Heldigvis ikke psykisk syk!

[AnonymBruker]

Mulig jeg tråkker i et vepsebol her nå egentlig, men med all oppmerksomheten rundt psykisk sykdom, depresjoner, utmattelser m.m , så må jeg bare si at jeg er så glad for å være helt frisk! Ikke vet jeg om mange som sier de er syke kun føler på stresset og presset vi alle innimellom føler på mellom jobb, barn, spesialiteter osv, men fader så glad jeg er for at jeg føler meg helt normal. Jeg har også oppleved mye i min barndom som lett kunne 'kvalifisert' som god nok grunn til å være både deprimert og lei.. Men nei, jeg kjenner ingenting slikt.. Ja, jeg hadde det fælt men slik er livet - en kan kun gjøre det beste ut av det. Og det beste for meg er å ha forent meg med min barndom og gått videre.. Jeg vet ikke hvordan dette høres ut for dere.. Kun noen tanker jeg hadde på hjertet etter å ha leste her inne en stund om emner.. Og det virker som om 'alle' sliter med et eller annet. Takk for meg.

Anonymous poster hash: 7a7d5...889

[AnonymBruker]

Hehe, ikke spesialiteter men sosialiteter!

Anonymous poster hash: 7a7d5...889

[Gjest pilldorf]

Hehe. Å leve på løgner er vanlig det i disse kanter.

Det viktigste er hva man forteller seg selv.. Virker det som.

[AnonymBruker]

Selvsagt ønsker ingen å være psykisk syk, jeg er det selv og vil jo helst slippe.

Anonymous poster hash: f83fd...09f

[AnonymBruker]

Fravær av sykdom er ikke et tegn på styrke!

Anonymous poster hash: 4b3b4...268

[Nasse1]

Det er bra å høre. Det er mye fokus på psykisk sykdom, og man må få lov til å kunne verdsette at man selv har det bra, selv om det sikkert provoserer noen. Er selv psykisk syk (men ikke resultat av noen vond oppvekst osv) og unner for all del andre å ikke ha det slik :-)

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke er helt psykisk frisk. Ikke så ille at jeg ikke jobber. Jeg har full jobb, men sliter med tendenser til depresjon og har tidvis mye panikk og angst, noe som er ganske lammende.

Men jeg går til behandling og gjør det jeg kan for å både forebygge og helbrede.

Jeg takker høyere makter for at jeg ikke ha det verre enn jeg har. Og kred til deg som evner å sette pris på din mentale helse selv når du ikke har problemer! Mitt inntrykk er at de som er helt friske sjelden ser hvor heldige de er.

Når det gjelder om man kun "føler på presset" eller faktisk er skikkelig sjuk, kan jeg bare snakke for meg selv. Min barndom var på ingen måter bra, så jeg føler jeg har helt konkrete årsaker jeg kan jobbe med å bearbeide.

Men det er jo kanskje noen også som sliter med å få tilstrekkelig kontakt med seg selv, slik at de ikke greier å se hva som trengs for å få et bedre liv. Dette var tilfelle hos meg for noen år siden.

Jeg tror ingen har direkte lyst til å være syk, men for noen/en del kan det være så ubehagelig å ta et oppgjør med seg selv at det er "lettere" å være syk.

Dette ble bablete tanker, mener ikke å angripe noen som helst

Anonymous poster hash: 8bbf8...0fc

[Gjest Arbeider]

Synes egentlig innlegget ditt viser manglende respekt for psykisk syke. "Gjøre det beste ut av det" er lett å si når man ikke er rammet selv. Selv har jeg familie som slet psykisk etter å ha vært krigsseiler. Ikke alle krigsseilerne endte med psykiske problemer, men aldri hørt noen av dem si at bestefar manglet mer viljestyrke enn de andre. Har man opplevd dritt uten å få mareritt resten av livet så forstår man dem som får.

Imgen vet hva de tåler før de har blitt rammet.

Endret 7. september 2013 av Arbeider

[AnonymBruker]

Alle kan få psykisk sykdom i løpet av livet, selv om noen er mer disponert enn andre. Hva morgen dagen bringer er det ingen som vet( heldigvis).

Anonymous poster hash: 3cc6b...7cb

[absinthia]

Så bra at du setter så stor pris på at du ikke sliter! I min verden ville det normalt bety at du også føler med de som er psykisk syke og ser hva de sliter med., men da jeg leste resten av innlegget ditt så jeg at det kanskje ikke var helt slik.

