Når kvinnen er sjefen i forholdet

[AnonymBruker]

Hei. Hos meg og kjæresten min er det dessverre jeg som er den dominerende parten. Jeg liker det ikke, men det har bare blitt slik. Jeg prøver å gjøre det slik at han får bestemme like mye, men jeg ser at jeg inni mellom må sette han på plass.

Jeg har heller ikke mye tillit til mannen når det kommer til andre kvinner. Dette har jeg en personlig grunn til. Han har aldri vært utro som jeg vet, men løyet flere ganger om små ting. For meg er løgn løgn, samme om den er stor eller liten.

Denne onde sirkelen har ført til at mannen trekker seg lengre unna, noe som igjen fører til at jeg bare blir enda mer strengere. Desto mer jeg krever, desto mindre får jeg føles det. Det har også blitt slik at kjæresten min ikke lenger tør å si noe til meg. Han veier hvert ord, og alle ord som kommer ut nå føler jeg er løgn. For sannheten tør han jo ikke si uansett?

Akkurat nå føler jeg alt han gjør er bare for å blidgjøre meg og ikke av kjærlighet. Det at han ringer meg fra jobben, gir meg blomster i ny og ne, kysser meg god natt ect. føler jeg er for å unngå å få meg irritert eller usikker.

Jeg ser at dette ikke er godt, men jeg klarer ikke å slutte med det heller. Min dominans er mitt forsvar for å ikke bli såret. Det er lettere å være streng med han, enn å være ydmyket. Jeg er så redd for å bli løyet til eller bedratt.

Anonymous poster hash: 7597f...409

[Gjest Gjest]

Du er en usikker kontrollfreak og nå kan du se resultatet av skiten din.

[Cathrine88]

Du må få profesjonell hjelp hvis dette er noe du ikke klarer å forandre på selv. Det du driver med er ikke dominans, det er undertrykning.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at det verste som kan skje er at han trekker seg lengre og lengre unna før han til slutt forlater deg, men det er det ikke. Det er at han blir hos deg og at du ødelegger ham fullstendig.

At du klarer å se at du gjør noe galt er første steg, men du trenger virkelig hjelp.

[Gjest Jaque]

Jeg tror Gjest har rett; dette dreier seg om et usunt behov for kontroll med utspring i utrygghet. I mine øyne er et slikt behov likevel mindre problematisk og lettere å bearbeide enn en trang til å bestemme over eller dominere andre. En slik dominant legning er ofte basert på en oppblåst (og som regel grunnløs) selvoppfatning, og i lengen en sann plage for omgivelsene.

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke mye tillit til mannen når det kommer til andre kvinner.

Et forhold er ikke verdt noe uten tillit.

Kunne skrevet mye om hva som bør endres osv osv. Men uten tillit er løpet uansett kjørt.

Anonymous poster hash: 05b80...a1b

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om du ikke har noe respekt for mannen din. Han må "settes på plass" sier du,men hvorfor det?

Jo mer jeg leser innlegget,jo mer skjønner jeg at han "veier hvert ord" før han snakker, fordi du virker utrolig kontrollerende.

"for meg er løgn løgn",joda,det er dumt å lyve,men bare fordi han løy om å ha tatt oppvasken betyr det vel ikke at han er i stand til å knulle noen bak din rygg? Jeg hadde ikke funnet meg i å bli mistenkliggjort helt ærlig.

Med den logikken kan man si "han løy om oppvasken,hva annet har han også løyet om? DRAP?"

Du har tatt over for mye av makten og "settet han på plass" så mye at han gjør ting kun for at du skal holde kjeft og slutte å ta av. Og hvis han noen gang skulle kjøpe blomstrer kun fordi han er glad i deg,kommer du ikke til å tro på han uansett.

Sånne mennesker som deg passer seg ikke i forhold. Du må dominere han fordi du er redd for at han kan stikke deg i ryggen når som helst. Det lønner seg ikke i lengden. Enten så åpner du deg og lar deg bli sårbar slik som alle andre og innser at hvis han lurer deg, så er det HAN som har dritet sge ut og ikke du, eller så ødlegger du forholdet.

Anonymous poster hash: 6a837...31d

[AnonymBruker]

Virker ikke som om du har respekt for mannen din. Har er en voksen mann, så han klarer vel å ta avgjørelser selv. Oppsøk hjelp. Stakkars mannen din.

