Hvordan svarer du på spørsmål ang. ditt privatliv du helst ikke vil svare på?

[AnonymBruker]

Har en kameratslig tone på jobb.

Og det hender jeg får spørsmål både fra kollegaer, og pasienter om mitt privatliv, som jeg ikke ønsker å dele.

Hvordan går det med deg og X, da?

Jeg vet ikke hva jeg skal svare, for det går ikke så bra, uten at jeg har lyst til at alle skal vite det. Det er jo noen kollegaer man deler mer med enn andre også.

Samtidig er det jo litt rart å svare at det går bra, om det blir slutt neste uke.

Det hender jeg får spørsmål av personlig karakter av pasienter: Har du barn? Er du gift? Kommer du herfra? Hvor kommer du fra da? Kjenner du den og den?Hva heter besteforeldrene dine, da? og så videre.

Dette er ikke informasjon jeg har så lyst til å dele, men litt vanskelig å unngå uten at det blir oppfattet som sært eller uhøflig.

Til nå har jeg bare svart kort, og peilet samtalen inn på noe helt annet, som har med dem å gjøre, eller som omhandler min jobb ift pasienten.

Anonymous poster hash: 557df...673

[Gjest Gjest]

Du kan jo komme med en sånn setning som "hvorfor skal du vite det", nysgjerrig nu?"

[Magnifique]

Hei.

'Ikke still meg spørsmål, som du ikke har noe rett til å få svar på'. Så enkelt er det. Det går også an å si: "Det prater jeg ikke om". Folk får bare oppfatte deg som litt sær, men de bør også ha såpass selvinnsikt at de skjønner at de har tråkket over grensen.

Pasienter har vel ikke krav på å få vite noe som helst om deg, sånn egentlig? Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg pleier bare å fortelle hvor jeg kommer fra, og om noen graver, endrer jeg bare tema. Men jeg synes bare det er koselig når folk spør litt, men ikke om det blir for mye. Noen folk forstår bare ikke pasient-pleier/terapaut-forholdet, og da er det jo greit å styre dem litt, synes jeg

[AnonymBruker]

Men dette er jo bare høflige spørsmål - for å vise litt interesse og få i gang en samtale

Ingen som forventer å at du skal legge ut om detaljer om hvordan du har det i forholdet. Bare svar helt rundt og generelt

Anonymous poster hash: b662f...e5e

[AnonymBruker]

Hvis jeg får spørsmål jeg ikke vil svare på, later jeg som jeg ikke har hørt det, evt hørt feil, eller så svarer jeg tilbake med et spørsmål. Så, på spørsmålet "Hvordan går det med deg og X, da?" kunne jeg finne på å svare "Hvordan går det med deg og Y?", eller jeg kunne snakke om noe helt annet (altså ignorere spørsmålet) f.eks.

Om jeg fikk private spørsmål fra pasienter, tror jeg at jeg ville svart nettopp det, at dette er privat og vi har et profesjonelt forhold. Men nå vet jeg jo ikke hva slags jobb og pasienter du har. Kan være at det ikke "lar seg gjøre" å svare på den måten, men at man må gi litt av seg selv. Men igjen, ville jeg vel antakelig svart tilbake med spørsmål om jeg følte at jeg måtte svare. Så:

Har du barn? Har du?
Er du gift? Er du?
Kommer du herfra? Gjør du?
Hvor kommer du fra da? Hvor er du fra?
Kjenner du den og den? Kjenner du de?
Hva heter besteforeldrene dine, da? (Med et smil om munnen) Bestemor og bestefar

Man svarer selvsagt med hyggelig stemme, og inntrykk av at man er interessert i dem. De fleste liker vel mer å snakke om seg selv, så med motspørsmålene blir de sikkert opptatt med å fortelle om seg selv.

Anonymous poster hash: bf358...0e6

[Gjest Wanderlust]

Noen ting går det vel an å dele uten å føle at man har blottet seg selv. Blir det for personlig får du jo bare si at det er privat på en hyggelig måte, eventuelt at sånt snakker du ikke om på jobb.

[Anglofil]

Hender jeg tar en "hvit løgn", for det klart at livet ikke alltid er supert, og det er ikke alltid det er slik man skulle ønske at det var. For å få minst mulig spørsmål kan det hende jeg prøver å sno meg unna og ikke alltid er 100% ærlig. Det får bare være hvis folk på død og liv skal grave i andres privatliv.

Mvh Yvonne

[Gjest .-L-.]

Vrir samtalen over på noe annet/spør de et spørsmål..

Hvordan går det med deg? Går fint med meg, skal du noe til uken?

