AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #1 Skrevet 8. september 2013 I morgen reiser mannen på reisejobb igjen. Blir borte 3 uker. Idag har jeg grått av ingenting. Av å se han leke med guttene, av at han tar oppvasken osv. Andre som er slik før manneb reiser? Hører med til historien at jeg har en 3 mnd gammel gutt og en 3 år gammel jente Vi klarer og fint, er vant med at mannen reiser og hverdagene er fine. Barna sover natten igjennom...Anonymous poster hash: f942c...7d1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #2 Skrevet 8. september 2013 De første dagene blir jeg veldig rastløse etter han har dratt, men så går det seg til og jeg blir vant til å være alene med ungene. Han er borte 5 uker og 5 uker hjemme. Sjømann. Men kjenner det i kroppen dagen før han skal dra, og blir veldig rastløs dagene etter. Men jeg griner ikke av ingenting da Har enda ikke skjedd jeg har felt noen tårer pga av at han dro Anonymous poster hash: 7686d...cc8
AnonymBruker Skrevet 8. september 2013 #3 Skrevet 8. september 2013 Blir litt sånn jeg også. For øyeblikket bor vi over halve landet fra hverandre, for han må avslutte jobben sin der mens jeg fikk en god jobb i byen vi ønsket å flytte til. Så vi blir MINST 2 mnd fra hverandre, kanskje 3. Han ble jo med nedover, men da han måtte dra igjen... Jeg STOR tuta! Jeg grein som om han forlot meg for godt Vi har vært i lag i over 4 år og han har kun sett meg grine en gang tidligere, så han fikk verdens verste samvittighet da han måtte gå å sette seg i taxien selv om jeg stod å grein:P Og da fikk JEG dårlig samvittighet Men snakk ofte på tlf, ha videosamtale på skype etc:) Hjelper på! Anonymous poster hash: 97a83...e36
Missy1 Skrevet 8. september 2013 #4 Skrevet 8. september 2013 Syns det er deilig jeg. Fint med litt tid fra hverandre, få kjenne litt på savnet og herlig følelse når man sees igjen. Jeg setter pris på litt alenetid da. Tungt å være alene med plutten da, men er somregel jeg som gjør det meste praktiske der til vanlig. Nå er mannen min skjeldent ute og reiser da 1
Mafalda Skrevet 9. september 2013 #5 Skrevet 9. september 2013 Her reiser mannen ofte, men ikke så lenge av gangen. Maks 2-3 uker i strekk, ellers er det kortere, men hyppige turer. Og dette er langt mindre enn det var før- så jeg tenker ikke egentlig at han har reisejobb. Nordsjøen osv er reisejobb i mitt hode. Denne måneden er han borte 2-3 dager hver uke, så da blir det jo ekstra på meg likevel. Og ikke har han fri når han kommer hjem heller, da er det jo "bare" vanlig jobb. Selvfølgelig er det litt irriterende når han sjekker inn på superkult konferansehotell og fancy restauranter, mens jeg sitter igjen med to foreldremøter, leksehjelp og fotballtrening. Deppa blir jeg likevel ikke, jeg tar heller Fruens Hevn: krever parfyme fra taxfree'en og en ekstra gulvvask når han kommer hjem Det hører med at han tydelig savner oss/meg når han er ute, og ringer og sender meldinger i et kjør. Det hadde nok vært annerledes hvis han hadde vært glad for å slippe unna...
AnonymBruker Skrevet 9. september 2013 #6 Skrevet 9. september 2013 Syns det er deilig jeg. Fint med litt tid fra hverandre, få kjenne litt på savnet og herlig følelse når man sees igjen. Jeg setter pris på litt alenetid da. Alt dette mener jeg også, men alikevell gråter jeg. Jeg er ikke trist heller, det er det verste av alt TsAnonymous poster hash: f942c...7d1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå