Maktforholdet i kjærlighet?

[Gjest diingo]

Jeg føler at i et forhold skal maktforholdet være 50/50. Nå er ikke jeg i for makt i det heletatt, men det blir på en måte av og til slik i et forhold at en har mer innflytelse. I begynnelsen var det 50/50, men nå føler jeg at det er 70/30. Der han leder..

Jeg vet godt at det er min egen feil.. Ofte når vi har hatt konflikter så har jeg gidd meg, rett og slett fordi han er staest. Dette har ført til at han som regel får viljen sin, og jeg sitter småsint igjen å ikke er tilfredstilt. Dette har igjen ført til at jeg føler han har miste litt av respekten for meg ettersom han VET han får viljen sin, og tar dette derfor forgitt.

F.eks. Jeg har møtt moren hans sikkert over 100 ganger, han har møtt min 2 (det samme med hjemstedene våre). Vi har snart vært sammen i et år, så jeg syns dette begynner å bli litt drøyt. Jeg bor riktig nok ikke langt fra han og heller ikke moren, mens min bor 3 timer unna.

Jeg kjenner selv at når jeg får meldinger fra han så MÅ jeg svare fort, fordi jeg vil. Mens han kan bruke faktisk opp til dager før han svarer meg. Dette er slik han er, har jeg fått høre av kompisene hans, men jeg føler også der at han har makt over meg der. Jeg tenker ofte på han, og vil han alt godt, kanskje mer enn jeg vil meg selv godt.

Jeg vil ikke at han skal ta meg forgitt, og jeg vil at han skal begynne å se hvor mye jeg gjør for han, og hvor lite han gjør for meg. Bare det at han kan ta seg tid til å bli med meg hjem til mitt hjemsted, selv om han kanskje ikke vil, hadde vært fantastisk.

Jeg har prøvd å ta dette opp med han, men han er ikke spesielt delaktig i den samtalen for å si det sånn.

Jeg vil også vinne meg selv litt tilbake... Jeg føler jeg er blitt avhengig av både han og hans beslutninger, og han styrer mye av hverdagen min. Dette tror jeg ikke er hans feil, ettersom jeg er en person som lar meg styres. Dette har nok bare blitt en vane for han at jeg gjør mye for han og er enig med han.

Hvordan kan jeg reversere dette? Hvordan kan jeg slutte å være så avhengig og i tillegg få meg selv litt mer opp på maktstigen?

[Barcelone]

Her har du dessverre mye ansvar selv. Det du kan gjøre for å reversere dette er jo bare å slutte å finne deg i alt og å la han bestemme. Ta dine egne valg og stå for dem. Er jo klart at han vet at han får viljen sin når du alltid bare gir deg. Samtidig er det ikke bra at han ikke tar deg seriøst når du ar dette opp med han. Kanskje du skal slutte å svare han med en gang når han sender deg melding. Hvis ikke dere blir enig så får han gjøre det han vil, så gjør du det du vil.

[AnonymBruker]

Om man begynner å tenke på makt, da tror jeg ting har gått i feil retning i en god stund allerede.. Er ikke ting balansert, er det umulig for begge parter å bli lykkelige.

Tror jeg ville revurdert hele forholdet, om det hadde kjørt seg inn i et slikt spor. Her lyset det mangel på både empati og respekt lang vei, og dermed også sannsynligvis mangel på gjensidig kjærlighet.

Anonymous poster hash: 0f954...8e5

[Havbris]

Jeg liker ikke ordet "makt", men her må du ta ansvar selv, og vise hvem du er. Du skal ikke forvente at han gjør det samme for deg som du gjør for han, da uttrykker du at han burde være mer lik deg. Men dere trenger noen samtaler om helt grunnleggende ønsker for forholdet og hvordan dere skal ha det sammen. Hva kan dere bli enige om og hva kan det ikke forhandles om? Dette virker ganske skakkjørt allerede. Og det er kanskje mangel på konstruktiv kommunikasjon som påvirker dette?

[Gjest Gjest]

Hei

Oj, her kjenner jeg meg igjen. Dessverre.

Løsningen er at både du og jeg blir flinkere til å stille krav og mene noe. Det kan også være at du er mer "opphengt" i han enn motsatt. Sånn er det nok for meg i mitt forhold, dessverre.

Jeg har skrevet om det her om mitt "særboforhold", og noe av kjernen i hvorfor jeg ikke er fornøyd dreier seg om det du kaller "maktfordeling"....

Jeg har selv tenkt å vente litt med å ta kontakt med kjæresten min, for å se om han kommer til å savne meg mer da... Men alt i alt må vi bli tydeligere, vi to. Ikke gi oss, og sidet vi mener! Stå på:-)