Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #1 Skrevet 8. september 2013 Hei :-) Skal forsøke å gjøre dette sakelig og fattet, og håper inderlig på noen innspill fra andre med stebarn/barn. Er en kvinne som runder snart 30. Samboeren min er 34 og datteren hans er 13. Sjalusi er et hverdagsproblem for oss. Vi har vært sammen i ett år, og jeg oppfatter at hun er redd for at jeg skal ta i fra henne pappa'n hennes. Men det stopper ikke der... I det siste har hun begynt å slenge med leppa til meg, eller slutta og si hei/hade. Hun skuler ofte på meg, og kan brått peke på meg og bryte ut i latter. Nå har det seg sånn at når vi er ute og kjører, så blir jeg plassert i baksetet. Har sitti foran én gang, og da ble ikke akkurat stemningen veldig god. Saken er at jeg føler at hun innimellom konkurrerer med meg, men faren er fullstendig blind.. Han sier at jeg må bare finne meg i å sitte bak, for han vil ikke at jeg skal ta fra datter'n hans denne gleden. Han mener også at jeg kødder med dattra hans, at jeg er en bølle og er dum som tar opp en slik kamp med ei jente på 13.. Han mener også at en dag vil hun lure på hvorfor jeg "finner meg i " alt hun gjør, og få dårlig samvittighet.. Jeg mener nå; WHAT YOU ALLOW IS WHAT WILL CONTINUE. Og da får jeg kjeft for at jeg ikke har tillit til henne. Vi hadde en periode hvor dattern var direkte stygg mot meg i form av kommentarer og alt, og det ente med at jeg bare måtte svelge og søke kontakt hos henne. Han var enig i at hun oppførte seg ufint, men at jeg måtte være den voksne og legge det bak meg. Jeg har forsøkt å prate med han flere ganger, men det er null forståelse (og forsøk) fra hans side.. Han går i forsvar med en gang, og sier at det blir vanskelig for han å være sammen med en som ikke kommer til å gi dattra hans gode minner- og da spesielt med tanke på bilkjøring... Jeg må bare legge til at jeg ønsker ikke et brudd, for jeg elsker virkelig denne mannen.. Men når det gjelder sin egen datter så er han veldig blind.. HJELP!
Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #2 Skrevet 8. september 2013 Hehe.. Nå høres det veldig ut som om jeg er veeeldig opptatt av at ho skal sitte bak og ikke jeg, men det er mer en prinsipp sak.. jeg foreslo også at vi kunne bytte på, men det ble avslått :/ Liker liksom ikke at mine ønsker og behov må vike for en 13 åring- uavhengig av hva det måtte være
AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #3 Skrevet 8. september 2013 kjent ham 1 år, og allerede samboer? Det har gått altfor fort for jenta. Anonymous poster hash: b5e6c...64f 24
Gjest Gjest Skrevet 8. september 2013 #4 Skrevet 8. september 2013 kjent ham 1 år, og allerede samboer? Det har gått altfor fort for jenta. Anonymous poster hash: b5e6c...64f Vil helst slippe sånne kommentarer.. Vi er alle forskjellige! Og for å gjøre saken enda bedre for deg så flytta vi sammen etter 1 1/2 mnd Jeg mener nå at det er like greit, for det er de du bor med, du blir kjent med.. Ikke vits i å flytte sammen med noen etter 3 år, for så å finne ut at det var kræsj. (Min mening) -Rakoo
AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #5 Skrevet 8. september 2013 Hehe. Er kjekt å bli kjent med folk ja. Bare synd det tar litt tid noen ganger. Anonymous poster hash: 65ea7...689 1
Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #6 Skrevet 8. september 2013 Hehe.. Nå høres det veldig ut som om jeg er veeeldig opptatt av at ho skal sitte bak og ikke jeg, men det er mer en prinsipp sak.. jeg foreslo også at vi kunne bytte på, men det ble avslått :/ Liker liksom ikke at mine ønsker og behov må vike for en 13 åring- uavhengig av hva det måtte være Hehe.. Nå høres det veldig ut som om jeg er veeeldig opptatt av at ho skal sitte bak og ikke jeg, men det er mer en prinsipp sak.. jeg foreslo også at vi kunne bytte på, men det ble avslått :/ Liker liksom ikke at mine ønsker og behov må vike for en 13 åring- uavhengig av hva det måtte være :Prettelse: da mener jeg når jeg faktisk ikke blir respektert, da blir det vanskelig for meg å gjøre det samme :/
