Dattra mi skader seg selv

[Gjest Anonymous]

Hun er ikke mer en halvannet år, men har begynt å skade seg selv når hun ikke får det som hun vil. Slår vannkoppen sin i hodet så det smeller, klyper seg i kinna så det blir merker og biter seg selv i hendene så hun begynner å grine - også går hun til angrep på foreldrene. Hva er dette? Har jeg fått et mosterbarn :evil: ?

Hun er ellers veldig gløgg og tidlig ute på det meste. Sover bra om natten, spiser godt - ja, i det hele tatt et krembarn. Bortsett fra disse "anfallene".

Noen som kan fortelle meg at dette er helt normalt og at det går over?

[Gjest Poirot]

Jeg har (uten å være ekspert) lest at noen barn er slik i en periode, før de får utviklet språket sitt skikkelig til å kommunisere med.

[Gjest Danielle 73]

Jeg ville gått til lege for henvisning til pp-tjenesten. Ikke at det behøver være noe galt i den forstand, men det er alvorlig nok det hun holder på med. Gir du henne mye oppmerksomhet rundt det hun gjør?

Det er ikke så lurt, for da får hun feil oppmerksomhet, og vil bare fortsette. Jeg vet det er sjokkerende og at du ikke bare kan la henne fortsette, men kanskje du kunne prøvd å få henne til å fokusere på noe annet. Prøv å avverge det før det skjer. Det vil være lettere nå som du vet i hvilken situasjoner hun har denne adferden.

Prøv også å få henne vekk fra situasjoner hvor hun får mulighet for å slå gjenstander i hode f.eks. Det virker som om hun har et ukontrollert sinne som bør jobbes med.

[lille mor]

Svigemor fortalte meg at min mann var en hodedunker :o når han var liten.

Det gikk ut på at han satt å dunket hodet mot noe hardt, gjerne veggen.

Dette varte i noen mnd. rundt 1 års alderen, det var ikke i sinne nødvendigvis og legen mente det var en måte å bli kjent med kroppen sin på. :klø: Hun avledet han med leker, musikk e.lign.

Min sønn på 1 år har nå begynnt å bite meg, jeg sier ifra med en streng stemme at det ikke er lov, men han merker jo ikke smerten selv.

Jeg synes det er merkelig at hun ikke slutter når hun kjenner det gjør vondt og hadde nok tatt en tur til legen, bare for sikkerhetskyld. :-)

P.S til informasjon min mann er høyst oppegående i dag

[Gjest Anonymous]

Gir du henne mye oppmerksomhet rundt det hun gjør?

Det er ikke så lurt, for da får hun feil oppmerksomhet, og vil bare fortsette. Jeg vet det er sjokkerende og at du ikke bare kan la henne fortsette, men kanskje du kunne prøvd å få henne til å fokusere på noe annet. Prøv å avverge det før det skjer. Det vil være lettere nå som du vet i hvilken situasjoner hun har denne adferden.  

Det virker som om hun har et ukontrollert sinne som bør jobbes med.

Gir henne aldri oppmerksomhet når hun finner på disse tingene- dvs. jeg avleder henne og koser med henne og prøver å si at hun ikke må gjøre dette fordi det gjør vondt - og vise til at kose ikke gjør vondt. Det skjer bare når hun får et nei fra foreldrene sine og når hun ikke får til ting.

Håper det er som de andre sier - en periode og handlinger som følge av at hun blir frustert over å ikke kunne formidle det hun vil muntlig. :-(

[Gjest Embla s]

Jeg ville gått til lege for henvisning til pp-tjenesten. .

Ring ppt i kommunen og be om en samtale hvis du er bekymret og føler deg rådvill. Ønsker du å henvise til ppt, ringer du kommunen og ber de sende deg henvisningsskjema. Foreldre kan henvise barnet sitt, uavhengig av skole eller barnehage. Leger er ikke involvert i henvisning til ppt.

Kanskje du burde ta opp bekymringen din på helsestasjonen og høre hva de mener der?

[liv]

Snakk med de på helsestasjonen. De vil kunen veilede deg slik at dere kan rette på atferden...

[Gjest StoreSky]

Selvskalding i denne alderen er ganske så vanlig. (1-3 år) Ingen grunn til å kontakte pp-tjeneste for det... Små barn greier vanligvis ikke å skade seg av dette, men skjønner fort at det er en fin måte å få viljen sin/kontakt..akkurat som fremprovosert gråt.

Hvis man er bekymret ta kontakt med førskolelærer i barnehage, eller helsestasjon. Helt vanlig tema for de.

Hilsen førskolelærer'n..

(ps. min datter pleide å bite seg selv i fingeren, så gråt hun for trøst

etterpå - særlig hvis verden gikk imot.. )

[snexi]

Jeg ville gått til lege for henvisning til pp-tjenesten.

Tror det er litt i tidligste laget å tenke på pp-tenesten.

Ta tiden til hjelp, mine har i perioder holdt litt på med dette også, men det har gått over av seg selv.

Snakk heller med helsesøster visst du er usikker.