Jeg har det så vondt når jeg ikke er med kjæresten min

[AnonymBruker]

Hei! Klein tråd på vei... Jeg og kjæresten min har vært sammen i fire måneder. Den første måneden møttes vi bare i helger eller noen få dager i uken, men så ble det sommerferie og vi har nærmest flyttet inn til hverandre. De siste tre månedene har vi kanskje vært uten hverandre tre uker totalt. Oppsummert: Vi er MYE sammen.

Men nå er ferien over og vi begge har begynt å jobbe. Jeg jobber foreløpig sjelden, en-to ganger i uken, og kan lett pendle fra han til jobb og tilbake. Men så er det noen ganger (som nå) hvor det ikke passer at vi er hos hverandre. Vi så hverandre sist for to dager siden, og de dagene har vært mildt sagt helt forferdelige. Føler meg tom, meningsløs og hele verden virker kald og kynisk. Selv om jeg gjør de samme tingene som når jeg er med kjæresten min og holder meg litt aktiv (leser og går turer), så virker alt så annerledes. Jeg bare lengter etter han og bare venter og venter på tiden vi kan treffes igjen. Og det som ikke gjør det særlig bedre, er at kjæresten min er dårlig på å ta kontakt på meldinger etc. Så det blir stor kontrast fra tiden vi er sammen hele tiden og til dager som dette hvor jeg får noen få meldinger i løpet av dagen. Han er jo selvsagt opptatt selv med diverse, så skal ikke mase noe særlig jeg heller.

Jeg ser jo selv hvor avhengig jeg har blitt av han og at det IKKE er bra for meg! Jeg har jo knapt noe eget liv lenger og blir et vrak av å være uten han. Det bedrer seg litt når jeg får vært noen dager fra han, altså når jeg vender meg til dette, men savnet og sorgen er likevel alltid med meg.

Så det jeg så sårt søker er råd. Vurderer faktisk å gå til psykolog, men har ikke økonomi til det. Har snakket med kjæresten min om at jeg føler dette, men det er ikke så mye han får gjort. Føler meg i tillegg som en klengete og masete psykokjæreste, så jeg forteller han ikke nøyaktig HVOR mye jeg sliter med dette.

Siden det alltid er noen som spør, og selv om jeg kanskje ikke ser relevansen, så kan jeg nevne at vi er 20 og 22 år gamle.

Anonymous poster hash: 4e6a9...460

[Gjest pilldorf]

Du får lag en god middag til han da, og vise at du bryr deg om ham, så snur kanskje stemningen seg litt.

Altså, neste gang du ser han da. Frem til da får du vel ikke gjort noe som helst(?).

[AnonymBruker]

Du får lag en god middag til han da, og vise at du bryr deg om ham, så snur kanskje stemningen seg litt.

Altså, neste gang du ser han da. Frem til da får du vel ikke gjort noe som helst(?).

?

Tror du misforstod hva jeg mente

Anonymous poster hash: 4e6a9...460

[Gjest pilldorf]

?

Tror du misforstod hva jeg mente

Anonymous poster hash: 4e6a9...460

Vel. Eller så misforsto du meg. Enten eller.

Endret 4. september 2013 av pilldorf

[AnonymBruker]

Alltid sånt som skjer når folk får seg kjæreste. De blir for avhengig av den andre, og har ikke ett eget liv utenom .

Anonymous poster hash: 17887...5f4

[AnonymBruker]

Patetisk... tror ikke dette forholdet varer lenge.

Anonymous poster hash: ff805...1ba

[AnonymBruker]

Du burde nok lære å være litt mer selvstendig, sånn at ikke alt går i grus om det en gang skal ta slutt. Noen dager uten kjæresten burde vel alle klare. Jeg har avstandsforhold, og det kan gå alt fra en mnd til mer, før vi ser hverandre. Jeg synes faktisk det er godt å være alene noen ganger og. Vi gjør forskjellige ting. Begge jobber, trener, er med venner også videre.

Finn deg en hobby, gjør ting uten han, reis på shopping, så skal du se at det faktisk er litt gøy også. Nyt "fridagene", fordi du ser han jo igjen uansett.

Anonymous poster hash: 75b5d...a40

[AnonymBruker]

Dddddon't shit where you eat......

Anonymous poster hash: ef5f8...fa2

[Red-Ruby]

Hva tror du selv er grunnen til det?

Ta en skritt tilbake og prøv å se det store bilde. Har du hatt kjæreste før det har skjedd med? sliter du med ensomhet og sorg til vanlig?

Her gjelder det å bygge opp deg som menneske og utforske dine kvaliteter og ønsker i livet. Da kommer du til å nyte å være alene av og til. For et forhold hvor du er avhengig av han kommer til å ende dårlig for dere begge. Hva er du flink til, hva liker du å gjøre?

Jeg tror kanskje at det lureste er å finne en mellomting. Altså, faste rutiner. Jeg tror at du kunne hatt det OK hvis dere møtte hverandre kun i helgene,men at dere tok det aldri mer enn det. Kanskje ro ned litt?

Har du venner du kan være med når du ikke er med han?