Tror dere par at det er så mye bedre å være singel?

[AnonymBruker]

På meg virker det som om mange par, som har problemer med det ene og det andre, og har mye å styre med, tror at det er så mye bedre å være singel.

De syns de har det så ensomt selv men single er også like ensomme, om ikke mer.

Legg merke til at jeg skrev mange par. Ikke alle par i verden. Det fins par som har det bra, eller par som forstår at problemer kan ordnes og at singellivet ikke er så rosenrødt som det høres ut.

Singellivet medfører mye ensomhet om man ikke har single venner.

Man må klare alt selv, og det er ingen skulder å gråte på eller noen som kan støtte deg. Du må ligge alene hver eneste natt, iallfall om du ikke liker useriøse ting.

Man lærer jo å bli veldig selvstendig, selv om mange folk i par er selvstendige også, da.

Man har ingen å reise på tur med, med mindre man har single venninner eller familie, eller om man har opptatte venner som tar seg tid til en tur uten partneren. Ja, det fins jo folk i forhold som tar seg tid til sine single venner.

Jeg syns det er helt forferdelig å være singel, fordi jeg er en person som ikke liker å flørte med alt og alle,og ikke liker å ha mange partnere.

Dessuten har jeg nesten ingen single venner lenger. Jeg er i 30-årene og alle begynner litt om litt å blir veldig etablerte med parter og barn og hus og slikt.

Det jeg savner mest når jeg er singel, er nærheten til en annen person. Det er jo det man går glipp av når man er singel, og ikke liker ONS og FF og annet useriøse greier.

Ellers har man jo mye frihet, og om man ikke fyller fritiden med det man ønsker, kan det blir litt for mye tid alene.

Itillegg til sure oppstøt fra folk i forhold og gjerne med småbarn som er misunnelige og tror jeg har det så fantasisk flott som singel med masse fritid. De forstår ikke at jeg som singel fyller den tiden de må bruke på forhold, svigers og barn, med mine interesser og hobbier. Ellers ville jeg blitt veldig ensom og alene med all denne alenetiden.

Vel, singellivet er ikke en dans på roser, og jeg har mine bekymringer og problemer også. Tenk litt på det før du kaster et misunnelig blikk og kommer med sure oppstøt til en singel person.

Anonymous poster hash: 7232e...eec

[AnonymBruker]

Ønsker å dytte denne tråden i gang da jeg syns dette er noe alle bør tenke over, om du er singel med eller uten barn, eller om du er i forhold med eller uten barn. Og om du er singel eller i forhold og ønsker barn, eller føler et press til å få barn når du ikke ønsker eller om du ikke får til.

Eller om du er singel og ønsker forhold, eller du er i forhold men ikke ønsker det.

Anonymous poster hash: 7232e...eec

[AnonymBruker]

Det har sine baksider og ved å være singel. Ingenting er nødvendigvis en dans på roser, selv om det kan se sånn ut fra den andre siden. Men en ser ikke alltid så godt heller - over på den andre siden. Fordi en er så godt integrert på sin egen side. Hvis en er integrert med noe i det hele tatt da.

Det er sant at man får massevis av tid til å sitte av til seg selv.
En får virkelig prioritert hobbyer og interesser, men det kan bli litt ensomt i lengden og.
Venner og familie vil nok aldri klare å fylle hele tomrommet heller, som et eventuelt forhold ville ha gjort.

Og det er ufint å være misunnelig på andres lykke uansett da. Man burde unne dem den.

Anonymous poster hash: 09755...df1

[AnonymBruker]

Alt har sine fordeler og baksider, men jeg er enig med deg i at det er mange i forhold som ikke helt skjønner greia. All denne ekstra "fritiden" har jeg til gode å se, for de som er single må jo selvfølgelig bruke tid på å pleie nettverk for å ikke ende opp som eremitter. I tillegg ser jeg stadig at single jobber langt mer (blant annet for å dekke opp utallige fraværsdager for de som har barn. Irriterende at par bare driter på de singles fritid og opphøyer sin egen.)

Når det er sagt så er det også mange fordeler. Man "tvinges" jo til å være aktiv på det sosiale, og jeg ser at mange single etterhvert har gode ferdigheter når det gjelder å knytte nettverk og nye kontakter. Det er en egenskap som kommer godt med både på privaten og jobbsammenheng. Utnytt den fordelen!

Anonymous poster hash: 64e2a...d02

[AnonymBruker]

Det har sine baksider og ved å være singel. Ingenting er nødvendigvis en dans på roser, selv om det kan se sånn ut fra den andre siden. Men en ser ikke alltid så godt heller - over på den andre siden. Fordi en er så godt integrert på sin egen side. Hvis en er integrert med noe i det hele tatt da.

Det er sant at man får massevis av tid til å sitte av til seg selv.

En får virkelig prioritert hobbyer og interesser, men det kan bli litt ensomt i lengden og.