Anonymous poster hash: e0e40...019

[AnonymBruker]

Settet?

Mener man.. Har satt ?

Anonymous poster hash: df0d3...907

[AnonymBruker]

Ikke la svarene her ta motet fra deg

Jeg BLE også sånn med eksen min. Jeg var det ikke, men jeg BLE det.

Hvorfor: Løgn fra han og magefølelse hos meg.

Det viste seg å være god grunn til det. Det var ikke jeg som var urimelig og forferdelig.

Jeg sluttet å ville redde forholdet, og ga slipp. Jeg aksepterte bare at han er sånn. Han tar lett på sannheten, er unnvikende, elsker damer, og har et dårlig moralsk kompass. Det tok jeg følgene av, og sa jeg ikke ville mer. Han klamret seg fast og lovet å endre seg, selvfølgelig, men det gled alltid tilbake igjen når han fikk en ny sjanse. Fordi det tar årevis å endre sin personlighet. Jeg har ikke 10 år å bruke på at han skal hente meg inn hva gjelder modenhet og karakterstyrke.

Nå har han funnet en ny, og jeg vet flere ting han garantert har løyet til henne om. Er bare glad det ikke er meg.

Anonymous poster hash: 8489a...fb8

[Gjest Mindy]

Det kan være fort gjort å føle et for sterkt behov for kontroll når man har opplevd litt av hvert før, og kanskje fortsatt.

Du skriver at du har en personlig grunn til å stole på mannen når det kommer til andre kvinner. Har du opplevd utroskap eller andre ting som har gjort deg usikker i tidligere forhold? Eller er det de små løgnene til han du er sammen med nå, som er problemet?

Noen kommer med hvite løgner når de blir spurt direkte om ubehagelige ting. Som regel for å la være å såre den som spør. Jeg synes ikke man skal spørre om ting man egentlig ikke vil vite svaret på.

De som lyver kan anta at det er bedre, enn at den som spør får høre sannheten, selv om den kan være ganske uskyldig.

Helene Uri var på God morgen Norge en dag. Hun snakket om at folk flest lyver rundt 70 ganger pr.dag tror jeg. Om de tåpeligste ting.. Jeg er ganske sikker på at du selv kommer med en del løgner i løpet av en dag, uten å tenke over det engang.

Det er ikke bra å lyve. Men "alle" gjør det, og de gjør det som regel for det gode (da mener jeg små hvite løgner).

Det kan godt hende at mannen din trasser. Når du oppfører deg som en mor, oppfører han seg som en sønn. Dette kan være vanskelig å komme ut av.

Jeg lurer på hvorfor dere er sammen. Han veier ordene, og er redd for deg. Du setter han på plass, og tror det meste han sier er løgn..

Hva er bra i forholdet? Hva gjør at dere blir hos hverandre?

For å unngå at du blir såret, sårer du faktisk både deg selv og mannen din... Det er mulig dere trenger hjelp utenfra, for dere sitter nok godt fast i et dårlig mønster.

[AnonymBruker]

Hehe. Da spørs det jo på hva en lyver for. Og hvor "hvite" løgnene blir.

Hehe. For det ga jo mening.

Anonymous poster hash: df0d3...907

[Gjest Eurodice]

For meg høres det ut som om du ikke har noe respekt for mannen din. Han må "settes på plass" sier du,men hvorfor det?

Jo mer jeg leser innlegget,jo mer skjønner jeg at han "veier hvert ord" før han snakker, fordi du virker utrolig kontrollerende.

"for meg er løgn løgn",joda,det er dumt å lyve,men bare fordi han løy om å ha tatt oppvasken betyr det vel ikke at han er i stand til å knulle noen bak din rygg? Jeg hadde ikke funnet meg i å bli mistenkliggjort helt ærlig.

Med den logikken kan man si "han løy om oppvasken,hva annet har han også løyet om? DRAP?"

Du har tatt over for mye av makten og "settet han på plass" så mye at han gjør ting kun for at du skal holde kjeft og slutte å ta av. Og hvis han noen gang skulle kjøpe blomstrer kun fordi han er glad i deg,kommer du ikke til å tro på han uansett.