[Gjest Gjest]

Jeg ble spurt hva besteforeldrene mine heter. Føler meg ikke komfortabel med å snakke om private ting på jobb/med pasienter i det heletatt, men visste ikke hva jeg skulle si. Så jeg sa navnene deres. Pasienten kjente dem, og fortalte noen historier fra da de var unge. Hadde ikke hørt akkurat det før, så det var jo litt morsomt. Men prøver å peile samtalen inn på andre ting i stedet for å si så mye om meg om mine...

Forstår ikke hvorfor noen er så himla nysgjerrige heller jeg da.. Det finnes da ganske mye annet å prate om...

Dette må vel være ok å si:

"Det har jeg ikke så lyst til å prate om"

"Det er privat"

"Nå ønsker jeg å konsentrere meg om arbeidsoppgavene mine"

Ang. besteforeldrenavn: "De heter Kristian og Anna.. Vil du at bla bla/skal vi gjøre sånn og sånn/Nå må jeg bla bla...." altså svar fort, og begynn fort å prate om andre ting, helst relatert til jobben du gjør for pasienten.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på sykehjem, og jeg har ofte fått spørsmål fra de jeg jobber med og pasienter om jeg er singel eller i forhold, om jeg har barn eller ikke. Jeg svarer at jeg er singel og ikke har noen barn, og da pleier de å svare "Det kommer nok." eller "Åja.." eller "Du er enda ung."

De spør og hvor jeg bor, og hvor jeg kommer fra. Det svarer jeg enkelt på.

Har opplevd at noen har spurt om jeg er søsken, og da sier jeg antall søsken, og hvilket nr i søskenflokken jeg er.

Men utover det har ingen spurt. Om noen har spurt om jeg hadde ekser, så ville jeg sagt at det er personlig.

Jeg har heller ikke hatt et rosenrødt liv, men jeg fremstiller livet mitt som om det er rosenrødt. Jeg ønsker ikkeutdype mine familietragedier og mine traumatiske opplevelser og hvor dårlig forhold det er innad i slekten.

Om jeg hadde hatt type og det gikk dårlig, ville jeg bare sagt at vi hadde det bra. Og om det ble slutt, og de fikk nyss om det, ville jeg bare sagt at det er slutt, og at det er sånn som skjer, og at du ikke ønsker å utdype hvorfor.

Det er viktig å verne om privatlivet sitt, for det er atlfor mange sladrekjerringer og intrigemakere, og de som liker å spre eder og galle, og gjerne vri om på sannheten.

Anonymous poster hash: 53bd7...b38

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Det er jo bare og ikke svare på det om du ikke vil

Hvorfor gjøre ting så kompliserte. ?

[Gjest Bs]

Det er jo bare og ikke svare på det om du ikke vil

Hvorfor gjøre ting så kompliserte. ?

Skal man bare overhøre da? Ikke si noe? Noe må man jo si...

[AnonymBruker]

Hvilke verdensproblemer altså ! Fullstendig oppegående btw! ^^

Anonymous poster hash: 811de...bc9

[AnonymBruker]

Har en kameratslig tone på jobb.

Og det hender jeg får spørsmål både fra kollegaer, og pasienter om mitt privatliv, som jeg ikke ønsker å dele.

Hvordan går det med deg og X, da?

Jeg vet ikke hva jeg skal svare, for det går ikke så bra, uten at jeg har lyst til at alle skal vite det. Det er jo noen kollegaer man deler mer med enn andre også.

Samtidig er det jo litt rart å svare at det går bra, om det blir slutt neste uke.

Det hender jeg får spørsmål av personlig karakter av pasienter: Har du barn? Er du gift? Kommer du herfra? Hvor kommer du fra da? Kjenner du den og den?Hva heter besteforeldrene dine, da? og så videre.

Dette er ikke informasjon jeg har så lyst til å dele, men litt vanskelig å unngå uten at det blir oppfattet som sært eller uhøflig.

Til nå har jeg bare svart kort, og peilet samtalen inn på noe helt annet, som har med dem å gjøre, eller som omhandler min jobb ift pasienten.

Anonymous poster hash: 557df...673

Dette er jo helt vanlige, høflige spørsmål for å bli kjent. Du kan vel svare på om du har barn eller om du kommer fra stedet. Jeesus.

Jeg kan skjønne det om forholdet, men da svarer du bare at det går bra. Når det blir slutt så kan du evt. si "nei det har nå egentlig hanglet lenge, men sånn er det". Ikke noe mer.

Anonymous poster hash: 195b1...8e2

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Skal man bare overhøre da? Ikke si noe? Noe må man jo si...

Det er bare og si at du ikke vil svare på det, eller si at det har du ikke noe med.

[Red-Ruby]

det spørs litt yrke og sammenheng,men jeg syns det er litt dumt å ikke kunne svare på om du har søsken og hvor du er fra. Det er bare "small talk",de kommer ikke til å søke opp familien din pga det.

Men hvis du virkelig er så privat person, syns jeg at du skal si det rett ut . "beklager,jeg er ikke særlig komfortabel med å snakke om mitt private liv" Det finnes ingen "snill" måte å si det på, fordi joda, det er litt avvisende og du kommer til å bli sett på som kanskje litt kjedelig blant arbeidskolleger?

Det med å spørre om kjæresten skjønner jeg at du syns er kjipt.

Var nevnt her på KG hvor kjipt det er å peke ut at noen ikke har barn eller spørre hvorfor de enda ikke har fått barn, når sannsynligheten kan være at de ikke greier å få barn, så det er ikke alt man skal spørre om. Men da er det ok å bare smile og svare at u ikke vil snakke om det.

[AnonymBruker]

Jeg ble spurt hva besteforeldrene mine heter. Føler meg ikke komfortabel med å snakke om private ting på jobb/med pasienter i det heletatt, men visste ikke hva jeg skulle si. Så jeg sa navnene deres. Pasienten kjente dem, og fortalte noen historier fra da de var unge. Hadde ikke hørt akkurat det før, så det var jo litt morsomt. Men prøver å peile samtalen inn på andre ting i stedet for å si så mye om meg om mine...

Forstår ikke hvorfor noen er så himla nysgjerrige heller jeg da.. Det finnes da ganske mye annet å prate om...

Dette må vel være ok å si:

"Det har jeg ikke så lyst til å prate om"

"Det er privat"

"Nå ønsker jeg å konsentrere meg om arbeidsoppgavene mine"

Ang. besteforeldrenavn: "De heter Kristian og Anna.. Vil du at bla bla/skal vi gjøre sånn og sånn/Nå må jeg bla bla...." altså svar fort, og begynn fort å prate om andre ting, helst relatert til jobben du gjør for pasienten.

Ved å svare som dette oppnår en to ting:

1. Du blir oppfatta som avvisende og usosial.

2. Folk blir sinnsvakt nysgjerrige på hva du skjuler.

Langt bedre strategi å svare overfladisk - og så vri samtalen over på noe annet.

Anonymous poster hash: b662f...e5e

[AnonymBruker]

Dette er jo helt vanlige, høflige spørsmål for å bli kjent. Du kan vel svare på om du har barn eller om du kommer fra stedet. Jeesus.

Jeg kan skjønne det om forholdet, men da svarer du bare at det går bra. Når det blir slutt så kan du evt. si "nei det har nå egentlig hanglet lenge, men sånn er det". Ikke noe mer.

Anonymous poster hash: 195b1...8e2

En annen fin frase - "joda, det humper og går"

Anonymous poster hash: b662f...e5e

[AnonymBruker]

Hva er problemet med å si sånt? Føler det gir meg et mye bedre forhold til pasienter, pårørende og ikke minst kollegaer!

I praksisen min har jeg jobbet på sykehjem, og brukte mine besteforeldre som tema til stellesituasjonen. Dette gjorde at det ikke ble en samtale om været hele tiden, og jeg fikk høre masse koselige ting om mine besteforeldre! Jeg ble også mye tryggere, da det ikke var kleine situasjoner da vi alltid hadde noe koselig å snakke om.

Til kollegaer har jeg vell nesten ingen sperrer om hva jeg snakker om. Kan fint snakke om sex livet mitt, seffølgelig ikke til alle da, er jo noen man har bedre forhold til enn andre.

Og ja, jeg passer på å være profesjonell!

Gutt 18

Anonymous poster hash: 74465...43a

[AnonymBruker]

Hva er problemet med å si sånt? Føler det gir meg et mye bedre forhold til pasienter, pårørende og ikke minst kollegaer!

I praksisen min har jeg jobbet på sykehjem, og brukte mine besteforeldre som tema til stellesituasjonen. Dette gjorde at det ikke ble en samtale om været hele tiden, og jeg fikk høre masse koselige ting om mine besteforeldre! Jeg ble også mye tryggere, da det ikke var kleine situasjoner da vi alltid hadde noe koselig å snakke om.

Til kollegaer har jeg vell nesten ingen sperrer om hva jeg snakker om. Kan fint snakke om sex livet mitt, seffølgelig ikke til alle da, er jo noen man har bedre forhold til enn andre.

Og ja, jeg passer på å være profesjonell!

Gutt 18

Anonymous poster hash: 74465...43a

Veldig god innsikt i hvordan det sosiale limet funker, og det fra en gutt på 18

Anonymous poster hash: b662f...e5e