Ubetinget kjærlighet

[Gjest Major]

Hei

Jeg har lenge tenkt over kjærligheten. En mors kjærlighet til sitt barn er ubetinget (i de aller fleste tilfeller, vil jeg tro). Uansett hva barnet gjør, så vil mors kjærlighet aldri forsvinne.

Kan man føle slik kjærlighet for en partner? Misforstå meg rett; ved vold, utroskap og andre grove svik syns jeg at man skal forlate partneren. Men jeg snakker kun om det følelsesmessige. Kan man elske en partner ubetinget?

Fins det noen der ute, dere selv eller noen dere kjenner, som har elsket og mistet en person men som likevel ikke har gått videre flere år senere? Og med gå videre mener jeg at man ikke har datet, hatt sex eller noe med noen siden bruddet med personen man elsket.

Leser ofte om situasjoner hvor folk elsker en person, men er i forhold med andre f. eks. Men dette teller ikke med her. Jeg vil vite om noen der ute har vært komplett avholds fra andre etter et brudd fordi den man mistet var den rette?

Jeg er i et forhold med mannen i mitt liv, så dette er absolutt ikke en situasjon jeg befinner meg i

[Gjest pilldorf]

Kjør deg opp.

[Steinar40]

Personlig så tror jeg at det egentlig dreier seg om egne behov og drifter, og ikke det at man elsker en annen person.

Hvis folk ikke går videre så har det altså mest med egen (manglende) motivasjon å gjøre.

Eller for å si det på en litt annen måte; folk som er livredde for å være alene vil selvfølgelig ha en betydelig sterkere motivasjon for å finne noen annen sammenliknet med en som klarer seg greit nok alene.

På samme måte vil behov for å få barn være en veldig sterkt motiverende faktor til å finne noen (annen).

Mere ekstreme behov som manglende bosted eller mat vil virke enda mer motiverende selvfølgelig. Selv om dette er noe vi sjelden opplever i dagens Norge (bank-i-bordet!).

Endret 9. september 2013 av Steinar40

[Gjest pilldorf]

Naturligvis handler det om egne behov.. Noe mer åpenbart enn det får man ikke.
Når det vedrører å elske en annen person, så spiller det forsåvidt ikke noen rolle, fordi hvis en aldri får fylt opp sine egne behov, men kun fyller opp den andres, så blir fordelingen 100 / 0.

Og folk burde vitterlig ikke finne seg i å fortsette en relasjon hvor en aldri får sine behov dekket, men bruker likevel all sin tid på å dekke andres. Forstår du litt av den setningen ? Les den gjerne en gang til.

Det kan være en kjedereaksjon og således faller det seg menneskelig.
Så ja, når det handler mest om manglende motivasjon, så faller den gjennom hele kjeden.
Og da spiller vitterlig ikke noen følelser noen rolle lengre, fordi det kalles utsletting. Sakte, men sikkert.

Også handler det litt om prioriteringer og verdier i livet.

Hvis en ønsker å være destruktiv så er det helt greit, men en bør ikke regne med at andre gidder det.

Fordi noen sitter pris på sin egenverdi. Og har selvrespekt.

Endret 9. september 2013 av pilldorf

[Steinar40]

Naturligvis handler det om egne behov.. Noe mer åpenbart enn det får man ikke.

Når det vedrører å elske en annen person, så spiller det forsåvidt ikke noen rolle, fordi hvis en aldri får fylt opp sine egne behov, men kun fyller opp den andres, så blir fordelingen 100 / 0.

Og folk burde vitterlig ikke finne seg i å fortsette en relasjon hvor en aldri får sine behov dekket, men bruker likevel all sin tid på å dekke andres. Forstår du litt av den setningen ? Les den gjerne en gang til.

Det kan være en kjedereaksjon og således faller det seg menneskelig.

Så ja, når det handler mest om manglende motivasjon, så faller den gjennom hele kjeden.

