SUPERMØDRE! 3åring våkner minst 3ggr HVER natt..

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg lære min treåring at sovne av seg selv, uten å trenge meg rett der inntill?

Hvordan skal jeg få treåringen til å sove natten igjenom? Normalt våkner han tre gånger per natt og hyler etter meg. Dette er vanskelig fordi vi trenger både to vår søvn.. Det slutter som regel med at barnet ender opp i min seng, resultatet av dette blir at jeg får vont i rygg og treåringen våkner alikevel hele natten igjenom...

Syns dette er skikkelig vanskelig å finne en god løsning på. Vi er kommet litt lengre på selve natterutinen og nå klarer vi av at sovne av oss selve, i eget rom, en del av gangerne. Men det største problemet er jo at barnet våkner to-tre ganger i løpet av HVER natt. Tror dette kan ligge kvar fra babystadiet når vi hadde pusteproblemer, men alikevel nå er det over et år siden operasjon.

Flere som hatt de samme problemene? Jeg trenger MIN tid, og min hvile, MIN seng.. Jeg har prøvd alt fra at være hård og "slem", til å være forståelsesfull og spørre hva som er galt. Også være mer beroliggende og si at "mamma er her, ikke noe skummelt her". Ikke noe virker!

Anonymous poster hash: 4f0ce...5fa

[Miss moneypenny]

Sånn er det her også, jenta mi er 3,5 år. Hun kan våkne 1-5 ganger om natta, og hylskriker. Det virker som mareritt, så jeg går inn og trøster, og så er det greit og hun sovner igjen. Men så er det på'n igjen en time etter... Noen ganger kan hun være våken i timesvis! Jeg har dessverre ingen gode råd siden vi har samme problem selv, men jeg ville bare si at du ikke er alene om dette

[Rotemor]

Les dere opp om nattskrekk.

Det hadde min sønn, men vokste det av seg ved 5 års alderen.

Det kan ære det, kanskje?

Ellers den berømmelige pick up, put down i noen netter..

Lykke til, skjønner det er py...

[AnonymBruker]

Sånn er det her også, jenta mi er 3,5 år. Hun kan våkne 1-5 ganger om natta, og hylskriker. Det virker som mareritt, så jeg går inn og trøster, og så er det greit og hun sovner igjen. Men så er det på'n igjen en time etter... Noen ganger kan hun være våken i timesvis! Jeg har dessverre ingen gode råd siden vi har samme problem selv, men jeg ville bare si at du ikke er alene om dette

Les dere opp om nattskrekk.

Det hadde min sønn, men vokste det av seg ved 5 års alderen.

Det kan ære det, kanskje?

Ellers den berømmelige pick up, put down i noen netter..

Lykke til, skjønner det er py...

Takk, føles litt bedre å vite at det er fler som har det likt. Jeg leste på nettet at Omega3 og 6 hvis nok har hjelpt mange så da får jeg prøve det

Får håpe det gjør noen forskjell, nå som jeg er alenemor så trenger jeg den søvn jeg kan få. Tidigere så har jo far hatt barnet to ganger per uke, men nå er det ikke en eneste sovemorgon eller hel natts søvn. Merker det på meg ganske så godt....

Anonymous poster hash: 4f0ce...5fa

[AnonymBruker]

Her ble reddningen å kjøpe en bilseng til ham og å gjøre det å sove på eget rom til noe kult. Mye morsommere å sove der enn i sprinkelseng.

Anonymous poster hash: 68390...e37

[Rotemor]

Her ble reddningen å kjøpe en bilseng til ham og å gjøre det å sove på eget rom til noe kult. Mye morsommere å sove der enn i sprinkelseng.

Anonymous poster hash: 68390...e37

Ja. Belønningssystemer er ofte bra.

Klistremerkekalender??

[AnonymBruker]

Her ble reddningen å kjøpe en bilseng til ham og å gjøre det å sove på eget rom til noe kult. Mye morsommere å sove der enn i sprinkelseng.

Anonymous poster hash: 68390...e37

Ja. Belønningssystemer er ofte bra.

