De pratet om kjærlighetslivet på jobben, og jeg ble dårlig av det...

[AnonymBruker]

På jobben er vi noen damer fra 20-40 år, der noen er i forhold og noen er single.

Jeg er 32 og singel, og jeg sliter veldig med det. Orker ikke prate om det, og liker best å prate om alle andre ting. Føler meg lite attraktiv og at jeg er en taper når folk spør om mitt ikke-eksisterende kjærlighetsliv.

Idag, under lunsjen, begynte selvfølgelig noen å prate om kjærlighetslivet sitt og noen om kjærestene sine. Mange pratet i vei, og jeg følte jeg veldig utenfor. Hver matbit svelget jeg som en stor klump, og jeg fikk vondt i magen og ble redd for at de skulle spørre om mitt kjærlighetsliv.

Så spurte noen om jeg var singel, eller om jeg hadde kjæreste. Jeg svarte kort at jeg var singel. Så spurte de om jeg ikke hadde noe på gang, og blunk blunk, og jeg svarte på nei ...

Så bare unnskyldte jeg meg og sa jeg måtte på do. Ble sittende å gråte på do fordi jeg følte meg så lite attraktiv og taperaktig som ikke har hatt noen kjæreste. Aldri!

Håper det er lenge til sånne samtaler!

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

[Gjest Gjest]

Trist at du opplever det slik.

[Gjest taper]

Huffa

[AnonymBruker]

Trist at du opplever det slik.

Hvordan skulle jeg ellers opplevd det?

Jeg vet jeg takler det ekstremt dårlig ...

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

[AnonymBruker]

Huffa

Takk, men du er ikke taper du heller, da

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

[AnonymBruker]

folk prøver bare å være hyggelig. og dra deg med i samtalen. de merket sikkert at du var stille.

Anonymous poster hash: b2f07...55d

[AnonymBruker]

folk prøver bare å være hyggelig. og dra deg med i samtalen. de merket sikkert at du var stille.

Anonymous poster hash: b2f07...55d

Ja, det gjorde de sikkert, men merker at jeg ikke takler å prate om dette emnet .... vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

[AnonymBruker]

Ja du taklet det dårlig. Tydeligvis noe du sliter med psykisk. Jobb med det før din egen del.

Jeg jobber i en liten bedrift og effekt den eneste som er singel, De andre er godt etablerte. De n største forskjellen er at jeg lever bet litt annerledes liv enn de.

Anonymous poster hash: 5e686...828

[AnonymBruker]

Huff, får vondt av at du føler det sånn, TS

Det kan nok kanskje hende at kollegene dine merket at du ble ukomfortabel og tok hintet om at dette er noe du ikke vil snakke om siden du forlot bordet? Og at de derfor lar deg være i fred? Jeg tror nok ikke de mente å grave i dine ting, de vil nok bare bli kjent med deg og folk har veldig forskjellige grenser for hva som er privat og ikke i en lunsjpause. Dersom det kommer opp igjen kan du si helt ærlig at det har du ikke så lyst til å prate om, eller kanskje humre litt, blunke og si "var da fælt til mas da. Noen som så fotballkampen i går?" (med fotballkamp så mener jeg skift tema til noe du vil snakke om)

Ellers vil jeg bare si at du er ikke noen taper eller lite attraktiv fordi du ikke har hatt kjæreste, så langt derifra. Jeg kjenner jenter på din alder som er i samme situasjon - og andre jenter som har vært utfor den ene dusten etter den andre. Fantastiske jenter alle sammen, de har bare ikke møtt den rette for dem ennå.

Anonymous poster hash: d9106...105

[skyflakes]

Du er nok absolutt ingen taper fordi du ikke har kjæreste. Kjenner flere som er 30+ og single, og det er absolutt ikke noe rart. Det er et unødvendig sosialt press at man skal ha møtt den rette (og gjerne ha en familie) innen en viss alder, og det er bare tull. Du treffer noen når det er rett

[Teethgrinding]

Haha, taper!

Neida. Klart du ikke er mislykket selvom du er singel og 32 år gammel. Du er jo ung!

De aller, aller fleste er egentlig utrolig vakre mennesker. Det skal ekstremt mye til for at man blir generelt så lite attraktiv at det er ens egen feil at det ikke går. Jeg tviler med andre ord på at dette er eksplisitt din feil. Tenk heller at du ikke enda har vært på riktig sted til riktig tid! Det er dét kjærligheten ofte handler om. Man må treffe den som det passer med på riktig tid i riktig fase i livet, og da må man være så heldige å være på riktig sted sammen i en passende setting. Nå kjenner jeg deg ikke, men jeg føler meg sikker i min sak på at du ville gjort en mann veldig lykkelig dersom han bare fant akkurat deg. Så hva venter du på? Du er ung og sprek! En skal ikke sove bort sommernatten. Bruk livet, det er en gave. Bruk kroppen din, det er et unikt instrument. Kjærlighet er en uuttømmelig kilde. Jo mer man bruker den jo mer virker den. Ikke bekymre deg for ting du ikke har. Verdsett heller mulighetene du står ovenfor.

[AnonymBruker]

Takk alle sammen!

Men hvordan kan jeg føle at det er greit å si at jeg er singel?

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

[AnonymBruker]

Takk alle sammen!

Men hvordan kan jeg føle at det er greit å si at jeg er singel?

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

Ved å fortelle det til andre ?

Anonymous poster hash: beff1...116

[Gjest Gjest]

Takk alle sammen!

Men hvordan kan jeg føle at det er greit å si at jeg er singel?

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

Du trenger ikke føle noe spesielt når du sier du er singel. Det er en faktaopplysning, enkelt og greit. Ikke noe å gjøre et nummer ut av. Og dersom du mener at det å være singel er noe man skal skamme seg over, så får du gå litt i deg selv og tenke over holdningene dine. Det er ganske drøyt dersom du ser på single som annenrangsmennesker.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på single som annenrangsmennesker ... men jeg har kanskje opplevd at andre ser på single som annenrangsmennesker.

Husker stadig vekk at jeg i min ungdom at jeg ble sett ned på av de som fikk sin første kjæreste når de var sånn 14, 16, 18 år.

De kom med små ekle kommentarer til meg, og fikk meg til å føle meg stygg fordi de var pene og hadde kjæreste, og jeg var stygg og hadde ikke kjæreste.

Så i 20-årene ble jeg veldig stressa fordi jeg ikke hadde kjæreste, og alle var så opptatt av å ha kjæreste. Mange fikk kjæreste i begynnelsen av 20-årene og var veldig opptatt av det.

Jeg følte at jeg ikke strakk til, og at jeg var veldig uattraktiv ...

Enda værre var det når folk spurte meg om jeg hadde kjæreste, og om jeg hadde ekser, og om jeg hadde hatt kjæreste... Morsomt å ikke strekke til på det punktet.

Følte jeg ble helt stressa når jeg fikk spørsmål om jeg hadde kjæreste, og at jeg ville rømme fra spørsmålet.

Så når jeg entret 30-årene så jeg på meg selv som en taper. Hallo, å bli 30 og aldri ha hatt en kjæreste? Så jeg blir helt kvalm og dårlig av det. Føler det lyser igjennom meg at jeg er en stor, stygg taper som aldri hat hatt draget på gutta.

Anonymous poster hash: 626d8...d1d

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det- min beste venninne har hatt det slik i alle år. Hun er 35 og "evig" singel (forhåpentligvis ikke).. Veldig sårt for den det føler det slik når man egentlig så sterkt ønsker seg kjæreste, da blir det til at man føler seg utenfor og rar.. Hva med å oppsøke en coach? Merker min venninne har hatt positiv utvikling etter at hun beg å gå dit- begynner å akseptere seg selv og ikke se seg selv som en freak. begynner å få litt trygghet og ro, akseptere seg selv. og det er jo det som trengs for at man skal tørre å nærme seg andre. Tro på at man er verdt å elske.. For det er du!!

Anonymous poster hash: c38f2...508