Når er der lov å bli sjalu?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 21bd5...4d3

[Gjest Gjest]

Spørsmålet ditt er "når er det lov å bli sjalu?"

Jeg synes ikke det er riktig å si at noen ikke har lov til å føle en følelse. Alle følelser er naturlige og vi føler de for en grunn. Det kan hjelpe å snakke med noen dersom du har følelser som oppleves vanskelig.

Vi er jo forskjellige, og har forskjellige grenser for hva som gir oss grunn til å bli sjalu.

Noen blir også sjalu uten grunn fordi de bekymrer seg eller tror ting om sin partner som ikke er sant.

[plix]

Om du føler din partner gjør noe som ikke er greit for deg, da er det lov å være sjalu.

Om du ser en fin dame/mann flørte med din partner, så er det lov å bli sjalu.

Om du føler deg oversett i jobbsammenheng, til fordel for en kollega, er det lov å bli sjalu.

Om du ser tydelige talenter hos andre du selv kunne tenkt deg, er det lov å bli sjalu.

Om du merker andre har råd til mer enn deg, og du trenger eller ønsker mer penger, er det lov å bli sjalu.

Om du observerer andre har en komplett familielykke (utad), og du ikke har det, er det lov å bli sjalu.

Om du ser andre slipper arbeide for utseendet, og du selv arbeider hardt, er det lov å bli sjalu.

Om du observerer andre friske hele året, i motsetning til deg, er det lov å bli sjalu.

And the list goes on..

Alt i alt er det lov å bli sjalu på alt mulig. Spørsmålet er vel mer hva som er reelt for deg og din personlighet. Ikke minst om hva som er mulig å komme noen vei med, uten å miste hodet på veien.

[Steinar40]

Jeg har aldri hørt at det er ulovlig å være sjalu.

[Gjest pilldorf]

Det er jo lov å bli sjalu for hva som helst vel.

Men spørsmålet er i hvilken stor grad man blir sjalu. Og hva man forteller partneren sin da.
Fordi det er store forskjeller på å være kontrollerende og eiesyk, og sjalu.

Og når det er hinsides sjalusi for noe som egentlig ikke er noe biggie, så kan det skurre fælt.

Og baksiden av sjalusi, er fremsiden av galskapen evt.

Men i små doser kan det selv være søtt (men ei hyggelig selvsagt), fordi da betyr det jo bare at en bryr seg.

[Anglofil]

Jeg vil ikke si at det er feil å bli sjalu, og når den måtte dukke opp kan man ofte ikke styre selv. Hvilket jeg mener er lov. Og de fleste kjenner på sjalusifølelsen en gang i blant, det mener jeg er helt normalt og menneskelig. Det som derimot teller er hvordan man velger å håndtere og agere utifra denne sjalusifølelsen.

Mvh Yvonne

Endret 5. september 2013 av Yvonne

[Steinar40]

Det er jo lov å bli sjalu for hva som helst vel.

Men spørsmålet er i hvilken stor grad man blir sjalu. Og hva man forteller partneren sin da.

Fordi det er store forskjeller på å være kontrollerende og eiesyk, og sjalu.

Og når det er hinsides sjalusi for noe som egentlig ikke er noe biggie, så kan det skurre fælt.

Og baksiden av sjalusi, er fremsiden av galskapen evt.

Men i små doser kan det selv være søtt (men ei hyggelig selvsagt), fordi da betyr det jo bare at en bryr seg.

Ja, det er faktisk søtt eller underholdende i små doser.

Både når en annen er sjalu og når en selv er sjalu. Men det er en fin grense.

[Gjest pilldorf]

Ja, det er faktisk søtt eller underholdende i små doser.

Både når en annen er sjalu og når en selv er sjalu. Men det er en fin grense.

Det er nettopp det. I små doser, men ikke for ofte heller.

Og når den grensen krysses, så er man i et wasteland uten like.

Og det er mange ufine og lite produktive holdninger der ute. Vanskelig å hente dem inn igjen og i blant.

[makkapakka]

å være sjalu er negativt, noen klarer å skjule det andre klarer ikke å la være å reagere så andre legger merke til det, og da blir den sjalu personen stemplet som "syk"..

[AnonymBruker]

Det er vel lov å være sjalu hele tiden, om man vil. Men jeg synes heller man bør tenke gjennom om det er særlig konstruktivt å være sjalu, og om man kunne spart seg masse bekymringer ved å ha åpen kommunikasjon med partneren og droppe sjalusien.

Anonymous poster hash: 381f8...0d3