Klistremerkekalender??

Leggning går bedre, og er ikke det største problemet egentligen. Nattlampe har også hatt en god effekt. Det største problemet er at barnet våkner så mange ganger i løpet av natten og blir ikke lugn før jeg ligger i samme seng. Der må jeg ligge helt til barnet har somnet igjen, det kan ta laaaaang tid...

Hvordan lager man et bra belønningssystem som en treåring skjønner? Er litt redd at jeg kanskje gjør ting litt mer komplisert på den måten og det hele da kan slutte med at jeg setter krav som barnet egentligen ikke helt skjønner. Hverken konsekvenser, belønninger eller hva det er jeg egentligen ønsker..

Slik jeg tenker det så våkner jo ikke mitt barn med vilje mitt i natten men det må ligge noen form av angst bak det hele. Barnet MÅ holde meg i hånden, hvis ikke blir h*n så urolig og klarer ikke av at sove.. Sukk..

Takk før svar, det hjelper litt at vite at jeg ikke er alene om dette her, og at det mest sannsynlig går over

Anonymous poster hash: 4f0ce...5fa

[AnonymBruker]

Nesten godt å høre at flere har det slik.

Jeg har en på tre år som er en våkner. Han har for så vidt vært det hele livet, og tålmodigheten min begynner ærlig talt å ta slutt. Jeg blir ofte oppgitt og litt sint/streng på natta, selv om jeg vet at det hjelper like lite som å være tålmodig. Noen ganger begynner jeg å gråte også - jeg er så trøtt! Jeg får selvfølgelig utrolig dårlig samvittighet dagen etter, som igjen gjør meg enda mer sliten.

Jeg måtte bare lette hjertet litt..

Over til det som har fungert noenlunde: Jeg lagde et belønningssystem. Hvis han sov fem hele netter i sin egen seng, skulle han få en liten ting han ønsket seg (såpebobler). Vi lagde et skjema der vi krysset av hver gang han klarte det. Underveis snakket vi også mye om at nå var han stor gutt, og store gutter sov i egen seng osv. Han klarte, til alles glede, fem netter på rad.

Jeg opplevde at fem netter var sånn passelig tid. Lenge nok til å starte en vane (for det holdt en stund), men samtidig kort nok til at han så at premien var innen rekkevidde.

Dessverre har det jo (selvfølgelig) glidd ut igjen pga sjukdom og andre omstendigheter.

Anonymous poster hash: fab1d...0ec

[AnonymBruker]

Samme som over: gutten min måtte også holde handa hele tiden. Det klarte vi imidlertid å få en slutt på - jeg måtte det, for jeg klarte ikke å sove selv. Der måtte jeg rett og slett være litt hard: jeg sluttet enkelt og greit å gi han ei hand å holde i. Det er ikke gøy i det hele tatt - man vil jo gjerne være der for barnet og gi det den nærheten det trenger. I etterkant viste det seg at det nok bare var snakk om en dårlig vane, for ganske fort sov han likt som vanlig.

Anonymous poster hash: fab1d...0ec

[AnonymBruker]

Nesten godt å høre at flere har det slik.

Jeg har en på tre år som er en våkner. Han har for så vidt vært det hele livet, og tålmodigheten min begynner ærlig talt å ta slutt. Jeg blir ofte oppgitt og litt sint/streng på natta, selv om jeg vet at det hjelper like lite som å være tålmodig. Noen ganger begynner jeg å gråte også - jeg er så trøtt! Jeg får selvfølgelig utrolig dårlig samvittighet dagen etter, som igjen gjør meg enda mer sliten.

Jeg måtte bare lette hjertet litt..

Over til det som har fungert noenlunde: Jeg lagde et belønningssystem. Hvis han sov fem hele netter i sin egen seng, skulle han få en liten ting han ønsket seg (såpebobler). Vi lagde et skjema der vi krysset av hver gang han klarte det. Underveis snakket vi også mye om at nå var han stor gutt, og store gutter sov i egen seng osv. Han klarte, til alles glede, fem netter på rad.

