Er det sjefen min eller jeg som er rasshølet her..?

[Gjest trist og lei]

Jeg er for tiden sykemeldt og har vært det i et par måneder nå. Det er ikke så lett å se på meg hvorfor jeg ikke kan jobbe, for det er ingen synlige feil med meg.

Men jeg er dypt deprimert og har post traumatisk stress etter å ha vokst opp med rus og flere voldelige stefedre og seksuelle overgrep.

Jeg klarte meg fint helt til i vinter. Da begynte jeg å få backflash og angstanfall.

Jeg prøvde å være til dels åpen om dette på jobb fordi arbeidsmengden og stresset ikke gjorde det bedre for meg. Jeg sa jeg har hatt det vanskelig og ikke følte meg bra, at jeg var sliten og trengte å ta det litt rolig. Det ble aldri tatt hensyn til.

I vår ble jeg sykemeldt. Da begynte arbeidagiver å ringe meg og klage på at de som var på jobb hadde alt for mye å gjøre, at alle var sure på meg..

Jeg lider nok at flink pike syndromet og ble bare enda mer deprimert. Følte meg så uendelig rotten som lå hjemme på sofaen.

Det er så ubehagelig at jeg må sende sykemeldingene i posten.

For to uker siden hadde legen min, sjefen min og jeg et dialogmøte. Vi ble enige om at jeg kom til å bli sykemeldt videre en stund fremover og skal konsentrere meg om terapi og å bli bedre. Foran legen er sjefen min så empatisk og forståelsesfull, og vi var alle innforståtte med at jeg blir borte en stund, og sjefen sa at jeg tar kontakt når jeg er klar for å jobbe igjen så vi kan ta et møte om tilrettelegging.

Men nå, to uker senere. Forrige sykemelding har gått ut og jeg har fått en u. Hver varer en mnd. Ettersom sjefen fikk beskjed om at jeg kom til å være en god arund, samt at hodet mitt er grøt til tider, så har jeg ikke tenkt på å ringe for å gi beskjed om forlengelsen av sykemeldingen.

Så her om dagen våkner jeg av at sjefen ringer og lurer på "hvor i helvete" jeg er. H*n hadde ikke fått beskjed om at jeg var sykemeldt videre så h*n hadde regnet med meg og ikke hatt vikaren min på jobb.. Nå skal h*n stoppe sykepengene mine og alt.

Jeg blir helt overgitt. Ok. Det var en miss å.ikke si fra at jeg var sykemeldt videre. Men det visste strengt tatt sjefen min. Og om det var uklart så er det jo lov å spørre også. Vet det er mitt ansvar å si fra, men hva med å tenke litt selv. Her er det ikke mye raushet og medmenneskelighet. Føler jeg går rett i kjelleren hver gang jeg har med sjefen å gjøre nå..

[Ugla i mosen]

Stor klem til deg, og god bedring! Vel, det er slik at jeg ser det som at du har gjort en feil, for arbeidsgiver skal alltid ha beskjed asap ved sykemeldinger og forlengelse av sykemelding.

[Gjest trist og lei]

Stor klem til deg, og god bedring! Vel, det er slik at jeg ser det som at du har gjort en feil, for arbeidsgiver skal alltid ha beskjed asap ved sykemeldinger og forlengelse av sykemelding.

Takk..

Jeg vet det var jeg som gjorde feil i utgangspunktet. Men burde ikke sjefen som har fått full innsikt i sykdomsforløpet, behandling og planene fremover bare kunne se gjennom fingrene eller være raus nok til å kunne spørre i stedet for å bare anta jeg kommer på jobb. Og skal be nav atoppe sykepengene mine..?

[vimsefrøken]

Det er ditt ansvar å gi beskjed til arbeidsgiver om forlengelse av sykemelding, og dette har arbeidsgiver krav på å vite samme dag du er borte. Men jeg syns nå også at han burde vist litt skjønn her, da han "visste" at du kom til å være sykemeldt lenger hvis dette var noe han ble orientert tydelig om i dialogmøte med legen. Mulig han har misforstått når du ikke ringte og bekreftet forlengelse av sykemelding, og trodde du kom tilbake på jobb. Så her har nok både du og sjefen ansvar mener jeg.

[Gjest Adriane]

Sjefen din oppfører seg definitivt ufint, det er helt klart. Men ja, du skulle ha gitt beskjed om at du var sykmeldt videre. Selv om dere satt i det dialogmøtet for to uker siden, og det der ble sagt at du kom til å bli sykmeldt en god stund til, så forholder sjefen seg til den informasjonen han får, eller ikke får.

På den annen side, burde sjefen din også tenkt at når han ikke hørte noe som helst, kunne han ikke vite verken fra eller til. Da kunne han også selv tatt en kjapp telefon, evt sendt en sms, og spurt om du har glemt å si i fra om ny sykmelding eller om du kommer tilbake.

Sånn jeg ser det, er et fullstendig mangel på kommunikasjon her mellom dere, og dere har begge ansvar for dette. Men sjefen din kunne godt oppføre seg mer medmenneskelig oppi det hele (selv om jeg også kan forstå hans frustrasjon).

Edit: ang sykepengene dine er ikke dette noe han kan stoppe; det må være noe han - idiotisk nok - har slengt ut av seg i frustrasjon. Så lenge du er sykmeldt, er det NAV som dekker sykepengene dine, ikke arbeidsgiveren (de dekker kun de første 14 dagene, etterpå er det NAV som betaler).

Endret 5. september 2013 av Adriane

[Gjest trist og lei]

At komunikasjonen er dårlig er det ingen tvil om. Der har jeg bare resignert. Har virkelig prøvd å være åpen og inkludere sjefen for at h*n skal forstå og kunne legge til rette så jeg kan være på jobb.

Før jeg ble sykemeldt fikk jeg bla ikke gå til psykolog i arbeidstiden fordi h*n mener at det er "noe forbanna tull" å snakke med psykologer.

Føler meg virkelig ikke tatt vare på av sjefen.

Kan jo nevne at LO involvert, fordi flere av de andre ansatte føler seg mobbet av h*n? Pg h*n baksnakker ansatte til de ansatte.

[AnonymBruker]

Selv om sjefen din virker lite forståelsesfull så er h*n nok i en presset situasjon selv. H*n har et ansvar for at "butikken" skal gå rundt og at bemanningen skal være tilstrekkelig. Nå skriver du ikke noe om hvor du jobber, hvor hektisk hverdagen på jobben pleier å være og hvor enkelt/vanskelig det å er få tak i vikarer. Er det travelt, så skjer det fort at ansatte begynner å klage over dårlig bemanning og kreve en løsning. Siden du sykemeldes måned for måned er det vanskelig for sjefen din å planlegge. Og når du glemmer å melde ifra at sykemeldingen din er forlenget, så er det forståelig at sjefen din mistet tålmodigheten.

Selv har jeg vært borte i en kolega som ble sykemeldt måned på måned pga depresjon. Hos oss er det ikke så lett å ta inn hvem som helst fra et vikarbyrå da det krever en del opplæring. Det resulterte i mye overtid for kolegene. Den sykemeldte ble ikke mer populær pga av sine FB oppdatering heller. H*n la ut bilder av maten h*n fikk servert på kafeer, steder h*n hadde vært på osv.

Anonymous poster hash: 1053e...314

[AnonymBruker]

Velkommen til klubben. Manger sjefer er som din. Blir arbeidstaker syk så lager de bråk. Jeg mista jobben tilslutt etter og ha vært sykmeldt lenge. Sjefen ville kun ha friske arbeidstakere som jobber for han, nyttet ikke at nav sa til han at sånn kan han ikke gjøre.

Anonymous poster hash: 2967a...2af

[Gjest Adriane]

Velkommen til klubben. Manger sjefer er som din. Blir arbeidstaker syk så lager de bråk. Jeg mista jobben tilslutt etter og ha vært sykmeldt lenge. Sjefen ville kun ha friske arbeidstakere som jobber for han, nyttet ikke at nav sa til han at sånn kan han ikke gjøre.

Anonymous poster hash: 2967a...2af

Da burde du jo gå til sak, for det er faktisk ikke lov til å sparke folk (kun) fordi de er mye syke.

[summerlilly]

Unnskyld at jeg sier det men du virker litt umoden og vil at andre skal ta anvar for deg.

Det er NAv som betaler sykepenger og arb.giveren ikke kan ta det fra deg.. litt rart at du ikke vet det etter at du har vært sykemeldt lenge.

Arb.giveren kan ikke nekte å gå deg til behandling, uansett hva han mener om psykologer. Det burde du og vite.

Det er ditt ansvar å gi beskjed om at du er sykemeldt videre uansett om sjefen vet om din sykdom.

Det er du som må ta vare på deg selv, og ikke forvente at sjefen skal gjøre det...

[Gjest trist og lei]

Selv om sjefen din virker lite forståelsesfull så er h*n nok i en presset situasjon selv. H*n har et ansvar for at "butikken" skal gå rundt og at bemanningen skal være tilstrekkelig. Nå skriver du ikke noe om hvor du jobber, hvor hektisk hverdagen på jobben pleier å være og hvor enkelt/vanskelig det å er få tak i vikarer. Er det travelt, så skjer det fort at ansatte begynner å klage over dårlig bemanning og kreve en løsning. Siden du sykemeldes måned for måned er det vanskelig for sjefen din å planlegge. Og når du glemmer å melde ifra at sykemeldingen din er forlenget, så er det forståelig at sjefen din mistet tålmodigheten.

Selv har jeg vært borte i en kolega som ble sykemeldt måned på måned pga depresjon. Hos oss er det ikke så lett å ta inn hvem som helst fra et vikarbyrå da det krever en del opplæring. Det resulterte i mye overtid for kolegene. Den sykemeldte ble ikke mer populær pga av sine FB oppdatering heller. H*n la ut bilder av maten h*n fikk servert på kafeer, steder h*n hadde vært på osv.

Anonymous poster hash: 1053e...314

Det er ikke problematisk i det hele tatt å få fatt i vikarer på jobben min.. Jobber som servitør og folk kommer og går. Sjefen har en stor bunke med åpne søknader liggende og det kommer alltid folk hvis det er behov. De fleste er ekstrahjelper og kommer på en times varsel. Jeg har vært fast ansatt i 8 år og har jobbet vettet av meg for stedet for slikk og ingen ting. Og når jeg går i grøfta er det bare kjeft å få.

[Gjest trist og lei]

Unnskyld at jeg sier det men du virker litt umoden og vil at andre skal ta anvar for deg.

Det er NAv som betaler sykepenger og arb.giveren ikke kan ta det fra deg.. litt rart at du ikke vet det etter at du har vært sykemeldt lenge.

Arb.giveren kan ikke nekte å gå deg til behandling, uansett hva han mener om psykologer. Det burde du og vite.

Det er ditt ansvar å gi beskjed om at du er sykemeldt videre uansett om sjefen vet om din sykdom.

Det er du som må ta vare på deg selv, og ikke forvente at sjefen skal gjøre det...

Hvordan kan du si jeg er umoden og forventer at andre skal ta ansvar. Har jo skrevet i hi at jeg vet det er mitt ansvar å få sagt i fra. Poenget med å skrive noe i det hele tatt var jo for å høre om det virkemig er greit at sjefen ringer og skjeller meg ut når h*n i utgangspunktet visste jeg ikke skulle tilbake på jobb.

Det er jo jeg som har dratt lasset frem til nå med å ta intiativ til møter og prøve å tilrettelegge. Har prøvd å involvere arbeidagiver og h*n bare fnyser av det jeg sliter med.

[Lemming]

Herregud.

Ja ok - du burde gitt beskjed om sykemeldingen. Men ærlig talt, dere hadde jo en muntlig avtale om at du skulle ta kontakt når du var klar for å komme tilbake på jobb? Da er det jo rart at arbeidsgiver går ut i fra at alt er i orden når sykemeldingen går ut, selv om han ikke har hørt noe fra deg...

Hvordan er det hos dere, er dere sånn IA-bedrift? (Inkluderende Arbeidsliv)

Jeg jobber i en IA-bedrift, og da er det arbeidsgiver som skal ta kontakt når det nærmer seg utgang av sykemelding for å høre hvordan det går, om man kommer tilbake i jobb, spørre om det kan legges til rette for enklere tilbakekomst osv...

Uansett så skal man IKKE skjelles ut fordi man er sykemeldt.

[Gjest trist og lei]

Herregud.

