Noen flere som har opplevd dette?

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg har gjort i mitt forhold. Det har blitt ganske bra. Bare jeg velger å ignorere de små dumme tingene..

Men forholdet er liksom litt kjedelig nå, etter 4 år.

Jeg savner singellivet litt, men er også veldig redd for å være helt alene. Selv i dette forholdet er jeg ganske mye alene.
Jeg har i hele sommer hatt disse følelsene av og på, men jeg kommer ikke til å gjøre noe før jeg er helt sikker.

Jeg ser liksom hvordan resten av livet mitt nå kommer til å bli. De vanlige rutinene resten av livet. Ingen flere overraskelser..

Også er det sånn at jeg er nå 22, og har allerede vært i ett forhold så lenge. Jeg er redd for å gå glipp av ting. Jeg er jo i 20åra bare en gang i livet. Det er nå jeg er ung til å gjøre hva jeg vil.

Det er veldig frem og tilbake. Jeg ser alle sidene ved min kjære som jeg liker og jeg ser at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Hva hvis jeg velger feil..
Hva hvis jeg angrer?

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

[Neket]

Hva ER det med singellivet folk savner? Å kunne pule rundt? Få bekreftelse i form av tullinger som bare er ute etter et kjapt ligg?

Kan godt hende du blir singel i 30-årene, det vet man aldri. Men det er ikke for sent å leve livet da heller!

Ta vare på det du har!

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke sånn som puler rundt. God sex har jeg nå!

Hvis jeg begynner å feste mer så kan det faktisk hende at det blir slutt. For det liker han ikke..

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Jeg elsker typen min, men ting er litt kjedlig nå etter bare 4 år. Hvordan blir forholdet om 15 år da liksom?

Jeg er bare 22 jeg og, og skulle ønske jeg kunne dratt på jenteturer til utlandet, backpacking og det som er. Hva hvis det blir slutt når jeg er eldre? Singellivet er vell ikke det samme når en er 40 som når man er 21?

Men jeg velger å holde på kjæresten min isteden for å drømme meg bort(høres slemt ut å si det sånn). Han betyr altfor mye for meg til å miste han.. skulle bare ønske jet hadde møtt han noen år senere i livet.

Vet hvordan du har det TS..

Anonymous poster hash: 02246...747

[Marie90]

Grunnen til at TS er nysgjerrig på singellivet er jo fordi hun ikke har vært singel og voksen - hun gikk inn i forholdet som 18 åring.

På den ene siden så vil jeg si at mange av disse tingene er oppskrytt - det kan være vanskelig å finne en god mann man er kompatibel med og som vil være en god ektemann og far (hvis det er det man vil ha). Hvis du var i slutten av tyveårene så hadde jeg kanskje sagt at du skulle holdt sammen.

Men du er fortsatt veldig ung og dine mest attraktive år ligger foran deg - du er fortsatt ung og attraktiv de neste årene, men du vokser også mye i løpet av tyveårene og vil være mer moden om noen år.

De fleste forhold man går inn i som tenåring varer ikke.

Grunnen til at jeg synes det kan være verdt å tenke over er at dersom du føler det slik NÅ vil du nok føle det enda mer i årene som kommer. Og du vil nok heller bryte av nå enn når du er 30 og mulighetene begynner å minske.

Jeg har en eldre søster som var i langvarige forhold som yngre. Da vi snakket om internasjonal skole i utlandet ville hun ikke flytte fordi hun var sammen med Gutt A. De slo senere opp. Så fikk hun tilbud om en plass på et godt universitet men hun var nå sammen med Gutt B og ville ikke reise fra ham. Senere møtte hun Gutt C og flyttet inn med ham. Hun visste at han ikke var hennes fremtidige ektemann men ting drøyde ut ettersom de bodde sammen og hun kastet bort noen av sine viktigste år. Nå nærmer hun seg 30, er lei av forhold, ser hvor mange muligheter hun ignorerte og vil bare leve livet.