Sånne mennesker som deg passer seg ikke i forhold. Du må dominere han fordi du er redd for at han kan stikke deg i ryggen når som helst. Det lønner seg ikke i lengden. Enten så åpner du deg og lar deg bli sårbar slik som alle andre og innser at hvis han lurer deg, så er det HAN som har dritet sge ut og ikke du, eller så ødlegger du forholdet.

Anonymous poster hash: 6a837...31d

Hva hvis situasjonen hadde væt omvendt? Er det mer naturlig at mannen skal være sjef? Flere (menn) her inne har den oppfatning at det er naturgitt.

[Teethgrinding]

Du er en usikker kontrollfreak og nå kan du se resultatet av skiten din.

Takk! Hjertens enig.

[Steinar40]

Samarbeide er ikke lett å få til tydeligvis.

Jeg tror at den ene parten dominerer mer eller mindre i de aller fleste parforhold.

Triste greier.

[AnonymBruker]

Hva hvis situasjonen hadde væt omvendt? Er det mer naturlig at mannen skal være sjef? Flere (menn) her inne har den oppfatning at det er naturgitt.

Jeg kan ikke tenke meg en mann som har behov for å "sette meg på plass" ihvertfall. Jeg vet ikke hvordan det er med andre kvinner

Anonymous poster hash: 6a837...31d

[AnonymBruker]

Det kan være fort gjort å føle et for sterkt behov for kontroll når man har opplevd litt av hvert før, og kanskje fortsatt.

Du skriver at du har en personlig grunn til å stole på mannen når det kommer til andre kvinner. Har du opplevd utroskap eller andre ting som har gjort deg usikker i tidligere forhold? Eller er det de små løgnene til han du er sammen med nå, som er problemet?

Noen kommer med hvite løgner når de blir spurt direkte om ubehagelige ting. Som regel for å la være å såre den som spør. Jeg synes ikke man skal spørre om ting man egentlig ikke vil vite svaret på.

De som lyver kan anta at det er bedre, enn at den som spør får høre sannheten, selv om den kan være ganske uskyldig.

Helene Uri var på God morgen Norge en dag. Hun snakket om at folk flest lyver rundt 70 ganger pr.dag tror jeg. Om de tåpeligste ting.. Jeg er ganske sikker på at du selv kommer med en del løgner i løpet av en dag, uten å tenke over det engang.

Det er ikke bra å lyve. Men "alle" gjør det, og de gjør det som regel for det gode (da mener jeg små hvite løgner).

Det kan godt hende at mannen din trasser. Når du oppfører deg som en mor, oppfører han seg som en sønn. Dette kan være vanskelig å komme ut av.

Jeg lurer på hvorfor dere er sammen. Han veier ordene, og er redd for deg. Du setter han på plass, og tror det meste han sier er løgn..

Hva er bra i forholdet? Hva gjør at dere blir hos hverandre?

For å unngå at du blir såret, sårer du faktisk både deg selv og mannen din... Det er mulig dere trenger hjelp utenfra, for dere sitter nok godt fast i et dårlig mønster.

Det er forskjell på normale hvite løgner og magefølelsen man får av de som har en helt annen moral enn seg selv.

Anonymous poster hash: 8489a...fb8

[frøkna]

Broren min er gift med ei som deg, noooot goood!

[Gjest Gjest]

Broren min er gift med ei som deg, noooot goood!

Overser du og andre at denne fyren lyver? At hun føler at "alt" han sier er løgn?

Det er såklart ikke greit å herse med folk. Men her er de faktisk to om å fucke opp forholdet sitt.

[Gjest pilldorf]

Det er snakk om elementære forskjeller ja, som ligger i ryggraden på folk.

Ryggraden. Og da spørs hvor dominerende en i det hele tatt kan bli. Og hvordan naturligvis.

Og dette går selvsagt utover kommunikasjonen.

Det er avgjørende faktisk, for hvordan respekt det står for hverandre.

Og således hvem som da får sjefs-rollen. Ofte TAR en den ikke selv. Man får den, fordi man må.

Og det er forskjell på den slags og et samarbeid. Da må ikke det bli en veldig skjev maktfordeling.

[kråkefjas]

elsker damer

Anonymous poster hash: 8489a...fb8

For et svin. Dump han!