Ville du prøvd å få barn igjen i min situasjon?

[AnonymBruker]

Har et barn som har en sjelden sykdom. Sykdommen rammer veldig individuelt, noen er mildt rammet, mens andre dør av den. De fleste dør det første leveåret, så vi er forbi den milepælen, men det har vært livstruende ved 2 anledninger. Det ser forsåvidt lyst ut, hvis man ser bort ifra at sykdommen er så sjelden at legene ikke vet så mye om den og hvilke forventninger vi kan ha til barnet vårt sitt videre liv. Pr. i dag vil jeg si at livskvaliteten er god.

Så er det sånn at jeg alltid har hatt lyst på flere barn, men så viser det seg at gjentakelsesrisikoen er 50 %.

Jeg er usikker på om jeg tør og orker å prøve å få et barn til, eller om jeg (vi er to om det, men jeg skriver for min egen del) skal legge fra meg alle tanker om flere barn.

Alternativene hvis vi prøver er å prøve og ta sjansen, prøve og ta en test de kan ta og deretter vurdere abort, eller få satt inn et befruktet egg som er friskt (PGD).

Så, hva ville du gjort? Spør hvis det er noe jeg har glemt som du synes er en viktig faktor.

Anonymous poster hash: 60092...79b

Anonymous poster hash: 60092...79b

[ekkoet]

Det er vanskelig for meg å sette meg inn i deres situasjon, svaret mitt blir derfor veldig analytisk og fra en utenforståendes synspunkt.

Prøve og ta sjansen:

Dette hadde jeg ikke gjort. 50% er mye. Jeg kan ikke svare for dere, men en så stor risk hadde jeg ikke tatt. En ting er at man får et sykt barn, en annen ting er at man har et fra før. Man utsetter seg for dobbelt av alt. Når det finnes alternativer hadde jeg forkastet dette alternativet veldig fort.

Prøver, teste og vurdere abort:

Igjen så vet jeg ingenting om sykdommen, om testen er 100% osv. I tillegg har folk et veldig ulikt forhold til abort, noe jeg har full forståelse for.

Hvor viktig er det at barnet unnfanges naturlig må her veies mot evt. risker for feildiagnostisering og personlig belastning ved abort og ved å måtte prøve flere ganger. Faktorene her gjør at dette blir et veldig personlig individuelt valg.

Friskt egg:

Hvis jeg skjønner dette riktig, så blir dette et friskt egg fra en annen person, men med din manns gener? Jeg vet ikke så mye om denne metoden, men jeg kan tenke meg at:

-Det er dyrt? (Har økonomi noe å si?)

-Du føler barnet ikke er så mye ditt?

-Man kan trenge flere forsøk?

Hvis du virkelig ønsker barn og har muligheten til å få et friskt barn ville jeg gjort det.

Jeg tror jeg hadde likt 3. alternativet best, ihvertfall om det er ditt egg. Uansett må jo du og partneren være enige om alt, det er jo det viktigste.

[Harlekin]

Det er vanskelig for meg å sette meg inn i deres situasjon, svaret mitt blir derfor veldig analytisk og fra en utenforståendes synspunkt.

Prøve og ta sjansen:

Dette hadde jeg ikke gjort. 50% er mye. Jeg kan ikke svare for dere, men en så stor risk hadde jeg ikke tatt. En ting er at man får et sykt barn, en annen ting er at man har et fra før. Man utsetter seg for dobbelt av alt. Når det finnes alternativer hadde jeg forkastet dette alternativet veldig fort.

Prøver, teste og vurdere abort:

Igjen så vet jeg ingenting om sykdommen, om testen er 100% osv. I tillegg har folk et veldig ulikt forhold til abort, noe jeg har full forståelse for.

Hvor viktig er det at barnet unnfanges naturlig må her veies mot evt. risker for feildiagnostisering og personlig belastning ved abort og ved å måtte prøve flere ganger. Faktorene her gjør at dette blir et veldig personlig individuelt valg.

Friskt egg:

Hvis jeg skjønner dette riktig, så blir dette et friskt egg fra en annen person, men med din manns gener? Jeg vet ikke så mye om denne metoden, men jeg kan tenke meg at:

-Det er dyrt? (Har økonomi noe å si?)

-Du føler barnet ikke er så mye ditt?

-Man kan trenge flere forsøk?

Hvis du virkelig ønsker barn og har muligheten til å få et friskt barn ville jeg gjort det.

Jeg tror jeg hadde likt 3. alternativet best, ihvertfall om det er ditt egg. Uansett må jo du og partneren være enige om alt, det er jo det viktigste.

TS mener ikke eggdonasjon, men PDG, dvs. testing av embryoet før det blir satt inn i livmoren, slik at man vet at det ikke er sykt. Dette gjøres ikke i Norge, men jeg vet at det gjøres f.eks. i Sverige og Belgia.

TS: Jeg hadde glatt valgt det siste, assistert befruktning med PDG. Jeg synes 50 % risiko er for stort, og jeg vil tro det blir veldig tøft for dere å kanskje måtte abortere flere fostre med sykdommen.

[ekkoet]

Da lærte jeg noe i dag og. Og som det da fremgår er jeg enig med deg. Høres dyrt ut dog.

[Silfen]

Jeg hadde uten tvil valgt pgd.

Det må man søke om i Norge, så det er alldeles ikke slik at det ikke gjøres. Etter Mehmet-saken, eller hva han nå het, ble det endringer. Dersom begge er bærere av et gen som kan føre til dødelig sykdom hos barnet, mener jeg kriteriene er, men husker ikke helt sikkert.

Det finnes uansett langt billigere måter å gjøre det på enn i Svergie og Belgia, dersom man må utenlands, som for eksempel Latvia og Litauen.

[La Luna]

PDG

[*Frida*]

Hadde ønska meir enn ett barn, så eg hadde og gått for pgd om det er ein mulighet. Prøve og eventuelt abortere hadde vore uaktuelt for meg.

[Harlekin]

Jeg hadde uten tvil valgt pgd.

Det må man søke om i Norge, så det er alldeles ikke slik at det ikke gjøres. Etter Mehmet-saken, eller hva han nå het, ble det endringer. Dersom begge er bærere av et gen som kan føre til dødelig sykdom hos barnet, mener jeg kriteriene er, men husker ikke helt sikkert.

Det finnes uansett langt billigere måter å gjøre det på enn i Svergie og Belgia, dersom man må utenlands, som for eksempel Latvia og Litauen.

Takk, da lærte jeg også noe. Trodde det ikke ble gjort i Norge, er på forum der de skriver at de må utenlands for å få utført PDG, men når jeg tenker meg om, er ikke begge foreldrene bærere, det er bare én av dem.

Jeg tenker Sverige kan være et godt og trygt valg, spesielt pga. språket og avstand. Selv om det ev. er dyrere. Men det må jo hver og en selv avgjøre.

[Silfen]

Men i latvia eller litauen har de klinikker med skandinaviske personer. Nettopp pga stor pågang fra Skandinavia.