blitt dumpet av vennegjengen..fordi du er singel?

[Gjest polly]

Jeg er i 30 årene, og singel...vennegjengen min er godt etablert med mann og barn. Jeg er singel.

Kjenner meg skikkelig deprimert for tiden. Føler de sakte, men sikkert har silt meg ut av gjengen. Telefonen har begynt å bli stille, sjelden det tikker inn meldinger, enda sjeldenere at de ringer. De er opptatt med "sitt"....

Det føles ut som jeg har en kraftig kjærlighetssorg. Dette er venninnene jeg har hatt siden barndommen..og nå føler jeg meg ikke så mye verdt...

Mange tenker sikkert : hvis de dumper deg fordi du ikke har kommet like langt som de ilivet, så er det ikke verdt det.

Men det er jo ikke så lett å bare "glemme" en hel gjeng som man har hatt det så mye morsomt med. Det er jo ikke sånn at de bevisst bare har dumpet meg sånn her og nå..men det har skjedd gradvis over tid...og nå føler jeg meg så grusomt ensom...

Noen som har hatt det på samme måte?..Det er nesten uutholdelig..verre enn å bli dumpet av kjæreste..

[Gjest pilldorf]

Alt har en bakside ja.

Kunne vel ha kuttet alle strengene for lenge siden. Det også hadde nok sugd en del dog.

Damned if you do and damned if you don't.

[AnonymBruker]

Hei, jeg er 26 og opplever det samme som deg. Mine venninner har alle enten blitt gift, er samboere, og alle har barn. Merker det fort at der i gården er det etterhvert parmiddager så barna kan leke, play dates med andre mødre osv, og ikke så mye meg lenger. Merker at jeg også sakte blir silt ut til fordel for andre med barn, familier osv. Det er utrolig trist, er liksom snakk om jenter som var mine bestevenninner. Jeg hverken fester eller er utagerende eller umoden, jeg bare er ikke mor, har ikke mann eller familie som den.

Anonymous poster hash: 7e1f4...127

[AnonymBruker]

Så utrolig leit. De gjør det nok ikke med vilje. Selv om det selvsagt ikke er en unnskyldning. Ta deg en fin prat med hver og en av de og forklar hvordann du føler det. Ikke være anklagende eller sint, men jobb mot at forholdet skal bli bedre.

Anonymous poster hash: 54061...268

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du har blitt dumpet da? Det kan jo være de andre har nok å gjøre hjemme hver for seg, nå med mann og barn, og da er det kanskje naturlig at det prioriteres over venner?

Jeg er barnløs, singel og 30, og merker jo selvsagt noe av det samme. Men det er ikke fordi vennene mine har dumpet meg, det er fordi vennene mine er opp til øra fullt av ansvar og gjøremål

Anonymous poster hash: 990aa...221

[Gjest polly]

Er du sikker på at du har blitt dumpet da? Det kan jo være de andre har nok å gjøre hjemme hver for seg, nå med mann og barn, og da er det kanskje naturlig at det prioriteres over venner?

Jeg er barnløs, singel og 30, og merker jo selvsagt noe av det samme. Men det er ikke fordi vennene mine har dumpet meg, det er fordi vennene mine er opp til øra fullt av ansvar og gjøremål

Anonymous poster hash: 990aa...221

Er vel ikke dumpet i den forstand at de tenker at de aldri mer skal kontakt meg...Men er vel følelsen av at jeg er dumpet som jeg sitter med..:/ JEg føler jeg har mistet de nære relasjonene jeg hadde før..at jeg bare kunne ringe og skravle i timesvis..og omvendt..

JEg vil ikke si så mye om de til de heller...for jeg vil jo ikke tvinge de til å ha kontakt med meg. Har forsiktig prøvd å hintet frem på at jeg gjerne vil være med på babytreff osv...

Jeg vet jo at jeg kan ringe de hvis det skal være noe..men jeg føler meg bare så utrolig ensom. Det å ha en vennegjeng er èn ting...jeg blir jo bedt om det er noe felles..( som er ganske sjelden)..Men det ejg savner er som sagt de nære relasjonene med hver og enkelt der vi har èn til èn kontakt..Det skjer nesnte ikke lengere...de ringer hverandre, og kjærestene er kompiser med hverandre..Så da blir det jo lett til at de ofte har parkveld osv..

Kjenner jeg har litt angst for å bli helt alene....Vennene mine var min trygge havn....og nå føler jeg litt at jeg seiler min egen sjø

[Gjest Phoenix]

Jepp. Jeg har barn og vært gift. Jeg er i den alderen der ingen er gifte og har tt barn. De har kjærester og ting planlegges for par. Kjæresten opptar nesten all tid, og når jeg foreslår noe så er det bare "kan ikke, være med kjæresten"... Sukk

[Gjest kinkylita]

Jeg er i 30 årene, og singel...vennegjengen min er godt etablert med mann og barn. Jeg er singel.