Venner og familie vil nok aldri klare å fylle hele tomrommet heller, som et eventuelt forhold ville ha gjort.

Og det er ufint å være misunnelig på andres lykke uansett da. Man burde unne dem den.

Anonymous poster hash: 09755...df1

'Enig i dette.

Det er mange par i dårlige forhold, og par med småbarn som er så misunnelige meg. De tror jeg har det så bra.

Jeg er en positiv person som liker å spre glede rundt meg. Jeg liker å kose meg og å nyte livet.

Likevel er jeg jo ulykkelig på kjærlighetsfronten. Det se de visst ikke ...

Jeg unner alle rundt meg den lykken de har, men ønsker at andre skal unne meg litt lykke også.

Det er lykke når jeg driver med mine hobbier og interesser, fordi jeg har så mye fritid, men den lykken blir meg ikke alltid unnet fordi de er misunnelig fordi de ikke har så mye tid.

Jeg skal innrømme at jeg er misunnelig på all nærheten andre i forhold får ... og at jeg føler et tomrom når jeg legger meg om kvelden og alle tankene kommer ... ofte gråter jeg meg i søvn fordi jeg er veldig ensom.

Når en ny dag kommer må jeg tvinge meg opp og ut i verden. Jeg er med på mye, for kanskje jeg kan møte drømmemannen. Skulle ønske de i forhold forstod at jeg må være sosial, ellers møter jeg jo ikke noen.

Anonymous poster hash: 7232e...eec

[AnonymBruker]

Alt har sine fordeler og baksider, men jeg er enig med deg i at det er mange i forhold som ikke helt skjønner greia. All denne ekstra "fritiden" har jeg til gode å se, for de som er single må jo selvfølgelig bruke tid på å pleie nettverk for å ikke ende opp som eremitter. I tillegg ser jeg stadig at single jobber langt mer (blant annet for å dekke opp utallige fraværsdager for de som har barn. Irriterende at par bare driter på de singles fritid og opphøyer sin egen.)

Når det er sagt så er det også mange fordeler. Man "tvinges" jo til å være aktiv på det sosiale, og jeg ser at mange single etterhvert har gode ferdigheter når det gjelder å knytte nettverk og nye kontakter. Det er en egenskap som kommer godt med både på privaten og jobbsammenheng. Utnytt den fordelen!

Anonymous poster hash: 64e2a...d02

Nå er det lettere for par å bli invitert med på ting, fordi de ikke utgjør noen trussel. Jeg, som er singel, blir sjelden invitert med på ting, fordi jeg er en trussel mot andre par.

Itillegg er det jo kjedelig å være eneste single når alle andre er par...

Så ofte har jeg vært på sidelinjen der, ja.

Og selv om jeg er singel, betyr ikke det at jeg er utadvendt og super sosial. Jeg er en person som sliter med å være sosial og å knyte nye bekjentskaper. Så det er ikke alle single som har masse nettverk og full av tjohei hver dag.

Anonymous poster hash: 7232e...eec

[AnonymBruker]

Heller singel enn risikere å få knust hjerte igjen.

Anonymous poster hash: 7beff...90d

[Gjest Evans]

Jeg er samboer med kjærestenog kunne ikke ønske jeg var singel - for da ville jeg jo ikke vært sammen med kjæresten min lenger.

Var singel i mange, mange år, og trivdes egentlig godt i mitt eget selskap - det gjør enda, så led ingen nød akkurat, men jeg syns det er bedre å være to enn en. Det er godt å vite at en annen person elsker deg, få og gi nærhet og kjærlighet, lange samtaler, selskap, våkne opp sammen med en person man er glad i og mye mer.

[AnonymBruker]

Det er godt å vite at en annen person elsker deg, få og gi nærhet og kjærlighet, lange samtaler, selskap, våkne opp sammen med en person man er glad i og mye mer.

Jada, vi vet det, det er akkurat det som gjør det tung å være singel til tider

Anonymous poster hash: d1396...e89

[AnonymBruker]

Nå er det lettere for par å bli invitert med på ting, fordi de ikke utgjør noen trussel. Jeg, som er singel, blir sjelden invitert med på ting, fordi jeg er en trussel mot andre par.

Itillegg er det jo kjedelig å være eneste single når alle andre er par...

Så ofte har jeg vært på sidelinjen der, ja.

Og selv om jeg er singel, betyr ikke det at jeg er utadvendt og super sosial. Jeg er en person som sliter med å være sosial og å knyte nye bekjentskaper. Så det er ikke alle single som har masse nettverk og full av tjohei hver dag.

Anonymous poster hash: 7232e...eec

Nei, man er ikke nødvendigvis supersosial og utadvent hele tiden, det er det jo ingen som har tid til. Det jeg sier er at man kanskje har større mulighet til det som singel. Og sliter man med å være sosial så er det en ypperlig mulighet til å øve på det hvis man vil Nei, man blir kanskje ikke noe sosialt midtpunkt, men alle har et potensiale til å bli bedre på det sosiale uansett personlig utgangspunkt.

Anonymous poster hash: 64e2a...d02

[AnonymBruker]

For min del har det sine fordeler og bakdeler både med å være singel og i et forhold. Men nå ønsker jeg jo å være i et forhold, og mannen min er ekstremt lett å bo sammen med, men i flekkene savner jeg å være singel. Som regel over ingenting egentlig, altså ikke hvis vi har krangla eller noe. Men så kommer jeg hjem og ser en sti av twist som går fra gangen, rundt hjørnet og inn på soverommet der han ligger ikledd den sexy, sorte, blonder-nattkjolen min, som han gjør BARE for å få meg til å le. Ja, da vet jeg bare at jeg har funnet min mann

Anonymous poster hash: 6bc79...9e3

[AnonymBruker]

Ny dag !

Anonymous poster hash: 09755...df1

[Gjest Crazycatlady]

Ja,det kan være kjipt å være singel,men det er bedre å være singel enn å være i et forhold som ikke er bra.

Alt har jo sine fordeler og bakdeler,og folk savner jo ofte det de ikke har.

Kanskje de må gjøre noe med livet sitt da hvis savnet blir så stort. Tenker at det er noe galt om man savner "det andre" så mye,men for de fleste tror jeg det bare er at man kanskje er litt lei av rutinene og tenker tilbake på hvordan ting var før. Da ser man kanskje kun de positive med den tilværelsen selv det ikke var sånn.

Jeg hadde det bra som singel vil jeg si. Hadde like få venner da som nå,så for min del er det ikke noen stor forskjell i mitt sosiale liv.

Så lenge forholdet til samboer er bra,så vil jeg fortsette det,men om det ikke er det så vil jeg jo naturligvis bli singel igjen.

Tror tilværelsen blir litt hva man gjør det til,og selv om andre tror og mener alt mulig så er det jo ikke det som er viktig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det ganske kjekt den tiden jeg var singel etter bruddet med ex etter mange år. Fikk nye venner også den perioden. Men varte ikke så lenge denne singeltiden min da, fant mannen i mitt liv etter 1,5 år

Så liker best å være i et forhold, trygt og godt. Men trivdes også som singel. Var veldig greit å bestemme alt selv Nå må jeg diskutere fram til enighet vist vi har delte meninger :S

Men de som går og er single i flere år og ikke finner noen og kjenner på savnet kan jeg forstå kan bli ensomt.

Anonymous poster hash: 8c7b7...47e

[juliane]

Jeg tror ikke det er bedre å være singel enn det er å være i et godt forhold. Jeg ville derimot mye, mye heller vært singel enn å leve i et dårlig forhold!

[AnonymBruker]

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg er så usikker.

Er kanskje best å forhøre meg med en psykopat først, så har jeg nok en mening.

Anonymous poster hash: 09755...df1

[Gjest Matador]

Om man har det bra som singel handler nok også litt om hvor man er i livet. Etter 28 års OK ekteskap, valgte jeg å flytte for meg selv da barna forlot redet for å studere. I en alder av femti nyter jeg hvert sekund av min nyvunne frihet. Reiser verden rundt, går på konserter, roter med damer, og improviserer det meste. Det hjelper selvsagt at jeg er min egen herre med svært god økonomi:)

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er bedre å være singel enn det er å være i et godt forhold. Jeg ville derimot mye, mye heller vært singel enn å leve i et dårlig forhold!

Enig i dette.

Om jeg hadde syntes det virket fantastisk å være singel, så hadde jeg blitt det. Men for meg er ingenting bedre enn et godt forhold.

Anonymous poster hash: 35e55...abc

[Gjest Gjest]

Enig i dette.

Om jeg hadde syntes det virket fantastisk å være singel, så hadde jeg blitt det. Men for meg er ingenting bedre enn et godt forhold.

Anonymous poster hash: 35e55...abc

Ja, det er nok veldig individuelt, men som gjesten over her sier, betyr det vel også endel hvor man er i livet, hvilke ressurser man har, sosialt nettverk osv.. Hvis man har et lanvarig forhold bak seg med unger, hus, hytte og hele pakka, skjønner jeg at det kan være befriende å bli singel. Selvsagt bare hvis man har valgt det selv, har gode venner og bra nok økonomi til å leve litt eksperimentelt og bohemaktig uten finansielle bekymringer:))

[AnonymBruker]

Det er vel fordeler og ulemper med alt, men generelt så tror jeg at de som føler slik ikke er helt fornøyd med den stiuasjonen de er i. Da er det jo lett å rosemale de som har det man selv ikke har, enten det er frihet til å bruke alle pengene på shopping og champagne eller det å kunne bade i familielykke med den perfekte ektemann og 2,4 barn. I begge tilfellene er realiteten litt mer nyansert enn glansbildet.

Anonymous poster hash: d4aae...e50