Barnevernet, skal-skal ikke?

[Mamma2013]

Hei.

Jeg er i en ganske ekkel situasjon. Jeg er gravid i uke 42, og skal snart få mitt første barn med verdens flotteste mann,, men vi har en case.

For tiden bor vi hos min manns foreldre på loftstuen for å kunne spare penger så vi får kjøpt oss et hus. Den første tiden trivdes jeg veldig godt. Jeg kom godt over ens med mine svingerforeldre, og gjør vell forholdsvis det enda og.

Svigermor (Nina) og svigerfar (are) krangler hele tiden. Jeg er ikke en psykolog, men jeg oppfatter Nina nesten som litt psykisk syk. Hun er manipulerende, hun tråkker ned på andre, og sier ofte ting som gjør at hun ser ut som offeret, stikker av hvis hun blir konfrontert med noe, hun sier også veldig stygge ting til sine barn som at hun skal ta sitt eget liv, og at alle i huset da kommer til å være fornøyde å glade siden vi - og jeg quoter, ser på henne som en pest og plage.

Jeg føler at denne begynner å tære på forholdet til mannen min og meg. Han og jeg blir deprimert på hver vår kant og vi prøver å prate om det, men det er ikke enkelt, siden han ikke ønsker å dele følelsene sine med meg siden jeg er gravid og har nok å tenke på selv.

Men så til overskriften ; de har en liten sønn på 1,5 år som hører på dette hver eneste dag. Hver eneste gang de krangler, begynner han å gråte, og de ignorerer han. I går prøvde mannen min å ta sønnen deres med opp på loftstuen mens de kranglet, men ble nektet det. Gutten deres er tydelig preget av alle kranglene, og jeg lurer derfor på om det kanskje hadde vært lurt/dumt å kontakte barnevernet? Jeg synes så utrolig synd på denne gutten som må leve med dette i 17 år til, og i løpet av den tiden kommer han til å vær psykisk nedbrutt. Jeg er fortvilet og lei meg. Kan noen hjelpe meg? Jeg vil heller ikke at vår sønn skal måtte høre på dette hver eneste dag, så vi leter etter hus, men det er ingenting innenfor vår prisklasse for øyeblikket og må dessverre nøye oss med å bo her en liten stund til... Setter pris på alle svar jeg kan få.

[litle_my]

Hei.

Jeg er i en ganske ekkel situasjon. Jeg er gravid i uke 42, og skal snart få mitt første barn med verdens flotteste mann,, men vi har en case.

For tiden bor vi hos min manns foreldre på loftstuen for å kunne spare penger så vi får kjøpt oss et hus. Den første tiden trivdes jeg veldig godt. Jeg kom godt over ens med mine svingerforeldre, og gjør vell forholdsvis det enda og.

Svigermor (Nina) og svigerfar (are) krangler hele tiden. Jeg er ikke en psykolog, men jeg oppfatter Nina nesten som litt psykisk syk. Hun er manipulerende, hun tråkker ned på andre, og sier ofte ting som gjør at hun ser ut som offeret, stikker av hvis hun blir konfrontert med noe, hun sier også veldig stygge ting til sine barn som at hun skal ta sitt eget liv, og at alle i huset da kommer til å være fornøyde å glade siden vi - og jeg quoter, ser på henne som en pest og plage.

Jeg føler at denne begynner å tære på forholdet til mannen min og meg. Han og jeg blir deprimert på hver vår kant og vi prøver å prate om det, men det er ikke enkelt, siden han ikke ønsker å dele følelsene sine med meg siden jeg er gravid og har nok å tenke på selv.

Men så til overskriften ; de har en liten sønn på 1,5 år som hører på dette hver eneste dag. Hver eneste gang de krangler, begynner han å gråte, og de ignorerer han. I går prøvde mannen min å ta sønnen deres med opp på loftstuen mens de kranglet, men ble nektet det. Gutten deres er tydelig preget av alle kranglene, og jeg lurer derfor på om det kanskje hadde vært lurt/dumt å kontakte barnevernet? Jeg synes så utrolig synd på denne gutten som må leve med dette i 17 år til, og i løpet av den tiden kommer han til å vær psykisk nedbrutt. Jeg er fortvilet og lei meg. Kan noen hjelpe meg? Jeg vil heller ikke at vår sønn skal måtte høre på dette hver eneste dag, så vi leter etter hus, men det er ingenting innenfor vår prisklasse for øyeblikket og må dessverre nøye oss med å bo her en liten stund til... Setter pris på alle svar jeg kan få.

Slett navnene!

[Mamma2013]

Slett navnene!

tror du virkelig det er ekte navn?

[litle_my]

tror du virkelig det er ekte navn?

Sjansen for at det finnes et par med disse navnene og barn i rett alder er tilstede. Hva er galt med å si svigermor og svigerfar?

[Mamma2013]

.

Endret 7. september 2013 av Mamma2013

[Mamma2013]

Sjansen for at det finnes et par med disse navnene og barn i rett alder er tilstede. Hva er galt med å si svigermor og svigerfar?

Javell, hvorfor bruker forfattere i realistiske beøker navn? Sjangsen for at de kjenner seg igjen er tilstedet. Hvis du følte deg truffet av innlegget får du heller se bort i fra det, evt. Rapportere det ;-) Er ikke så vanskelig å prøve å se bort ifra de to små detaljene du syntes var så forferdelig å lese, eller var for dum til å skjønne det faktum at navnene var oppdiktet.

[litle_my]

Jøss, tenk at det gikk så raskt å avsløre deg som useriøs.

[Mamma2013]

Jøss, tenk at det gikk så raskt å avsløre deg som useriøs.

useriøs er jeg så langt ifra, men provosert blir jeg fort når folk kommer å antyder ting de ikke har noen snøring på. Og hvis jeg var useriøs, hvorfor i alle dager skulle jeg gidde å skrive innlegget i det hele tatt?

[ladyluna]

Ja jeg synes du skal kontakte barnevernet. Dersom du er usikker kan du ringe dem og drøfte saken anonymt før du legger inn en bekymringsmelding. På den måten kan barneverntjenesten selv bekrefte eller avkrefte om det du forteller er bekymringsverdig ut i fra deres ståsted.

Forøvrig kan også bekymringsmeldingen være anonym.

Lykke til!

[Mamma2013]

Ja jeg synes du skal kontakte barnevernet. Dersom du er usikker kan du ringe dem og drøfte saken anonymt før du legger inn en bekymringsmelding. På den måten kan barneverntjenesten selv bekrefte eller avkrefte om det du forteller er bekymringsverdig ut i fra deres ståsted.

Forøvrig kan også bekymringsmeldingen være anonym.

Lykke til!

Takk for svar. Er jo glad i dem, og ønsker dem ikke noe trøbbel, så det er litt vanskelig...

[ladyluna]

Takk for svar. Er jo glad i dem, og ønsker dem ikke noe trøbbel, så det er litt vanskelig...

Det skjønner jeg! Men barnevernet er jo ikke ute etter å lage trøbbel for folk. De jobber for å gjøre barns situasjon best mulig. Vanligvis innebærer dette i hovedsak frivillig råd og veiledning o.l.

Og det jeg tenker er at siden du er glad i dem så er du nok også veldig glad i den lille gutten deres. Og slik jeg tolker det du skriver har han opplevd nok til nå i livet, og fortjener ikke å gå gjennom dette resten av oppveksten også. Så jeg tor du bør gjøre dette for hans skyld.

Tror du du kan la være å si ifra om dette og fortsatt ha god samvittighet overfor den lille gutten?

[Gjest Violetta]

Dersom du kontakter barnevernet kan de blant annet få tilbud om veiledning. Jeg synes du bør gjøre det.

[JaVel]

Hvis du tror at denne lille gutten vil få psykiske skader av miljøet han lever i må du kontakte barnevernet. Det vil være ekstremt trist hvis denne gutten må leve med psykiske skader resten av sitt liv når dette faktisk kan hindres ved at familien får hjelp fra barnevernet.

[AnonymBruker]

Du er gravid i 42.uke, nesten to uker på overtid, bor hos svigerforeldrene for å spare penger, men bekymrer deg for din manns lillebror fordi foreldrene krangler mye mens han hører på.

Jeg synes det du beskriver er betenkelig, og ville kanskje vurdert barnevernet selv, men ville vel heller tenkt familierådgivning i første omgang.

Jeg synes det er like betenkelig at du vurderer å bo med ditt barn inn i det kaoset du beskriver her.

Melder du svigerforeldrene dine til barnevernet, kan du like gjerne melde deg selv i samme slengen, for babyen din vil også bli påvirket av kranglingen.

Er det så ille som du beskriver, at det går ut over ditt og mannens forhold, betyr ikke penger spart noe som helst.

Skaff dere et eget sted, og skaff hjelp til svigerfamilien, er mitt råd.

Anonymous poster hash: ae68a...759

[AnonymBruker]

Dette ville jeg kontaktet barnevernet om ja. kanskje det vil gi dem en vekker om de blir kontaktet av bv? Foreldrekonflikt er veldig skadelig for små barn. Folkehelseinstituttet har nylig gitt ut 2 rapporter, en om hvilke skader foreldrekonflikt kan gjøre på barn, en annen om tiltak for å dempe konflikt hos foreldre.