Og da spiller vitterlig ikke noen følelser noen rolle lengre, fordi det kalles utsletting. Sakte, men sikkert.

Også handler det litt om prioriteringer og verdier i livet.

Hvis en ønsker å være destruktiv så er det helt greit, men en bør ikke regne med at andre gidder det.

Fordi noen sitter pris på sin egenverdi. Og har selvrespekt.

Så det du sier er at ubetinget kjærlighet til en (eks)partner er det samme som liten selvrespekt og et dårlig syn på sin egenverdi?

Ja, jeg kan se det sånn.

[Gjest Gjest]

Hei!

Ønsker du å lære mer om de forskjellige typer kjærlighet, anbefaler jeg deg å lese boken Om kjærlighet av Erich Fromm. Den finnes på noen bibliotek. http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=5&isbn=9788202232368

Du kan også finne noen av hans sitater på google.

Om betingelsesløs kjærlighet se: http://www.aftenposten.no/amagasinet/thuen/Betingelseslos-kjarlighet-6579318.html#.Ui4C2T_LKNg

[Gjest pilldorf]

Så det du sier er at ubetinget kjærlighet til en (eks)partner er det samme som liten selvrespekt og et dårlig syn på sin egenverdi?

Ja, jeg kan se det sånn.

Jeg kan ikke. For følelser betyr ikke alt. Ubetinget kjærlighet gjerne, men uten og.

Handlingene sine forteller svært mye og. Hva gjør du for samfunnet da?

Det er handlingene sine som forteller noe om selvrespekt, og hvordan en ser på sin egenverdi.

Og følelsene sine påvirker ikke alltid hva man gjør på. Handlingene sine altså.

[Gjest pilldorf]

Personlig så tror jeg at det egentlig dreier seg om egne behov og drifter, og ikke det at man elsker en annen person.

Hvis folk ikke går videre så har det altså mest med egen (manglende) motivasjon å gjøre.

Eller for å si det på en litt annen måte; folk som er livredde for å være alene vil selvfølgelig ha en betydelig sterkere motivasjon for å finne noen annen sammenliknet med en som klarer seg greit nok alene.

På samme måte vil behov for å få barn være en veldig sterkt motiverende faktor til å finne noen (annen).

Mere ekstreme behov som manglende bosted eller mat vil virke enda mer motiverende selvfølgelig. Selv om dette er noe vi sjelden opplever i dagens Norge (bank-i-bordet!).

Edit; Si det sånn med en gang da.

Folk som er livredde for å være alene vil nok sannsynligvis ha større motivasjon til ganske mye ja, men det er bare så mangt man bør ta hensyn til når det er snakk om slikt. Fordi å være alene kan vi alle være i blant, og det kan føles kjipt, men det går alltid helt fint. Noen liker det også når de finner roen. Og har man vært det en stund, er en hvert fall ikke redd for det. Men uavhengig av noe av dette, så er det også noen ganger BEST å bare være alene. Uavhengig om at føles bra eller ei.

Og forsåvidt uavhengig hva som er årsaken for at en havner i en sånn situasjon og.

Så lenge det egentlig er et stadie, som er bedre enn det forrige. Selv om det føles utrolig og snodig ut.

Men sånn er det. Og det er ingen vei rundt dette. Det er også forøvrig begrenset hva en kan forvente..

I mange situasjoner. Og da bør man ta hensyn til det i stedet da. Hvis man vil noe da, og ikke stå i ro.

Og har du gått rundt å tenkt mye på dette altså, rundt om disse andre motiverende faktorene dine du nevner nå. Det har jo blitt nevnt en gang eller to, men trodde ikke det var en så seriøs prat i grunn.

Og vet du, litt sånn som situasjonene har ligget an og den slags, så ser ikke for meg for min del heller at den slags er noen motiverende faktor akkurat.

Men det. Vi vektlegger jo alltid det vi vil, til enhver tid, før vi eventuelt aldri får gjort noe uansett.