Gjest Gjest Skrevet 8. september 2013 #7 Skrevet 8. september 2013 Vil helst slippe sånne kommentarer.. Vi er alle forskjellige! Og for å gjøre saken enda bedre for deg så flytta vi sammen etter 1 1/2 mnd Jeg mener nå at det er like greit, for det er de du bor med, du blir kjent med.. Ikke vits i å flytte sammen med noen etter 3 år, for så å finne ut at det var kræsj. (Min mening) -Rakoo Av hensyn til barna, er det anbefalt å vente i 3 år etter forrige samlivsbrudd, før man introduserer en ny kjæreste til barnet sitt. Hvor lenge er det siden barnefaren og mor til jenta gikk fra hverandre? (Evt barnefaren og ekskjæreste som jenta kjente)
Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #8 Skrevet 8. september 2013 Hehe. Er kjekt å bli kjent med folk ja. Bare synd det tar litt tid noen ganger. Anonymous poster hash: 65ea7...689 Hehe. Er kjekt å bli kjent med folk ja. Bare synd det tar litt tid noen ganger. Anonymous poster hash: 65ea7...689 Ja, jeg skulle jo helst ha visst dette lenge før.. Kanskje med én gang? Søren, vi skulle ha flytta sammen etter den første daten hehe, neida. Men fra spøk til revolver- ingen er perfekte og jeg mener nå at i et forhold så må man akseptere de "negative" sidene like mye som de positive.. Er vel bare det at de er langt verre å svelge
AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #9 Skrevet 8. september 2013 Min mor og hennes samboer er i lignende situasjon. Samboeren hennes (min stefar) har en datter på 17(oppfører seg som 13 i mange situasjoner) , og har også litt sånn konkurrerende med mamma. Det min mamma har gjort med saken er å sette seg rolig ned med 17 åringen og prate med henne at hun har ingen intensjoner om å "stjele" hennes far fra henne. Det jeg vil råde deg til her, er å snakke med din samboer om at du må nesten bli litt mer prioritert, selvom datteren hans alltid kommer først. Og deretter snakke med datteren. Håper det løser seg for deg Anonymous poster hash: 7fc62...6bc 2
den grønnkledde Skrevet 8. september 2013 #10 Skrevet 8. september 2013 Vil helst slippe sånne kommentarer.. Vi er alle forskjellige! Og for å gjøre saken enda bedre for deg så flytta vi sammen etter 1 1/2 mnd Jeg mener nå at det er like greit, for det er de du bor med, du blir kjent med.. Ikke vits i å flytte sammen med noen etter 3 år, for så å finne ut at det var kræsj. (Min mening) -Rakoo Slippe sånne kommentarer-wtf??? Du må jo gjerne stikke hodet i sanden, men jeg betviler sterkt at datteren deler ditt synspunktet. Faren virker ikke spesielt oppvakt som har latt dette skje. You're fighting a loosing battle! 15
Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #11 Skrevet 8. september 2013 Av hensyn til barna, er det anbefalt å vente i 3 år etter forrige samlivsbrudd, før man introduserer en ny kjæreste til barnet sitt. Hvor lenge er det siden barnefaren og mor til jenta gikk fra hverandre? (Evt barnefaren og ekskjæreste som jenta kjente) Min mor og hennes samboer er i lignende situasjon. Samboeren hennes (min stefar) har en datter på 17(oppfører seg som 13 i mange situasjoner) , og har også litt sånn konkurrerende med mamma. Det min mamma har gjort med saken er å sette seg rolig ned med 17 åringen og prate med henne at hun har ingen intensjoner om å "stjele" hennes far fra henne. Det jeg vil råde deg til her, er å snakke med din samboer om at du må nesten bli litt mer prioritert, selvom datteren hans alltid kommer først. Og deretter snakke med datteren. Håper det løser seg for deg Anonymous poster hash: 7fc62...6bc Tusen hjertelig takk for svar jeg har forsøkt å snakke med faren, at for meg hjelper det bare hvis jeg også får følelsen av å bli hørt.. Men det nytter ikke. Han sier at han behandler oss likt, og setter oss like høyt, men føler at jeg ikke har "stemmerett". Kinkig situasjon dette.. Men takk for svar og råd, jeg skal prøve det igjen!
Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #12 Skrevet 8. september 2013 Slippe sånne kommentarer-wtf??? Du må jo gjerne stikke hodet i sanden, men jeg betviler sterkt at datteren deler ditt synspunktet. Faren virker ikke spesielt oppvakt som har latt dette skje. You're fighting a loosing battle! Slippe sånne kommentarer-wtf??? Du må jo gjerne stikke hodet i sanden, men jeg betviler sterkt at datteren deler ditt synspunktet. Faren virker ikke spesielt oppvakt som har latt dette skje. You're fighting a loosing battle! Med "sånne kommentarer" så mener jeg at jeg er ikke her for å diskutere om vi flyttet for raskt sammen eller ikke. Det er en avgjørelse vi tok- alle 3! Og DU har vel hodet rimelig trykka ne i den sanda sjæl, om du tror at denne mannen hadde flyttet sammen med meg om han hadde en anelse om at det var ugreit for dattera..
Gjest Gjest Skrevet 8. september 2013 #13 Skrevet 8. september 2013 Hehe.. Nå høres det veldig ut som om jeg er veeeldig opptatt av at ho skal sitte bak og ikke jeg, men det er mer en prinsipp sak.. jeg foreslo også at vi kunne bytte på, men det ble avslått :/ Liker liksom ikke at mine ønsker og behov må vike for en 13 åring- uavhengig av hva det måtte være rettelse: da mener jeg når jeg faktisk ikke blir respektert, da blir det vanskelig for meg å gjøre det samme :/ Det er dessverre sånn respekt vanligvis fungerer ja.
Brimi Skrevet 8. september 2013 #14 Skrevet 8. september 2013 Ikke rart datteren hans opponerer(?) når dere flyttet sammen så tidlig. 6
Gjest Gjest Skrevet 8. september 2013 #15 Skrevet 8. september 2013 Hun var som sagt enig i dette,og vi hadde det helt supert med oppussing av rommet hennes og full pakke. Konfliktene har oppstått i nyere tid. -ts
Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #16 Skrevet 8. september 2013 Jeg kan liksom ikke gå tilbake i tid og forandre på akkurat dét. Jeg er bare ute etter råd om hvordan jeg kan få det til å fungere igjen
den grønnkledde Skrevet 8. september 2013 #17 Skrevet 8. september 2013 Med "sånne kommentarer" så mener jeg at jeg er ikke her for å diskutere om vi flyttet for raskt sammen eller ikke. Det er en avgjørelse vi tok- alle 3! Og DU har vel hodet rimelig trykka ne i den sanda sjæl, om du tror at denne mannen hadde flyttet sammen med meg om han hadde en anelse om at det var ugreit for dattera.. Nei, det er jo helt åpenbart at det var for raskt. Det er imidlertid kjernen til problemet. Hvis man ikke tar det innover seg, er man like langt. Og my point exactly - hadde mannen vert oppvakt ville han forstått at datteren ville trenge mer tid for å tilpasse seg situasjonen, på tross av evt. forelskelsesrus. Nå har nok det gått opp for han, og så "glatter han over" med å gi henne frie tøyler. 9
AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #18 Skrevet 8. september 2013 Både du og stedatter høres like barnslige ut.........krangle om å sitte i forsetet?!? Det gjorde broren min og meg da vi var i tenårene... Anonymous poster hash: e3314...9a5 4
AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #19 Skrevet 8. september 2013 Hun var som sagt enig i dette,og vi hadde det helt supert med oppussing av rommet hennes og full pakke. Konfliktene har oppstått i nyere tid. -ts Du skjønner at datteren som den gang var hva, 12 år eller noe, ikke skjønte omfanget av hva det vil si at du flytta inn der? Deg hun hadde kjent i 1,5 mnd liksom, eller hva det var? Du forstår at selv om hun var enig der og da, så er ikke dette i nærheten av hva hun trodde det skulle bli til, og nå begynner å reagere på at dette gikk way for fort? Anonymous poster hash: c532a...ece 21
Gjest Rakoo Skrevet 8. september 2013 #20 Skrevet 8. september 2013 Ok,den er din mening og det respekterer jeg. Men det som er årsaken til problemet-som du mener,dét får jeg ikke gjort noe med!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå