Utro - bli for barnas skyld?

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd på forumet, begynte jeg å tenke på hva jeg ville gjort dersom mannen var utro... Lurer på om dere synes det er "akseptable" rammer.

Jeg er gravid, så dersom det skjer i nærmeste fremtid så kommer vi til å være i ferd me å bli / nettopp ha blitt foreldre.

Min mann er flink i huset, elsker barn, og er alt man kan ønske seg i en far (og også sexy og morsom og en flott partner). Han gleder seg utrolig til å bli far og jeg vil absolutt ikke ta fra ham muligheten til å være der for barnet sitt, selv om han skulle svikte meg.

Men: jeg har opplevd utroskap en gang før (forrige partner) og selv om vi forsøkte å gå videre sammen klarte jeg aldri å tenne på ham fysisk igjen, orket ikke å ha sex med ham,, og ga rimelig kjapt blaffen i at han begynte å ha sex med andre igjen etter en stund.

Jeg er altså rimelig sikker på at jeg og min mann fint kan fungere som "roommates" og foreldre, men at vi aldri vil bli "kjærester" igjen dersom han skulle være utro - eller iallefall at det vil ta år før vi kommer til lå få et sexliv igjen.

Bør man da gå inn for å ha et fortsatt samliv (uten sex eller evt. med elskere på hver sin kant) for barnets/barnas skyld, eller bryte med en gang?

Anonymous poster hash: a4f4e...f69

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde visst at utroskapen hadde ført til at jeg aldri ville hatt sex med han igjen, er jeg sikker på at det hadde blitt slutt.

Tror egentlig det hadde blitt slutt uansett, avhengig av med hvem, hvor, hvordan og hvorfor han var utro.

Anonymous poster hash: 73de0...bc7

[AnonymBruker]

Spør de som har erfart å leve med foreldre som har sluttet å være glad i hverandre. Jeg har aldri lest at barna syntes det var en fin oppvekst. Barn genser selv om de ikke kan sette ord på det før i voksen alder. Fra mitt ståsted så ville jeg aldri ha holdt på et forhold hvor trygghet og tillit og kjærlighet var fraværende.

Anonymous poster hash: d6da1...468