lei/kvalm/irritert av somboeren

[Gjest anonym]

Er vel sikkert mange andre tråder her om kvinner og menn som er lei sine samboere. Men dette er da altså mitt tilfelle. Meningen med tråden er vel å få ut litt følelser, høre andres erfaringer og forhåpentligvis noen gode råd så med gode råd, menes ikke dritt slenging og andre spydige kommentarer. Håper noen tar seg tid til å lese:)

Jeg og samboeren min har vært kjærester i 5 år. Og har en datter på 1 år.

Det hele startet for 6 år siden at jeg forelsket meg i en mann som ikke gjenga følelsene. Jeg traff da min nåværende samboer, han var skummelt lik han jeg var forelsket i (men barre utseende). Jeg forelsket meg da i han, kom på andre tanker å vi levde kjempe fint sammen i 1 1/2 år. Han har en hobby som tar 80 % av fritiden hans, dermed bare 20 til meg. Han kommer hjem til middag, er borte hele ettermiddagen og kvelden, kommer hjem til kveldsmat og så forventer sex da vi legger oss! Der ligger det største problemet, nemelig sex! Jeg har begynt å hate sex. Føler det som en plikt! Syns det er ekkelt når han kysser og klår, og føler det kun som en plikt, for å unngå at han skal være grinete.

Han kommer aldri presis til avtaler, er aldri hjemme, gjør minimalt med dattera (bortsett fra litt leik om ettermiddagen)

Han er sjukelig sjalu. Sjekker mobilen og Facebook. Det har han vært siden et halvt år etter vi blei sammen. Får ikke reise ut på besøk til venninner nesten. Og alle gutte venner jeg hadde måtte jeg droppe kontakt med. Med andre ord, jeg er mye aleine. Takk og lov for vår nydelige datter! Så jeg er jo forsåvidt aldri ensom, men alikevel.

Får 2 år siden, etter 1 1/2 år med dårlig sex, og null oppmerksomhet fikk jeg plutselig kontakt led min gamle flamme (som nevnt først i teksten) vi møttes et par ganger og følelsene blusset opp til 1000. Hadde aldri følt meg bedre! Jeg hadde et sidesprang. Noe jeg ikke er stolt av, men kjærlighetsrusen gjør blidt. I ettertid, samvittigheten dreper meg. (Jeg veit, mange vil dømme. Hold det for dere selv, jeg veit det var veldig galt) vi kuttet delvis kontakten. De få gangen vi prates, viser han fortsatt følelser. Det påvirker meg i hverdagen, tenker på han hver dag, men holder tilbake. Prøver å redde forholdet jeg er i, mange sier de er sånn periodevis i alle forhold, så jeg bare venter og håper det skal ordne seg, men det skjer ikke.

Det trenger to til for at et forhold skal ryke, så jeg har sikkert halvparten av skylda. Egentlig har jeg vel hele skylda, siden jeg har mista følelsene, og han til tider virker like forelska som da vi møttes. Men som sagt, bare til tider.

Lengter etter å få leve livet, reise på ferie med dattera mi, besøke venner som jeg vil, og få bestemme over mitt eget liv, å ikke bli styrt av noen andre. Vi kommuniserer også svært dårlig. Min samboer er alltid stille, somregel ser på tv og svarer meg ytterst sjelden. Men jeg prater i veg.

Passet ikke helt inn i sammenhengen, men haner veldig sex fiksert. Med en gang han kommer hjem, tar han meg på puppene eller tissen. Ikke snakk om noe hei kjære, hvordan har din dag hvert, her i gården. Han har også hatt sex med meg flere ganger mens jeg har sovet.

Men gresset er vel ikke grønnere på andre siden, og livet er mere komplisert med felles gjeld på bil og hus. Og med en datter.

Tviler på at noen orket lese alt, men godt å få ut litt frustrasjon. Takker for innspill

[AnonymBruker]

Det høres jo helt banalt ut da. Men det er jo mange teorier om dette gresset som oftest.

Anonymous poster hash: 7439c...b25

[Gjest stian]

Du bør begynne med og fortelle du har vært utro.. er ALDRI en unnskyldning for og være utro. Typisk dere kvinnfolk som er utro, og liksom ha ek logisk forklaring på det. Begynn der du så er du kommet et skritt på vei.

[Gjest anonym]

Kan du utdype deg litt mere?

[Gjest Eurodice]

Du bør begynne med og fortelle du har vært utro.. er ALDRI en unnskyldning for og være utro. Typisk dere kvinnfolk som er utro, og liksom ha ek logisk forklaring på det. Begynn der du så er du kommet et skritt på vei.

Fo noe stort tull! DERE menn har da også alskens unnskyldninger.

[Gjest Gjest]

Trodde jeg skreiv tydelig at jeg var klar over hva jeg hadde gjort og ikle trengte en sjennepreken. Utroskap er aldri greit, skylder ikke på min mann, men han er litt medskyldig i at jeg tok imot interesse fra noen andre. Men tolk meg rett, skylder ikke på min mann.

Forteller jeg det går vi fra hverandre. Han tar veldig sterkt på små ting. Med en alvorlig ting ryker forholdet.

[Gjest Gjest]

Forresten, hadde tenkt problemet i forholdet skulle bli hovedtema, ikke utroskapen. Men er vel ofte det som fanger oppmerksomheten.