Du kan fortsatt når som helst møte veggen, det er ikke slik at nødvendigvis må ha opplevd noe tragisk for å bli syk, ganske ofte er det nok å yte maks hele tiden med å være flink, pliktoppfyllende, snill og arbeidssom helt til både hodet og kroppen sier stopp. Mange har pådratt seg både angst, depresjoner og verre ting på denne måten.

Edit: å alltid gjøre det beste ut av enhver situasjon, kan også føre til at en blir utbrent. Noen ganger skal man ta seg tid til å være sliten, trist og lei.

Endret 7. september 2013 av absinthia

[AnonymBruker]

Hvis det hadde så vært så enkelt å bearbeide barndomstraumer som TS beskriver, "gjøre det beste ut av det", "gå videre", "alle sliter med noe" - da hadde ingen slitt psykisk.

Noen har hatt en jævlig oppvekst og sliter pga det med relasjoner i nåtiden. Andre er genetisk disponert, og noen er belastet med både gener og oppvekst. Andre har høy resilience, og kommer seg helskinnet ut av en vanskelig oppvekst.

Før TS selv har kjent smerten alvorlig psykisk sykdom kan gi, foreslår jeg at h*n føler sitt eget råd - å gå videre og gjøre det beste ut av livet - men uten å tråkke på dem som sliter.

Anonymous poster hash: 5ad9a...eae

[Alvina]

Mulig jeg tråkker i et vepsebol her nå egentlig, men med all oppmerksomheten rundt psykisk sykdom, depresjoner, utmattelser m.m , så må jeg bare si at jeg er så glad for å være helt frisk! Ikke vet jeg om mange som sier de er syke kun føler på stresset og presset vi alle innimellom føler på mellom jobb, barn, spesialiteter osv, men fader så glad jeg er for at jeg føler meg helt normal. Jeg har også oppleved mye i min barndom som lett kunne 'kvalifisert' som god nok grunn til å være både deprimert og lei.. Men nei, jeg kjenner ingenting slikt.. Ja, jeg hadde det fælt men slik er livet - en kan kun gjøre det beste ut av det. Og det beste for meg er å ha forent meg med min barndom og gått videre.. Jeg vet ikke hvordan dette høres ut for dere.. Kun noen tanker jeg hadde på hjertet etter å ha leste her inne en stund om emner.. Og det virker som om 'alle' sliter med et eller annet. Takk for meg.

Anonymous poster hash: 7a7d5...889

http://www.youtube.com/watch?v=7RkWs6P2IwE

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=x2YI9GUH48U

[AnonymBruker]

Fravær av sykdom er ikke et tegn på styrke!

Anonymous poster hash: 4b3b4...268

Jo det er det.

Anonymous poster hash: f6d94...acb

[AnonymBruker]

Jo det er det. Anonymous poster hash: f6d94...acb

Det kan bare bety at du har hatt mye flaks i livet, og har mye støtte rundt deg.

Det er de som har kjempet seg gjennom mye, som har arr og sår, men kommet ut av det på andre siden med livet i behold - de er sterke.

Anonymous poster hash: 5ad9a...eae

[AnonymBruker]

Det kan bare bety at du har hatt mye flaks i livet, og har mye støtte rundt deg.

Det er de som har kjempet seg gjennom mye, som har arr og sår, men kommet ut av det på andre siden med livet i behold - de er sterke.

Anonymous poster hash: 5ad9a...eae

Hva er det du mener her? At man må ha arr og sår for å ha kjempet seg igjennom noe? At det å ha arr og sår er ensbetydende med å slite psykisk?

Det er klart det er mange som er sterke fordi de har kommet seg igjennom mye felt - både ved å ta skade psykisk, men også uten!

Mens man er så opptatt av å ikke generalisere så må man passe på at man ikke gjør nettopp det ;-)

Anonymous poster hash: 7a7d5...889

[AnonymBruker]

Det kan bare bety at du har hatt mye flaks i livet, og har mye støtte rundt deg.

Det er de som har kjempet seg gjennom mye, som har arr og sår, men kommet ut av det på andre siden med livet i behold - de er sterke.

Anonymous poster hash: 5ad9a...eae

Tull.