Jeg opplevde at fem netter var sånn passelig tid. Lenge nok til å starte en vane (for det holdt en stund), men samtidig kort nok til at han så at premien var innen rekkevidde.

Dessverre har det jo (selvfølgelig) glidd ut igjen pga sjukdom og andre omstendigheter.

Anonymous poster hash: fab1d...0ec

Dette ble utrolig rotete - beklager.. Kanskje jeg kan skylde på søvnmangel?

Men altså: han sov ikke natta gjennom noen gang - våknet like ofte, men jeg tenkte som så at med å starte en vane med å sove i egen seng, så kunne man stoppe vanen med å våkne for å komme over i mammas seng. Og det er jo en forutsetning for til slutt å sove natta gjennom. Det var derfor jeg tipset om belønningssystemet.

Anonymous poster hash: fab1d...0ec

[Ugla i mosen]

Nå blir jeg sikkert grundig halshogd her inne...men når jeg fikk barn fikk jeg mange tips og råd fra helsesøster for å få tilværelsen med barn til å gå så knirkefritt og trygt som mulig. Deriblant legging. Det inkluderer eget soverom for barnet. Og aldri noensinne projisere min egen uro på barnet, f.eks "at barnet vil at jeg skal være der inne til det sovner." Da har man laget seg et stort problem. Samme med barnehagen, det er to foreldrepar som stadig titter innom for å se hvordan det går med barnet sitt, resultatet er at de to barna er hysteriske, og overhodet ikke trives i barnehagen. Morgenleveringen er et skrekkelig mareritt med illskriking og angst. Men hvem sin angst er det egentlig? Jo, foreldre projiserer sin egen uro på barnet. Det er ikke meningen å anklage noen for noe som helst, men kan være greit å ha nevnt muligheten for at dette kan påvirke leggingen negativt.

[AnonymBruker]

Nå blir jeg sikkert grundig halshogd her inne...men når jeg fikk barn fikk jeg mange tips og råd fra helsesøster for å få tilværelsen med barn til å gå så knirkefritt og trygt som mulig. Deriblant legging. Det inkluderer eget soverom for barnet. Og aldri noensinne projisere min egen uro på barnet, f.eks "at barnet vil at jeg skal være der inne til det sovner." Da har man laget seg et stort problem. Samme med barnehagen, det er to foreldrepar som stadig titter innom for å se hvordan det går med barnet sitt, resultatet er at de to barna er hysteriske, og overhodet ikke trives i barnehagen. Morgenleveringen er et skrekkelig mareritt med illskriking og angst. Men hvem sin angst er det egentlig? Jo, foreldre projiserer sin egen uro på barnet. Det er ikke meningen å anklage noen for noe som helst, men kan være greit å ha nevnt muligheten for at dette kan påvirke leggingen negativt.

Ingen halshogging, men kanskje litt undring.

Jeg er enig i det med barnehagen, men ser ikke hvordan dette er likt med legging og søvn. Jeg projiserer ingen uro over på barnet når det kommer til søvn. Jeg anerkjenner riktignok at hans ønsker og har forståelse for dem, men jeg oppfyller ikke ønskene ukritisk. At barnet ønsker noe, handler ikke alltid om at foreldrene har skapt dette ønsket eller behovet hos barnet. Barn trenger nærhet og varme. Det er vel ikke min uro som gjør at barnet våkner x antall ganger hver natt? Og hvis det så skulle være: hvordan skal jeg da endre dette? Være kald og hard, siden det likevel bare min egen uro?