[Gjest Eric of Hlathir]

Trodde jeg skreiv tydelig at jeg var klar over hva jeg hadde gjort og ikle trengte en sjennepreken. Utroskap er aldri greit, skylder ikke på min mann, men han er litt medskyldig i at jeg tok imot interesse fra noen andre. Men tolk meg rett, skylder ikke på min mann.

Forteller jeg det går vi fra hverandre. Han tar veldig sterkt på små ting. Med en alvorlig ting ryker forholdet.

Da vet du hva du har å gjøre.

[Gjest stian]

Fo noe stort tull! DERE menn har da også alskens unnskyldninger.

Gjelder også menn selvfølgelig. Uansett utroskap handler om moral til syvende og sist. Alle opplever opp og nedturer i et forhold. Men det betyr ikke at man går og er utro for det er dårlig sexliv, får ikke oppmerksomhet osv.

[Gjest Eurodice]

Denne mannen er ikke bra for deg. Kast ikke bort mer tid på ham. Du skal ikke tvinge deg selv til å bli et slikt ødeleggende forhold fordi du er redd for økonomien.

[AnonymBruker]

Ny dag! Nye nederlag !

Anonymous poster hash: 7439c...b25

[AnonymBruker]

jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg skal starte.

Anonymous poster hash: 5cac8...654

[AnonymBruker]

Herregud! Hva har du å tape på å bli kvitt han? Greit nok at din datter ikke vill vokse opp med sin biologiske faren sin men når han prioriterer så feil tror jeg hun kunne fått det like godt med en stefar. Ikke tvil om hva jeg mener du bør gjøre med han hvertfall, få han vekk fra livet ditt, og begynn å nyt livet ditt.

Gutt 18

Anonymous poster hash: c73af...a95

[Brimi]

At du gidder å være sammen med en sånn mann? Enten begynner du å sette grenser eller så må du gå ifra ham.

[AnonymBruker]

Ts, har du prøvd å snakke med samboeren om dette med hobbyen hans og tiden det tar? Altså, det er jo klart det er viktig for ham om han bruker så mye tid på det og kan man jo selvsagt ikke forvente at man skal slutte med hobbyene sine heller, men at du ønsker at dere bruker mer tid sammen. For slik det er nå virker det jo som dere har sklidd fra hverandre, og sexen er jo som du sier, en plikt. Det kan jo også være noe å ta opp. Men gjør det ordentlig, ikke legg skyld eller ha urealistiske forventinger(at han skal droppe hobbyen helt f.eks). Men det gjelder jo selvsagt begge veier.

Hva du skal gjøre med utroskapen så vet jeg ikke hva jeg skal råde deg til å gjøre. Det er jo ikke greit, men det vet du jo selv.

Men å være litt klar på hva man ønsker og forventer ut av partneren sin, særlig om en har barn sammen, er viktig, samtidig som man ikke må være urealistisk.

Anonymous poster hash: 3e304...512

[AnonymBruker]

Kommuniserer sammen bra nå. ^^

Anonymous poster hash: 7439c...b25

[Lemming]

Jeg tenker at -å vente- på at ting skal bli bedre eller ordne seg, sjelden fungerer. Tror du må ta skjeia i andre handa og sette noen grenser.

Med andre ord: Snakk med mannen din. Si at du føler det som du bare ser han når dere skal spise middag eller legge dere. At du ønsker at dere skal tilbringe mer tid sammen, både familietid, men også bare dere to sammen.

Og hvis du greier, vær ærlig om det med sexen. Si at du er lei, at det føles som mas når du nesten ikke har sett han hele dagen, så skal dere bare hoppe til køys straks han kommer innenfor døra..

Og når det gjelder sjalusi.... Det er ikke vanlig sjalusi når man ikke får lov å være sammen med venninner. Er han mye med kompiser?

Han skal altså ha mulighet å bruke nesten all sin fritid på hobbyen sin, men du får ikke lov å være med venninner?

[Gjest Doh]

Høres ikke sunt ut i det hele tatt. Jeg ville tatt en skikkelig prat med ham om hva du føler og hvordan du vil ha det. Det er utrolig usjarmerende med menn som kun er opptatt av seg selv, mat og sex, og det virker ikke som om du får så mye ut av dette forholdet. Det virker jo nesten som om han prøver å isolere deg fra omverdenen mens han lever livet.

[ViljaH]

Jeg hadde ikke villet være med mannen din. Aldri tid til annet enn hobbyen, og kontrollerende?! Hvorfor lar du ham nekte deg å besøke venninner, han er hverken sjefen din eller faren din. Du bør si til ham at du ikke er fornøyd med hvordan familien lever i fritiden. Avtal hvor mange dager og hvilke hver av dere kan ut på gøy, eks du hver ons og man, han hver tirs og tors. Og hvilke dager skal være familiedager hvor alle er sammen. Og ikke ha sex hvis du ikke vil.

[Gjest Gjest]

Det kommer ikke til å fungere mellom dere, du er forelsket i en annen og du prøver bare å finne alt som er galt med samboeren din for å gå i fred. Kanskje det kan være lurt å være alene en periode uten noe kontakt med din samboer eller den annen, finne ut hva er best for deg og dattera din. Lykke til, jeg er i samme dilema, jeg vet hvordan du har det.