AnonymBruker Skrevet 6. september 2013 #1 Skrevet 6. september 2013 Min eks samboer valgte å forlate meg. Det er greit, men det som gjør situasjonen ekstra tøff er at jeg da var midt i svangerskapet. Han forlot meg og sa han ikke ville ha noe med oss å gjøre før han dro videre til en annen jente. Det var og er kjempe tungt.. Etter få ukene ble det over mellom min eks og den nye, og hun tok kontakt med meg. Jeg valgte å gi henne en sjanse ettersom vi hadde flere felles venner og vi ble fort venninner. Hun virket opprinnelig lei seg over hva hun hadde gjort, men sist uke fikk jeg se en melding hun hadde sendt til en felles venninne av oss med teksten "Jeg savner han så. Om jeg hadde fått sjansen hadde jeg tatt han tilbake nå, og jeg hadde gjort det riktig" Jeg ble helt satt ut. Sint, lei meg og følte at sjansen jeg ga henne var bortkastet. En ting er at han er en eks, men han er også faren til mitt kommende barn for Helsikke! Det er ikke bare ett vanlig brudd. Han har gjort meg til en kommende alenemor, og han lar ett uskyldig barn vokse opp uten en far. Vi er tidlig 20 årene forresten.. Jeg fortalte da vår felles venninne at jeg ikke ville omgås med hun andre mer, noe hun der og da viste stor forståelse for. Allikevel har hun dratt hun med til meg, på venne sammenkomster og så videre hvor jeg har vært og ting jeg har arrangert. Nå igjen fikk jeg en melding hvor hun skrev "kan jeg ta med XX til deg ikveld? Vi hadde avtalt å være sammen lenge og hun snakker jo ikke med din eks nå" Er jeg virkelig så urimelig som ikke vil ha henne i nærheten? Helt ærlig ville jeg likt å klappe til henne, men det nivået synker jeg ikke ned på.. Merker synet av henne gjør meg kvalm! Anonymous poster hash: b9de7...dc4
Gjest Skrevet 6. september 2013 #2 Skrevet 6. september 2013 Helt greit at du svarer "NEI" på det spørsmålet, og ber om å bli respektert på det standpunktet i framtiden. Om den felles venninnen ikke vil forstå det, så kutt henne ut. Det du har gjennomgått er ikke lett, og du må få ro rundt deg nå.
Gjest Morgun Skrevet 6. september 2013 #3 Skrevet 6. september 2013 Du får bare si nei. Du må lære deg å sette grenser nå som du skal ha barn, hvis du ikke kan det fra før. Men hvorfor må barnet vokse opp uten far? Skal han ikkke ha samvær?
AnonymBruker Skrevet 6. september 2013 #4 Skrevet 6. september 2013 Tingen er at jeg gjentatte ganger sier nei, og føler jeg får forståelse til tider. Men igjen så spør hun om og om igjen.. Jeg er virkelig ikke flink på dette med veldig grensesetting, ihvertfall ikke når jeg flere ganger har sagt hva jeg mener.. Nei, han vil ikke ha noe samvær overhodet.. Anonymous poster hash: b9de7...dc4
Gjest Skrevet 6. september 2013 #5 Skrevet 6. september 2013 Ikke gøy med "venner" som tar seg til rette og ikke respekterer grenser. Du må nok øve deg på å bli tydeligere. Som; "unskyld, men har du litt tungt for det? Jeg har sagt klart ifra at jeg ikke ønsker å se den personen. Om du vil være min venninne, så respekterer du det. Det er utrolig irriterende å måtte gjenta dette, samt at du tropper opp med henne ubedt når du ser ditt snitt." En god mulighet for at denne felles venninnen blir furten, men du har det uansett bedre uten henne sånn hun oppfører seg nå. 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2013 #6 Skrevet 6. september 2013 Ai ai. Har du sagt til den andre eksen hans hvorfor du ikke vil ha kontakt? Anonymous poster hash: 1bd79...040
Lemming Skrevet 6. september 2013 #7 Skrevet 6. september 2013 Huff for en kjip situasjon!! Hu venninna di må jo være litt korka. Ikke særlig fintfølende overfor deg og situasjonen du er i iallefall. Du får prøve å ta det opp med henne igjen,bog poengter at du ikke ønsker at hun skal spørre gang på gang. Du ønsker ikke kontakt med henne, ferdig med det.
Gjest pilldorf Skrevet 6. september 2013 #8 Skrevet 6. september 2013 Det hørtes ut som en veldig kjip situasjon ja. Men hva får man gjort da? Skal man begynne å kreve ting? Hadde det vært særlig lurt for det lengre løp, om det var snakk om å investere i noe ? Det større bilde betyr jo noen ganger litt mer og enn akkurat nuet. Hva er nuet egentlig? Kan nuet strekkes ut over en lengre tid selv ? Og hvis det er mulig, hvor lenge kan man "pause" tiden? Hehe. En liten avsporing kanskje, men en liten tanke som dukket opp bare. Uansett, TS, Dette hørtes ikke ut som en hyggelig venninne om henne ikke tar hensyn til dine følelser nå. Hvor mye har dere gjort for hverandre og hvordan er vennskapet deres blitt over tid ? Å respektere grensene til folk er hyggelig det altså. Respekt bygges jo også opp, over en lengre tid evt. Og da spørs da vel, antar jeg. Historien betyr jo noe. Ellers ville den vel ikke ha skjedd. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå