjørelser) og en haug av stress og styr og faenskap.

Jeg er så dritt lei.

Jeg er i utgangspunktet ikke imot at samboeren drikker, så lenge det ikke går ut over skole eller livet generelt. Men - når jeg ber han om å komme tilbake fra ærendet i byen uten å ha drukket, og han så kommer hjem og har drukket, da revner det for meg. Jeg spurte han over telefonen hvordan han hadde tenkt til å oppføre seg når vi får unger, og fikk da til svar at da kom han til å skjerpe seg for da hadde han masse å finne på (største grunnen til at han drikker er at han kjeder seg så, det er ingenting å finne på her annet enn å gå på skole).

Og jeg kontrer med at jeg ikke gidder å stole på at det kommer til å skje en magisk forandring over natten, men at han må vise det for meg og ta seg sammen før den tid kommer.

Så nå skal vi "ta den praten" i morgen når han ikke er brisen lengre.

Jeg er så forbanna, dette innlegget var egentlig ment for å få ut litt energi, men det hjalp jo ikke en dritt.

Anonymous poster hash: ae9e0...3f9

[frøkna]

Høres ut som om samboeren din har et alkoholproblem.. Slitsomt å leve sånn, og ikke sats på at "alt" endrer seg bare fordi dere får barn. Det er det godt mulig han tror selv, men ikke noe han kan love deg.

Hvis han tror det, bør han vel bare skaffe seg en hobby da om han kjeder seg så kan han bevise for deg at han kan ha et normalt alkoholkonsum før barnet kommer til verden.

[AnonymBruker]

Høres ut som om samboeren din har et alkoholproblem.. Slitsomt å leve sånn, og ikke sats på at "alt" endrer seg bare fordi dere får barn. Det er det godt mulig han tror selv, men ikke noe han kan love deg.

Hvis han tror det, bør han vel bare skaffe seg en hobby da om han kjeder seg så kan han bevise for deg at han kan ha et normalt alkoholkonsum før barnet kommer til verden.

Han har et alkoholproblem, og hadde ikke jeg vært i bildet hadde han hatt et stort alkoholproblem. Jeg satser ikke en cm på at han kommer til å endre seg på den måten - han kan endre seg, det vet jeg, men ikke på den måten han ser for seg. Han får vær så god bevise for meg på forhånd at handling følger ord.

Når han blir ferdig med førsteåret av utdannelsen han holder på med kommer han til automatisk få en hobby (relatert til studiet), så der har vi første skrittet på veien. Selv om jeg kjefter og smeller i denne posten har jeg ikke tenkt på noe annet enn å gå denne veien sammen med han, for dette er et problem som kan fikses hvis vi bare jobber litt med det.

Anonymous poster hash: 5c5eb...384

[AnonymBruker]

Posten over her er min, jeg glemte å signere som TS og fikk i tillegg en annen hash enn i hovedinnlegget..

TS

Anonymous poster hash: 5c5eb...384

[Gjest Eurodice]

Jeg forstår ikke hvorfor du i det hele tatt forteller om dette, TS. Du spør ikke om råd, du kommer til å være hos denne mannen, skriver du. Hvor mange kvinner tror du ikke det finnes som har trodd at med hennes hjelp og forståelse skal mannen bli fri fra avhengigheten sin, hva den nå måtte bestå i. Har du tenkt den tanken at din mann ikke har lyst til å slutte å drikke? Og du er temmelig naiv hvis du tror at det blir en forandring hvis dere får barn. Det blir i tilfelle til det verre.

Du kommer sikkert ikke til å bry deg om det, men jeg vil anbefale deg å lese "Når kvinner ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde" av Robin Norwood.

Endret 9. september 2013 av Arabella

[Mireille]

kjedsomhet er bare en unnskyldning for at han drikker, selvom plassen man bor på ikke har mye å by på så finnes det alltid ting å finne på (gå tur, lese en bok, glane på TV, spille noe, gjøre husarbeid, trene, tegne, skrive, be en venn på besøk). Tror han bør få seg en hobby, det her er veldig alkoholiker-tendenser som kan bli alvorlig.

Personlig ville jeg ikke blitt hos noen som viser disse tendensene, det bærer tydelig preg av avhengighet og depresjon, og om det går ubehandlet vil det ikke ende godt - selv ikke om han blir far (hva skjer da når barna er tenåringer og ikke lenger trenger far til å leke med dem hele tiden - eller når de flytter hjemmefra? I tillegg vil han da bare komme med en annen unnskyldning for å drikke, stress feks)

edit: skriveleif

Endret 9. september 2013 av Mireille

[Teethgrinding]

Han høres jo ut som en jævla taper da?