Anonymous poster hash: fab1d...0ec

[Ugla i mosen]

Jeg mente virkelig ikke å hverken støte eller angripe, men å komme med en tanke som ikke så ofte blir sagt, og dermed også undervurdert. Men for å svare deg, så sier du at barn trenger nærhet og varme. Ja, det er jeg helt enig med. Men barn trenger også struktur, på alle områder i livet sitt. Det er essensielt at barnet til enhver tid vet hva som hender. Du forstår helt sikkert at en diskusjon på detaljnivå her på KG er nesten umulig. Jeg foreslår å snakke med helsesøster, slik at du får orden på sovingen til ditt barn. Og jeg ønsker deg masse lykke til

[AnonymBruker]

Jeg mente virkelig ikke å hverken støte eller angripe, men å komme med en tanke som ikke så ofte blir sagt, og dermed også undervurdert. Men for å svare deg, så sier du at barn trenger nærhet og varme. Ja, det er jeg helt enig med. Men barn trenger også struktur, på alle områder i livet sitt. Det er essensielt at barnet til enhver tid vet hva som hender. Du forstår helt sikkert at en diskusjon på detaljnivå her på KG er nesten umulig. Jeg foreslår å snakke med helsesøster, slik at du får orden på sovingen til ditt barn. Og jeg ønsker deg masse lykke til

Jeg følte meg slett ikke angrepet - beklager om svaret mitt ble skarpt.

Men til det du sier om at tanken ikke så ofte blir sagt. Jeg synes det snarere er tvert imot. Hver gang noen (eller jeg) tar opp problemet om at barnet er en våkner, er det nettopp dette svaret jeg får: det er foreldrene som skaper behovet hos barnet. Er det virkelig det? Jeg har virkelig fokus på rutiner, at barnet skal vite hva som skjer, hvilke behov som kan oppfylles og hvilke behov man kan kutte. F.eks. har jeg fra babystadiet kuttet nattamming, nattflaske, holde hand, sove i mammas seng i tider da jeg har vurdert barnet til å være klar for disse endringene - og jeg har, i den grad det har latt seg gjøre, forberedt barnet på endringene. Men uansett fortsetter barnet å våkne. Natt etter natt. Nå er det null service å hente på natta (ingen snakking eller dulling, kun rolig og vennlig legging tilbake på puta), men barnet våkner likevel, selv om dette har vært standarden lenge. (I perioder som er ekstra slitsomme, er jeg, som tidligere nevnt, riktignok ikke alltid like vennlig. Det har jeg dårlig samvittighet for).

I tillegg er rådet lite konstruktivt, nettopp fordi det ikke er et råd. Det er snarere en påpekning av at vi som sliter med våknere gjør noe feil. Kan vi ikke heller ha fokus på løsninger?

Anonymous poster hash: fab1d...0ec

[AnonymBruker]

Legg barnet litt senere på kvelden. Frøkna her i hus våkner flere ganger om natten om vi legger henne alt for tidlig. For eksempel i går kveld la vi henne litt før 8, ettersom hun var SÅ sinnssykt trøtt - det resulterte i at hun våknet i 11 tiden, så i 2 tiden, så i 6 tiden igjen.. Så sov hun litt til og nå er hun våken igjen.

Det vi bruker å gjøre er å holde henne våken lengst mulig, slik at hun blir trøtt nok til å sove natten gjennom. Her i hus er iallefall hall 9 - 9 tiden nok, da sover hun natten lang. Nå har frøkna her veldig godt sovehjerte da, men hun sliter også med mareritt i ny og ne. Da trøster vi henne bare og forklarer henne at alt sammen går fint, at det bare var en drøm osv.. Hun våkner også ofte og tror at vi ikke er her (seperasjonsangst), og da forklarer vi henne alltid at vi er her og ikke kommer til å dra osv osv osv..

Eventuelt prøve å lese for barnet ditt før han/hun legger seg og virkelig få barnet til å slappe av, kanskje han/hun ikke slapper av så godt om natten?

Anonymous poster hash: 3cb12...6b3

[AnonymBruker]

Løste slike ting veldig enkelt- dersom de våknet om natten, var det inn i sengen samme med meg også sov vi videre:-)

Tror barna trenger trygghet...

Dersom de sliter med natt-skrekk/terror , det er jo mareritt, og skal man da drive med belønningssystem og ungen ikke skal tørre å gå inn til mamma/pappa pga redd for å miste belønningen.. høres IKKE bra ut imine øyne.

Har man små barn så må man faktisk legge opp livet sitt deretter!!

Anonymous poster hash: 8af1a...439