Men- har du snakket ordentlig med din mann om dette? Er han enig i bekymringene? Har du luftet ideen om bv? Kanskje dere burde kikke på disse rapportene (ligger på nett tror jeg), og evt ta opp innholdet med svigers? Kanskje din mann burde ta det med dem i første omgang? Evt svigerfar først, som virker minst konfliktsøkende?

Det er fryktelig lite greit overfor den lille gutten å ikke gjøre noe i alle fall. han har jo ingen sjans til å slippe fra...

Anonymous poster hash: 577ad...187

[AnonymBruker]

Dette minner meg på mora mi når du beskriver hva svigermora di sier og gjør (nesten litt freaky) og mora mi er psykisk syk.

Jeg anbefaler sterkt at du flytter (langt unna). Det er ikke verdt å la barnet ditt blir eksponert til en sånn person. Det tar kanskje lengre tid å spare til drømmehuset, men jeg ville satt helsen av babyen min over alt annet. Har selv flyttet omtrent så langt unna mora mi som det går an for å unngå at hun sier sånne "slemme" ting til et barn som ikke fortjener det.

Etter min erfaring hjelper ikke det å involvere barnevernet/ambulanse/politiet i det lange løpet når mora/svigermora er psykisk syk. Men i en krise har vi ringt politiet fordi vi måtte beskytte oss selv.

Men det er som sagt kun meningen min. Lykke til!

Anonymous poster hash: 2e27d...26a

[Mamma2013]

Du er gravid i 42.uke, nesten to uker på overtid, bor hos svigerforeldrene for å spare penger, men bekymrer deg for din manns lillebror fordi foreldrene krangler mye mens han hører på. Jeg synes det du beskriver er betenkelig, og ville kanskje vurdert barnevernet selv, men ville vel heller tenkt familierådgivning i første omgang. Jeg synes det er like betenkelig at du vurderer å bo med ditt barn inn i det kaoset du beskriver her.Melder du svigerforeldrene dine til barnevernet, kan du like gjerne melde deg selv i samme slengen, for babyen din vil også bli påvirket av kranglingen. Er det så ille som du beskriver, at det går ut over ditt og mannens forhold, betyr ikke penger spart noe som helst. Skaff dere et eget sted, og skaff hjelp til svigerfamilien, er mitt råd. Anonymous poster hash: ae68a...759

Når sant skal sies jobber vi på spreng for å få oss en ny plass å bo. Vi venter på svar om lån, så vi vurderer absolutt ikke å bo her i dette kaoset stort lenger dr. Phil

[AnonymBruker]

Når sant skal sies jobber vi på spreng for å få oss en ny plass å bo. Vi venter på svar om lån, så vi vurderer absolutt ikke å bo her i dette kaoset stort lenger dr. Phil

At du i det hele tatt orker å styre så mye med alt det du driver med når du er to uker på overtid er et mysterium for meg.....

Anonymous poster hash: c1f55...671

[AnonymBruker]

Jeg er fortvilet og lei meg. Kan noen hjelpe meg? Jeg vil heller ikke at vår sønn skal måtte høre på dette hver eneste dag, så vi leter etter hus, men det er ingenting innenfor vår prisklasse for øyeblikket og må dessverre nøye oss med å bo her en liten stund til... Setter pris på alle svar jeg kan få.

Når sant skal sies jobber vi på spreng for å få oss en ny plass å bo. Vi venter på svar om lån, så vi vurderer absolutt ikke å bo her i dette kaoset stort lenger dr. Phil

Takk for "komplimentet".

Er situasjonen så uholdbar at du vurderer å kontakte barnevernet, så er det ikke snakk om å "nøye dere med å bo der en stund til", da må dere ut på leiemarkedet!

Kan dere klare å bo der, og er villige til å la barnet deres bo der, så er ikke situasonen så prekær som du legger den fram her.

Men jeg gjentar rådet om familierådgivning!

Anonymous poster hash: ae68a...759

[Mamma2013]

At du i det hele tatt orker å styre så mye med alt det du driver med når du er to uker på overtid er et mysterium for meg..... Anonymous poster hash: c1f55...671

Om jeg er 2 uker på overtid, eller 2 uker før termin, er vell ikke noen forskjell? Ung å sprek vet du, mye overskudd. Og jeg styrer ikke, jeg stilte et spørsmål om hva jeg skulle gjøre fordi jeg vet at dette ikke kommer til å gi seg med det første.