Det jeg sier er at disse årene du er i nå er viktige ift. din fremtid og du får dem heller ikke tilbake. Det er fullstendig opp til deg men jeg ville nok heller vært fri til å studere og jobbe hvor jeg ville uten å være bundet. Poenget er IKKE å "ligge rundt" men å ikke binde seg i et forhold som begrenser en når en uansett er såpass ung at det er tvilsomt at det varer livet ut.

Endret 6. september 2013 av Marie90

[Gjest sol]

Ja, lure på akkurat det samme? HVA er singellivet? Jeg er 23 år og har vært sammen med kjæresten min i 6 år og angrer ikke på det et sekung. HVA mener du er kjedelig? LIVET? Man gjør det til hva man vil..... Finn på ting i livet som ikke blir for kjedelig for begge dere..

Et forhold er ikke bare et forhold, man må passe godt på det. Den dagen man tenker på noe annet og finne løsninger på å være singel (Utenom når man er lei, og sier det men ikke mener det) da burde foholdet være over for lenge siden..

Men lykke til. Dette finne du ut av selv,

[AnonymBruker]

Jeg skal jobbe mot denne følelsen tenker jeg. Være sammen med han og få ett A4 liv. Jeg vil få det bra og trygt med God økonomi. Jeg begynte "nettopp" i ny jobb, så jeg må være i den noen år til. Kan jo se en stund til med dette forholdet. Jeg vil helst ikke dra fra han imens jeg fremdeles elsker han. Og blir kvalm av tanken på han med en annen.
Samtidig som jobb og bosted i utlandet lokker veldig. (Se det at alle ikke er ute etter sex når de er single!!)
- ts

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

[AnonymBruker]

Ja, lure på akkurat det samme? HVA er singellivet? Jeg er 23 år og har vært sammen med kjæresten min i 6 år og angrer ikke på det et sekung. HVA mener du er kjedelig? LIVET? Man gjør det til hva man vil..... Finn på ting i livet som ikke blir for kjedelig for begge dere..

Et forhold er ikke bare et forhold, man må passe godt på det. Den dagen man tenker på noe annet og finne løsninger på å være singel (Utenom når man er lei, og sier det men ikke mener det) da burde foholdet være over for lenge siden..

Men lykke til. Dette finne du ut av selv,

Jeg prøver å finne på ting med han. Jeg kommer ofte med forslag! Denne helgen skulle vi være sammen. Men først må han være noen timer med vennene sine.

Vi har alltid måtte jobbe ekstra hardt med forholdet vårt fordi vi begge har litt bagasje eller har gjort dumme valg underveis.

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

[Alina X]

Hva ER det med singellivet folk savner? Å kunne pule rundt? Få bekreftelse i form av tullinger som bare er ute etter et kjapt ligg?

Kan godt hende du blir singel i 30-årene, det vet man aldri. Men det er ikke for sent å leve livet da heller!

Ta vare på det du har!

Jeg puler ikke rundt og "alle"blir sjekket opp av desperate og fulle tullinger.

I singellivet har man mer personlig frihet og kan være mer egoistisk. Man må ikke sjekke med noen andre om noe er ok,og slipper drama hvis man skal en venninetur til utlandet eller på byen.

[AnonymBruker]

Her er det mye mas når jeg skal ut på byen. Så den kjenner jeg også til. - ts

Men det er også kjekt å kjenne på at en bryr seg så masse om meg. og passer på meg.

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

[AnonymBruker]

Noen som har noe selvopplevd? Angret du?

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

[Bluegreen]

Jeg skal jobbe mot denne følelsen tenker jeg. Være sammen med han og få ett A4 liv. Jeg vil få det bra og trygt med God økonomi. Jeg begynte "nettopp" i ny jobb, så jeg må være i den noen år til. Kan jo se en stund til med dette forholdet. Jeg vil helst ikke dra fra han imens jeg fremdeles elsker han. Og blir kvalm av tanken på han med en annen.

Samtidig som jobb og bosted i utlandet lokker veldig. (Se det at alle ikke er ute etter sex når de er single!!)