Ja ok - du burde gitt beskjed om sykemeldingen. Men ærlig talt, dere hadde jo en muntlig avtale om at du skulle ta kontakt når du var klar for å komme tilbake på jobb? Da er det jo rart at arbeidsgiver går ut i fra at alt er i orden når sykemeldingen går ut, selv om han ikke har hørt noe fra deg...

Hvordan er det hos dere, er dere sånn IA-bedrift? (Inkluderende Arbeidsliv)

Jeg jobber i en IA-bedrift, og da er det arbeidsgiver som skal ta kontakt når det nærmer seg utgang av sykemelding for å høre hvordan det går, om man kommer tilbake i jobb, spørre om det kan legges til rette for enklere tilbakekomst osv...

Uansett så skal man IKKE skjelles ut fordi man er sykemeldt.

My point exactly.. Vi hadde en avtale om at jeg tar kontakt når jeg var klar for å trappe opp eller jobbe under tilrettelagt arbeid. Trodde jo da h*n mente at frem til da så konsentrerer jeg meg om terapien og at h*n syntes det var unødvendig at jeg ringer for å gi beskjed om forlengelsen av sykemeldingen..

[Lemming]

Men nå vet du iallefall det til neste gang, om det blir flere forlengelser!

Imellomtiden - ikke tenk på det. Jobber klarer seg, ting går rundt. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er på jobb. I utgangspunktet har ikke arbeidsgiver engang krav på å vite hvorfor du er sykemeldt. Hans personlige mening om hvorvidt din tilstand er alvorlig eller ikke er jo helt irrellevant! Heldigvis er det ikke han som er legen din.

Du trenger ikke forholde deg til om han synes det er "bare tull" eller ikke. Fokuser heller på å bli bedre!

[Gjest Gjest]

Synes egentlig at mange med desse "plagene" burde gått på jobb, for å være helt ærlig.

Hva kan egentlig bli bedre ved å være hjemme og sulle seg inn i sin egen selvmedlidenhet?

Jeg har selv hatt noen heftige angstanfall (og det kommer ett og annet rett som det er nå også), men jeg må ærlig talt si at om jeg hadde lagt meg hjemme den gangen jeg fikk mitt første anfall, så hadde jeg nok ikke klart å bekjempe det så godt som jeg har gjort. Og etter hvert hadde det nok vært vanskelig og litt "skummelt" å gå på jobb.

Jeg synes ikke depresjon og angst er grunn til å være sykemeldt. Man kan umulig bli bedre av dette ved å bare gå hjemme og sulle.

Jeg synes du bør prøve å overvinne dette og komme deg i arbeid, ellers blir det bare enda verre å skulle prøve å gjøre det senere. Heller ikke forvent at du skal tas hensyn til og få mindre arbeidsmengde enn de andre. Halve Norges befolkning har en eller annen gang i livet både angst og depresjon, uten at alle nødvendigvis vises på dem, eller de sykemelder seg.

La sjefen din være klar over det og ha forståelse NÅR du får problemer, men ikke forvent at alle skal gå rundt og ta hensyn til deg hele tiden, det er faktisk ikke nødvendig. Ønsket ditt er vel at du skal fungere normalt etter hvert, og da må du bekjempe! Ikke la angsten styre livet ditt.

Og jada, jeg må innrømme at jeg kjenner flere med desse plagene som er sykemeldt eller ufør. Det rare er at de fungerer veldig godt i det sosiale liv; uteliv, cafeturer osv. Jada, jeg har hørt at de har gode dager også, men her snakker jeg om de som egentlig er de mest aktive og sosiale i nærmiljøet mitt, stort sett hele tiden.

Hvorfor i all verden skal man da ikke klare å gjøre en liten jobb, i hvert fall?

Ingen medlidenhet her, sorry. Får sikkert mye pepper nå, men skjønner veldig godt frustrasjonen til sjefen din og de andre ansatte.

Kom deg i arbeid, eller si opp så de kan ansette noen som faktisk kommer på jobb!

[Neket]

Ja, for gråtende servitører på jobb er sikkert bra for businessen?

Jeg fikk skriftlig advarsel pga noe lignende. Dvs, jeg fortalte sjefen jeg ble sykmeldt videre pr tlf, men da nybsykemelding ikke lå på pulten hans den dagen den forrige gikk ut, fikk jeg da advarselen presentert. Hurra.