Mamma,jeg har et liv jeg også!

[AnonymBruker]

Jeg er 25,mamma og pappa fikk meg ganske tidlig.Så jeg har småsøsken som er betydelig yngre enn meg.

Jeg er veldig glad i de to små,jeg bruker mye tid sammen med de,tar de med på ferier både i sommeren og i påska,vi drar til lekeland,på tur i skogen, tar de med ut å spise,kino osv. Stiller også utrolig mye opp ellers,sitter barnevakt,pleier å ha de her i helgene når jeg ikke jobber osv. Dere skjønner tegninga.

Problemet er: når mamma spør om jeg kan sitte barnevakt den og den kvelden.Og jeg sier jeg jobber i hele dag og jeg vil bare slappe av i kveld. Så blir hun sinna og lei seg,og begynner å klage!. Fordi hun må jo jobbe,være med venner eller uansett.

Jeg har faktisk også et liv,jeg jobber utrolig mye+ vil jo gjerne være med venner også. Det er så utrolig irriterende at hun blir sint på meg.Jeg tar faktisk mye mer ansvar for mine småsøsken enn veldig mange andre med småsøsken.(aldersforskjell har nok mye og si her også).Til tider har jeg hatt de boende hos meg annen hver uke,så mamma får jobbet(hun jobber turnus, jeg jobber dagtid).Jeg føler virkelig hun ikke har rett å bli sur på meg ,fordi jeg ønsker å gjøre noe annet enn å passe de to.

Nytter ikke prate med henne,sinna og lei seg blir hun uansett hva man gjør.

Anonymous poster hash: 6b761...ab1

[AnonymBruker]

Bra at du setter ned foten! Hvor er far? Har de ikke krav på samvær med ham?

Anonymous poster hash: a7668...700

[Gjest Gjest]

Be henne skaffe seg og betale ei barnevakt.

[AmandaVI]

Har hatt akkurat det samme problemet som deg. Det blir dessverre ikke slutt på det før du sier klart og tydelig at det er slutt på serveringa. Gjenta ved behov. Akkurat som med besteforeldre har du rett på å være sammen med de to fordi du skal ønske det selv. Du er en datter og søster, ikke barnepike.

[plix]

Hun er moren, og også den som sitter med ansvaret. Hvor er faren?

Fortsett å si nei når det trengs. Lar du deg tvinges går det i verste fall utover ditt forhold til dine søsken. Vær med de når du kan og vil, og still gjerne opp når du kan. Men om du kan kjenner du, og bare du.

Endret 8. september 2013 av plix

[Dragonfly84]

Hun valgte å få barn, så da får hun ta ansvaret for dem også. Det er ikke ditt problem at hun ikke har barnepasser. Jeg syns du har vært altfor snill! Du trenger tid til å ta vare på deg selv også.

[AnonymBruker]

Bra at du setter ned foten! Hvor er far? Har de ikke krav på samvær med ham?

Anonymous poster hash: a7668...700

Han er dessverre død,så det blir litt vanskelig. Han døde når minsten bare var noen mnd.

Anonymous poster hash: 6b761...ab1

[AnonymBruker]

Jeg har blitt mye flinkere til å si fra, i dag går det faktisk ikke. Men synes et er slitsomt at hun tar det så tungt. I praksis er jeg mer "pappa" enn mange andre fedre i verden.

Anonymous poster hash: 6b761...ab1

[AnonymBruker]

Be henne skaffe seg og betale ei barnevakt.

jeg er ikke ts,men i samme situasjon,når jeg sa dette til min mor fikk jeg slengt tilbake "tror du virkelig at jeg har råd til barnevakt??" så ble jeg lei meg og sa ja likevel. Det er utrolig hvilken press foreldre har på sine barn..

Anonymous poster hash: f8bf9...4c5

[Gjest Gjest]

jeg er ikke ts,men i samme situasjon,når jeg sa dette til min mor fikk jeg slengt tilbake "tror du virkelig at jeg har råd til barnevakt??" så ble jeg lei meg og sa ja likevel. Det er utrolig hvilken press foreldre har på sine barn..

Anonymous poster hash: f8bf9...4c5

Vel, men klarer dere ikke å ta tak i det her og sette egne foreldre på plass, så er det lite vi andre kan gjøre i en slik sak.