- ts

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

Her er vel kanskje ikke problemet at du føler at du går glipp av tjueårene dine fordi du er i et forhold, men heller at du faktisk går glipp av en god del livsutfoldelse nettopp på grunn av dette forholdet?

Hvis han ikke like at du fester, eller ikke er åpen for å bo i utlandet i perioder (EVER) så ville jeg heller sett dette som et problem.

Jeg er i ca samme alder som deg, og har vært sammen med i en mann i 3 år, og har store planer om å være sammen med han resten av mitt liv. Han er imidlertid 10 år eldre enn meg, og har defor gjort det helt klart at han er med meg på det jeg føler jeg må ha ut av systemet i tjueåra mine, for eksempel flytte utenlands, reise mye, eller for den saks skyld: feste.

[AnonymBruker]

Vet ikke hva mer jeg kan si. Prøver å skrive her. Så skriver jeg litt også er jeg uenig med meg selv igjen. tankene flakser virkelig.

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

[AnonymBruker]

Jeg prøver å finne på ting med han. Jeg kommer ofte med forslag! Denne helgen skulle vi være sammen. Men først må han være noen timer med vennene sine.

Vi har alltid måtte jobbe ekstra hardt med forholdet vårt fordi vi begge har litt bagasje eller har gjort dumme valg underveis.

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

Et forhold skal være befriende, ikke begrensende. Dersom det er slik at du må legge begrensninger på den du virkelig er, eller føler at du ikke kan oppnå å bli den du har potensiale til å bli i dette forholdet, har det da noen fremtid?

Du nevner at du elsker han, men elsker han deg? Altså personen deg? Den som fester litt for ofte, drar på jentetur med venninnene, backpacking i sommerferien, studerer utenlands, tar en dårligere jobb for å få karriæremuligheter, drar på hyttetur med kollegaene for å drive teambuilding, er impulsiv eller hva nå du ER som du gjemmer bort nå. Elsker han henne?

Og hvorfor er han i så fall uinteressert i å bli kjent med hele personen ts på personen ts sine premisser, slik ts blir kjent med hele personen typen på personen typen sine premisser? For DET er et forhold slik et forhold skal være.

Det dere har er et samliv. Og for de fleste så duger ikke det i lengden.

Anonymous poster hash: 9ba35...3e3

[AnonymBruker]

Vet ikke hva mer jeg kan si. Prøver å skrive her. Så skriver jeg litt også er jeg uenig med meg selv igjen. tankene flakser virkelig.

Anonymous poster hash: 1460c...bd7

Kom med dem da? Begge sidene.

Anonymous poster hash: bd868...2d7

[Neket]

Jeg puler ikke rundt og "alle"blir sjekket opp av desperate og fulle tullinger.

I singellivet har man mer personlig frihet og kan være mer egoistisk. Man må ikke sjekke med noen andre om noe er ok,og slipper drama hvis man skal en venninetur til utlandet eller på byen.

Jaha? Jeg må ha vært heldig jeg da, aldri noe drama om jeg dro på festival, eller på weekendtur uten ham. Akkurat som jeg ikke laget noe drama om guttekvelder, fisketurer eller whatever HAN ville.

Man må ikke gjøre alt sammen!

Om gubben til TS skal begynne å lage bråk fordi hun vil ut en lørdagskveld er ikke forholdet liv laga. Men det betinger jo at han får drive med sine ting som hun ikke har spesielt lyst å være med på!

[Gjest Gjest]

Jækla greit å være singel noen år i tyveårene ja, jenter som flyttet rett inn til fyren fra hjemmet blir ofte veldig uselvstendige.

[Gjest Jardin]

Noen som har noe selvopplevd? Angret du?

Ja. Jeg hadde alt på plass for et godt A4-liv da jeg var 22. Men jeg var rastløs, ville ut og reise, oppleve noe annet.... Tok ikke lang tid før jeg innså at jeg hadde driti meg ut. Men da var det for sent...

Man kan jo reise og gjøre masse ikke-A4 selv om man er i forhold og...