Jeg har en kamerat som er tilsvarende. Lurer nesten på om du er samboeren hans, neida. Men spøk til alvor: Jeg ville tenkte meg om to-tre ganger før jeg involverte meg ytterligere men en sånn personlighet. Det der har bare sorgen skrevet over seg.

[isbjørnungen]

Hadde det vært min sambo som holdt på sånn, ville jeg bedt ham om å slutte HELT med alkoholen. Enten må han vise deg at han er villig til å gjøre noe med forholdet deres (han bryr seg jo tydeligvis ikke om seg selv?), hvis ikke er det slutt. For mange familier blir ødelagt på den måten, ikke la din kommende familie bli en i rekken.

Du skriver at han "bare må bli ferdig med førsteåret" på studiene - vil det si at det er nesten et helt år til du synes at han trenger å forandre levemåten sin? Skoleåret har jo akkurat begynt?

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker veldig masete når det gjelder samboeren din. Ikke rart han drikker

Anonymous poster hash: e1685...ddc

[Gjest Mons]

Han er 30 år og umoden, men ærlig talt virker ikke du så veldig moden heller.

[LukaFrost]

Gjør deg selv en tjeneste og finn en annen mann å få barn med.

[AnonymBruker]

Av erfaring, kommer ikke dette til å bedres. Han kommer til å fortsette sånn, selv om han sier at han skal skjerpe seg. Hadde aldri vurdert tanken engang på å få barn med en som går på flaska. Som nevnt over, flere familier blir ødelagt nettopp pga alkohol - inkludert min, der jeg var barnet.

Gjør deg selv en tjeneste, og kvitt deg med fyren. Ikke utsett det i flere år sånn som mamma gjorde. Den dag i dag, angrer hun veldig på akkurat det. Har gått over 20 år nå, og han har enda ikke skjerpa seg.

Anonymous poster hash: 59de1...680

[pusekatta]

Sett et ultimatum, eller pakk tingene dine og reis. Din samboer har et alkoholproblem, og klarer tydeligvis ikke å la være å drikke, selv om du ber ham. Det vitner enten om manglende respekt for deg, eller at han faktisk er avhengig. Dere må avlyse diverse aktiviteter fordi han er beruset? Det er jo helt idiotisk!

[Løvetanten]

Samboeren din er en alkis.

Han trenger hjelp og du må velge om du vil leve med en mann som velger flaska før deg...

[AnonymBruker]

Gjør deg selv en tjeneste og ditch han, fordi det vil bli verre, han sier han kommer til og slutte, men som så mange ganger før er det bare tomme ord, fordi som han sier, at han blir brisen er jo bare en bonus ikke sant?

Hva skal du gjøre den dagen dere sitter der med 3 barn, og han ikke har endret seg i det hele tatt, og hele familien må bli nødt til og leve på nåde fra han, skjule hvordan tingene er hjemme, trøste barna når far er så dritings at han ikke kan ta seg av dem, når du er ute med venninene dine men bare bekymrer deg for hvordan tingene er hjemme?

Det beste du kan gjøre for deg selv er og glemme han og finne deg en som bryr seg om deg og ikke promillen.

Anonymous poster hash: 6cec1...efb

[AnonymBruker]

Som de fleste andre sier her, denne mannen hadde jeg ikke giddet aa satse paa. Dere maa avlyse avtaler fordi han har drukket?! Da har det gaatt ganske langt, han nedprioriterer deg og andre i livet sitt saa han skal faa i seg alkohol. Alkoholisme er en sykdom som ikke gaar over av seg selv, haaper ikke du tror at han skal automatisk klare aa skjerpe seg om dere faar barn.

Som datter av en mor som har hatt/har alkoholproblemer kan jeg skrive under paa at det vil gaa utover barna deres. Folk som drikker for mye bagatelliserer det, de ser ikke alvoret i drikkingen (jeg skal bare kose meg!) eller hva det gjoer med menneskene rundt seg (saerlig barn). Dagen etter har de glemt det/lover bot og bedring/er fyllesyke og vil ha sympati/er saaa lei seg (men gjoer ikke noe med det).

Nei, jeg er kanskje klok av skade men ville aldri gaatt inn i et forhold med noen som har rusproblemer, det er ikke verdt det, og du kan ikke redde de.

Anonymous poster hash: bebc4...c48

[Gjest Elseby13]

Den fyren er på motorveien til alkoholisme. Han har alkoholikere til venner og respekterer deg ikke. Men du sverger på å bli hos ham? Deg om det, men dette valget vil du angre bittert på.

[Gjest LonelyAngel]

Hvis det bare er ølsmaken han trenger så gi ham ett ultimatum om lettøl Hvis det ikke funker, er det alkoholen i seg selv.