Kjenner meg skikkelig deprimert for tiden. Føler de sakte, men sikkert har silt meg ut av gjengen. Telefonen har begynt å bli stille, sjelden det tikker inn meldinger, enda sjeldenere at de ringer. De er opptatt med "sitt"....

Det føles ut som jeg har en kraftig kjærlighetssorg. Dette er venninnene jeg har hatt siden barndommen..og nå føler jeg meg ikke så mye verdt...

Mange tenker sikkert : hvis de dumper deg fordi du ikke har kommet like langt som de ilivet, så er det ikke verdt det.

Men det er jo ikke så lett å bare "glemme" en hel gjeng som man har hatt det så mye morsomt med. Det er jo ikke sånn at de bevisst bare har dumpet meg sånn her og nå..men det har skjedd gradvis over tid...og nå føler jeg meg så grusomt ensom...

Noen som har hatt det på samme måte?..Det er nesten uutholdelig..verre enn å bli dumpet av kjæreste..

Det kommer en tid i livet hvor en får andre prioriteringer og hvor venner ikke kommer i første rekke lenger...

Endret 6. september 2013 av kinkylita

[Meridian]

Det kommer en tid i livet hvor en får andre prioriteringer og hvor venner ikke kommer i første rekke lenger...

Men folk med mann og barn har jo også behov for venninner, men ikke single venninner? Du mener kanskje at TS ville vært et bedre venninne som hun også fikk mann og barn?

[Gjest kinkylita]

Nei, jeg mente at samboer og unger også krever sitt i en hverdag og at prioriteringen blir annerledes. En har selvfølgelig behov for å være med venner selv om en er i et forhold, men når en passerer 30 så vil kanskje folk prioritere familie framfor venner?

[AnonymBruker]

Har vært i denne situasjonen jeg også. Ble sakte men sikkert "faset" ut av venninnegjengen. Jeg kom ut av ett forhold omtrent på ett tidspunkt når flere av mine venninner gikk inn i forhold, som naturlig nok ble mer og mer seriøse. Det er det jo absolutt ingenting galt i, det er helt naturlig!

Jeg ble mindre og mindre inkludert i ting min tidligere venninnegjeng fant på sammen, og til slutt ble jeg ikke invitert. Flere og flere sammenkomster ble også til partreff. Antakeligvis, siden jeg var singel, så ble jeg kanskje ikke invitert pga. (?) dette. Jeg tok initiativ flere ganger selv, men vennskap skal jo gå begge veier.

Når man etablerer seg, så forandrer tingene seg selvfølgelig. Men, min tidligere venninnegjeng fortsette å treffes bare jentene, og gjør det fremdeles. Om jeg har gjort noe galt vet jeg helt ærlig ikke. Jeg tenker at noe må være i veien, men det er ingen som har fortalt hva og heller ingen som sa noe til meg mens vi fremdeles hadde kontakt ...

Anonymous poster hash: f3e6f...0d8

[Gjest Faerunpedia]

Dette er en trist situasjon og en grunn til at jeg ikke har bosatt meg i Norge. Tror du bør tenke på å skaffe deg nye hobbier og nye venner.

[Gjest Gjest]

Har vært i denne situasjonen jeg også. Ble sakte men sikkert "faset" ut av venninnegjengen. Jeg kom ut av ett forhold omtrent på ett tidspunkt når flere av mine venninner gikk inn i forhold, som naturlig nok ble mer og mer seriøse. Det er det jo absolutt ingenting galt i, det er helt naturlig!

Jeg ble mindre og mindre inkludert i ting min tidligere venninnegjeng fant på sammen, og til slutt ble jeg ikke invitert. Flere og flere sammenkomster ble også til partreff. Antakeligvis, siden jeg var singel, så ble jeg kanskje ikke invitert pga. (?) dette. Jeg tok initiativ flere ganger selv, men vennskap skal jo gå begge veier.

Når man etablerer seg, så forandrer tingene seg selvfølgelig. Men, min tidligere venninnegjeng fortsette å treffes bare jentene, og gjør det fremdeles. Om jeg har gjort noe galt vet jeg helt ærlig ikke. Jeg tenker at noe må være i veien, men det er ingen som har fortalt hva og heller ingen som sa noe til meg mens vi fremdeles hadde kontakt ...

Anonymous poster hash: f3e6f...0d8

Vel, single venninner blir ikke invitert, single kamerater kan bli det.

[AnonymBruker]

Har vært i denne situasjonen jeg også. Ble sakte men sikkert "faset" ut av venninnegjengen. Jeg kom ut av ett forhold omtrent på ett tidspunkt når flere av mine venninner gikk inn i forhold, som naturlig nok ble mer og mer seriøse. Det er det jo absolutt ingenting galt i, det er helt naturlig!

Jeg ble mindre og mindre inkludert i ting min tidligere venninnegjeng fant på sammen, og til slutt ble jeg ikke invitert. Flere og flere sammenkomster ble også til partreff. Antakeligvis, siden jeg var singel, så ble jeg kanskje ikke invitert pga. (?) dette. Jeg tok initiativ flere ganger selv, men vennskap skal jo gå begge veier.

Når man etablerer seg, så forandrer tingene seg selvfølgelig. Men, min tidligere venninnegjeng fortsette å treffes bare jentene, og gjør det fremdeles. Om jeg har gjort noe galt vet jeg helt ærlig ikke. Jeg tenker at noe må være i veien, men det er ingen som har fortalt hva og heller ingen som sa noe til meg mens vi fremdeles hadde kontakt ...

Anonymous poster hash: f3e6f...0d8

Bekymringsverdig. Har de ikke sagt noe til deg?

Venner pleier ikke å forsvinne uten grunn?

Og man mister kanskje littegrann kontakten fordi livene blir så annerledes, men å bli invitert på ting i blant er ikke uvanlig heller akkurat.

Anonymous poster hash: 9db60...958

[AnonymBruker]

Blant venner altså..

Anonymous poster hash: 9db60...958

[AnonymBruker]

Vel, single venninner blir ikke invitert, single kamerater kan bli det.

Ja, du sier noe der ...

Anonymous poster hash: f3e6f...0d8

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 9db60...958

[AnonymBruker]

Bekymringsverdig. Har de ikke sagt noe til deg?

Venner pleier ikke å forsvinne uten grunn?

Og man mister kanskje littegrann kontakten fordi livene blir så annerledes, men å bli invitert på ting i blant er ikke uvanlig heller akkurat.

Anonymous poster hash: 9db60...958

Det er ingen som har sagt noe direkte til meg eller pr. telefon/annen kommunikasjon. Hva som eventuelt er sagt "bak ryggen min" aner jeg virkelig ikke. Det kan jo være de har hatt en grunn, for all del! Men, hva grunnen er vet jeg ikke. Noe jeg egentlig mer enn gjerne skulle ha visst, slik at jeg kunne beklaget om jeg har sagt eller gjort noe galt. Eller, for om ingenting annet, å ikke gjøre det jeg eventuelt har gjort galt mot dem, mot andre...

Dette er også personer som jeg har kjent siden jeg var liten, så dette er virkelig sårt og tungt for meg. Men, jeg måtte jo bare komme meg videre... Jeg kan ikke tvinge folk til å omgås med meg...

Anonymous poster hash: f3e6f...0d8

[Gjest Gjest]

Det er jo veldig vanlig at det er motsatt og. At ei som har mann og barn blir ekskludert fra venninnegjengen som er single, eller i hvert fall ikke er etablerte.. De tror gjerne ikke hun har tid eller interesse av å henge så mye med dem lenger, være med ute på byen osv. Og de forstår ikke hvordan det er å være kone og mamma.

De tror vel at hele livet nå dreier seg om mann og barn, mens jenta gjerne skulle hengt litt mer med sine gamle venninner. Hun føler kanskje at de ikke viser særlig interesse, og så har vi det gående. Man henger ikke lenger sammen.

[Gjest Gjest]

Ja, du sier noe der ...

Anonymous poster hash: f3e6f...0d8

Det er fordi det er damerne som inviterer og sitter der og snakker og konspirerer om den og den venninnen: " gir hun fyren min for mye oppmerksomhet, tro?", og leter etter tegn på det.

Eneste rådet blir å kule vennskapet ned og si nei hver gang de skal ha tjenester eller kommer for å klage, for det rare er jo at da er man god nok, f.eks hadde en meget opptatt venninne som jeg ikke hørte en skit fra med mindre hun skulle låne penklær, det måtte jeg si nei takk til, etterhvert. Hun fikk seg en oppvekker den helgen fyren hennes for på elgjakt og moren hennes tok barna og hun ikke fikk bli med meg og noen single venner på konsert. Jeg sa det som det var:

"Ikke for å være jævlig altså, men det her har vi planlagt i tre måneder og jeg gidder ikke å høre med de andre om du kan får være med pga jeg kan ikke huske sist jeg var invitert opp til deg på noen festligheter, og jeg vet da at det har vært noen hvor alle de andre utenom de single venninnene ble inviterte og jeg er provosert pga jeg har ikke gjort en skit som skulle tilsi at jeg ikke kan stoles på når det kommer til andre kvinners menn".