[Gjest pilldorf]

Utenom akkurat det samme som vi alltid gjør.


Vel, noen av oss.

[AnonymBruker]

Det "Gammeldags" skriver i denne tråden, oppsummerer mitt syn på ubetinget kjærlighet.

(Og det de fleste snakker om når de snakker om ubetinget romantisk kjærlighet, er uselvisk kjærlighet).

Anonymous poster hash: ea142...ed6

[Steinar40]

Jeg kan ikke. For følelser betyr ikke alt. Ubetinget kjærlighet gjerne, men uten og.

Handlingene sine forteller svært mye og. Hva gjør du for samfunnet da?

Det er handlingene sine som forteller noe om selvrespekt, og hvordan en ser på sin egenverdi.

Og følelsene sine påvirker ikke alltid hva man gjør på. Handlingene sine altså.

Tja, jeg jobber i hvert fall for å leve.

[AnonymBruker]

Tja, jeg jobber i hvert fall for å leve.

For å leve sier du.

Det sier litt. Og på hvor stor forskjell det er på ting. Og hvor dårlig det egentlig matcher da.

Anonymous poster hash: ca876...f64

[Gjest pilldorf]

Ai. Den skulle ikke være anonym.

[Steinar40]

Edit; Si det sånn med en gang da.

Folk som er livredde for å være alene vil nok sannsynligvis ha større motivasjon til ganske mye ja, men det er bare så mangt man bør ta hensyn til når det er snakk om slikt. Fordi å være alene kan vi alle være i blant, og det kan føles kjipt, men det går alltid helt fint. Noen liker det også når de finner roen. Og har man vært det en stund, er en hvert fall ikke redd for det. Men uavhengig av noe av dette, så er det også noen ganger BEST å bare være alene. Uavhengig om at føles bra eller ei.

Og forsåvidt uavhengig hva som er årsaken for at en havner i en sånn situasjon og.

Så lenge det egentlig er et stadie, som er bedre enn det forrige. Selv om det føles utrolig og snodig ut.

Men sånn er det. Og det er ingen vei rundt dette. Det er også forøvrig begrenset hva en kan forvente..

I mange situasjoner. Og da bør man ta hensyn til det i stedet da. Hvis man vil noe da, og ikke stå i ro.

Og har du gått rundt å tenkt mye på dette altså, rundt om disse andre motiverende faktorene dine du nevner nå. Det har jo blitt nevnt en gang eller to, men trodde ikke det var en så seriøs prat i grunn.

Og vet du, litt sånn som situasjonene har ligget an og den slags, så ser ikke for meg for min del heller at den slags er noen motiverende faktor akkurat.

Men det. Vi vektlegger jo alltid det vi vil, til enhver tid, før vi eventuelt aldri får gjort noe uansett.

Blir du sulten nok så vil du fort oppdage hvor motiverende mat kan være

[Steinar40]

For å leve sier du.

Det sier litt. Og på hvor stor forskjell det er på ting. Og hvor dårlig det egentlig matcher da.

Anonymous poster hash: ca876...f64

Poenget er at jeg ikke lever for å jobbe. Men det blir jo fort sånn allikevel i dette samfunnet.

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for utestengt bruker.

Daenerys, mod.

[Gjest Gjest]

Tror ikke på ubetinget kjærlighet.

Folk har vært inne på det tidligere, det koker ned til egne behov som dekkes eller ikke dekkes.

For meg er vertfall emosjonell tilknytning høyst betinget og mine positive eller gode følelser for et annet menneske forsvinner så fort dette mennesket påvirker meg mer negativt enn positivt.

Det er litt som en foretning, forhold til ett annet menneske, en går entent i pluss (mer positive enn negative påvirkninger/intrykk) eller i minus (motsatt). Røde tall = Ingen kjærlighet, veldig blå tall = Mye kjærlighet.

Ubetinget er det vertfall ikke.