Skal vi se, jeg har blitt mobbet hele livet og fikk juling omtrent hver dag på barne skolen, ungdomskolen var mere psykisk mishandling. Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var 8 til jeg var 13. Min tidligere forlovede når jeg var 23 hadde seg med en 46 år gammel dame i vår seng som han hadde sex med MED døren åpen samtidig som jeg hørte på det, jeg satt en hel vinternatt ute for å slippe å høre på det. Jeg var i ett voldelig samboerforhold forhold som endte opp med ett drapsforsøk på meg. Jeg har blitt voldtatt av en barndomsvenn og jeg har hatt alvorlige økonomiske problemer for å nevne noe.

Når man blir møtt med motgang så retter man seg opp i ryggen, biter tenna sammen og kommer seg videre i livet. Ikke har jeg vurdert selvmord noengang. Ikke er jeg deprimert, selvskader eller har noen form for angst, jeg funker faktisk helt som man skal og det helt diagnosefri. Det er fordi jeg er sterk. De som knekker lett, de er ikke like sterke.

Anonymous poster hash: f6d94...acb

[Gjest Skjev]

Tull.

Skal vi se, jeg har blitt mobbet hele livet og fikk juling omtrent hver dag på barne skolen, ungdomskolen var mere psykisk mishandling. Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var 8 til jeg var 13. Min tidligere forlovede når jeg var 23 hadde seg med en 46 år gammel dame i vår seng som han hadde sex med MED døren åpen samtidig som jeg hørte på det, jeg satt en hel vinternatt ute for å slippe å høre på det. Jeg var i ett voldelig samboerforhold forhold som endte opp med ett drapsforsøk på meg. Jeg har blitt voldtatt av en barndomsvenn og jeg har hatt alvorlige økonomiske problemer for å nevne noe.

Når man blir møtt med motgang så retter man seg opp i ryggen, biter tenna sammen og kommer seg videre i livet. Ikke har jeg vurdert selvmord noengang. Ikke er jeg deprimert, selvskader eller har noen form for angst, jeg funker faktisk helt som man skal og det helt diagnosefri. Det er fordi jeg er sterk. De som knekker lett, de er ikke like sterke.

Anonymous poster hash: f6d94...acb

Hmmm, helt stabil virker du dog ikke.

[AnonymBruker]

Tull. Skal vi se, jeg har blitt mobbet hele livet og fikk juling omtrent hver dag på barne skolen, ungdomskolen var mere psykisk mishandling. Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var 8 til jeg var 13. Min tidligere forlovede når jeg var 23 hadde seg med en 46 år gammel dame i vår seng som han hadde sex med MED døren åpen samtidig som jeg hørte på det, jeg satt en hel vinternatt ute for å slippe å høre på det. Jeg var i ett voldelig samboerforhold forhold som endte opp med ett drapsforsøk på meg. Jeg har blitt voldtatt av en barndomsvenn og jeg har hatt alvorlige økonomiske problemer for å nevne noe. Når man blir møtt med motgang så retter man seg opp i ryggen, biter tenna sammen og kommer seg videre i livet. Ikke har jeg vurdert selvmord noengang. Ikke er jeg deprimert, selvskader eller har noen form for angst, jeg funker faktisk helt som man skal og det helt diagnosefri. Det er fordi jeg er sterk. De som knekker lett, de er ikke like sterke. Anonymous poster hash: f6d94...acb

Det virker igrunn som du sliter med noen uheldige tilknytningsmønstre.

Anonymous poster hash: 9ceb1...1cb

[AnonymBruker]

Det virker igrunn som du sliter med noen uheldige tilknytningsmønstre.

Anonymous poster hash: 9ceb1...1cb

Nei jeg vil da ikke si det. Mine to uheldige samboerforhold kan nok knyttes til det å være ung og dum. Jeg er nå gift på niende året sammen med verdens flotteste mann som behandler meg veldig bra. Selv om jeg har hatt ett hardt liv og møtt mange dårlige eksemplarer av mennesker så har jeg valgt å fremdeles tro det beste om folk frem til det motsatte er bevist. Hvordan man enn vender å vrir på det så er det faktisk færre slemme mennesker enn det det er genuint gode mennesker her i verden.

Jeg undrer veldig hvorfor noen knekker veldig lett og andre bare bøyer seg i vinden for å rette seg opp igjen når det slutter å blåse om det ikke er sånn at noen er sterkere i motgang enn andre. Å ha opplevd motgang er ikke noen unnskyldning for å fortsette å ha ett kjipt liv.

Anonymous poster hash: f6d94...acb